Del 6 Israels angrep på BDS-bevegelsen

Israel og landets venner har gått til kraftige angrep på BDS-bevegelsen og kritiserer kampanjen for å fremme antisemittisme. Israels behov for å kneble kritiske, politiske ytringer øker i takt med deres sviktende omdømme som demokrati og rettsstat.

Etterretningsminister Yisrael Katz har argumentert for «sivil eliminering” av lederne for BDS-bevegelsen. Ingen vestlige regjeringer har protestert. Omar Barghouti, en av lederne, reagerer på opptrappingen av trusler fra Israel. Dette betyr faktisk oppfordring til drap. (AURDIP 6.3.16) Han påpekte også under sitt Norges-besøk i februar 2017 at BDS-aktivister angripes både med reiseforbud, spionasje, bestikkelser og lovverk.

Israels regjering bruker store penger på å bekjempe BDS-bevegelsen. I 2016 fikk Departementet for strategiske saker tildelt 32,8 mill. dollar for å bekjempe boikottbevegelsen, mens Utenriks­departementets bevilgning var på 10 mill. dollar, ifølge Haaretz 3.2.16. Strategi­departementet overfører deler av midlene til noen lands utenriksdepartementer og til sionistiske organisasjoner i utlandet som benyttes til PR-arbeid på universiteter og andre steder. (Haaretz 26.10.17).

I samme artikkel avdekket Haaretz at Israels regjering i all hemmelighet har engasjert det Chigago-baserte advokatfirmaet Sidley Austin, for å bekjempe BDS-aktivister i Europa, Nord-Amerika og andre steder. De skal gi juridiske råd og følge opp rettsaker. Sidley Austin er et av de største advokatfirmaene i USA, med 1 900 advokater og fire kontorer i Europa. En kontrakt med et annet advokatfirma fikk til slutt en samlet verdi på 925 millioner euro. Justis­departementet og Strategidepartementet har nektet å gi informasjon om hva slags aktiviteter dette er, men de  er karakterisert som «diplomatisk ekstremt følsomme». Israel ønsker ikke at det skal bli kjent at de finansierer slik virksomhet, fordi det kan oppfattes som at Israel blander seg inn i andre lands anliggender.

I desember 2017 meldte media at Knesset har godkjent en plan for å bekjempe BDS-bevegelsen verd 720 millioner dollar. Planen skal finansieres delvis av Israel og delvis av utenlandske organisasjoner og jødiske givere gjennom en privat organisasjon styrt av israelske tjenestemenn og utenlandske donorer.  Siden organisasjonen ikke er underlagt Utenriksdepartementet, vil den kunne agere raskere og mer fleksibelt siden den ikke trenger å ta hensyn til regjeringsbyråkratiet eller juridiske begrensninger. Organisasjonen skal organisere offentlige kampanjer, lobbyvirksomhet, solidaritetsbesøk i Israel for opinionsskapere, aktiviteter i sosiale medier og samarbeid med pro-Israel-organisasjoner globalt, med hovedvekt på Europa. Forward 31.12.17

NGO Monitor er en israelsk organisasjon som systematisk overvåker og motarbeider frivillige organisasjoner (NGO-er) som de mener er Israel-fiendtlige. I følge Human Right Watch (2009, sitert i engelsk Wikipedia) gjør NGO Monitor ingen egne feltundersøkelser, men fordømmer alle som kritiserer Israel. Amnesty, Det norske flyktningrådet og Goldstone-rapporten (2009 HSRC Report) er blant dem som har fått gjennomgå. NGO Monitor har også gått til angrep på det anerkjente medisinske tidsskriftet Lancet for deres mangeårige prosjekt om helsesituasjonen i Palestina, Lancet Palestine Health Alliance. NGO Monitor har flere ganger vist at de kan legge effektivt press på kommisjoner og redaksjoner som gir rom for Israel-kritiske eksperter og artikkelforfattere.

Flere land støtter Israels kamp mot BDS. Britiske myndigheter har varslet at de vil forby offentlige institusjoner å boikotte varer fra selskaper som støtter opp under okkupasjonen. Flere amerikanske delstater, Canada og Frankrike har vedtatt lover mot boikott på ulike nivåer.

Derimot har Sverige, Irland, Sveits og Nederland slått fast at det er legitimt og innenfor ytringsfriheten å oppfordre til boikott av Israel. Tunge organisasjoner som Amnesty International, Human Rights Watch og 352 europeiske menneskerettsorganisasjoner, kirkegrupper, fagforeninger og politiske partier har forsvart retten til BDS og tatt avstand fra Israels angrep på ytrings- og organisasjonsfriheten.

Israels boikottlov rammer ytringsfriheten

I 2011 vedtok parlamentet i Israel, Knesset, The Law of Boycott (boikottloven) etter sterke protester fra israelske menneskerettighetsorganisasjoner (The Guardian 11.7.2011). Loven  rammer organisasjoner og enkeltpersoner, både i og utenfor Israel, som oppfordrer til økonomisk, kulturell og akademisk boikott av Israel eller koloniene på Vestbredden. Loven hjemler straffereaksjoner som bøter, og innreisenekt til Israel.

Artisten Lorde kansellerte en planlagt opptreden i Tel Aviv til sommeren, etter at to aktivister fra New Zealand I et åpent brev oppfordret henne til å tenke seg om. Tre israelske tenåringer som hadde kjøpt billetter til konserten, har nå gått til rettssak og krever rundt 13 200 dollar i erstatning – ikke fra Lorde, men fra aktivistene Nadia Abu-Shanab and Justine Sachs. New York Times 31.1.2018.

De som nektes innreise til Israel mister også muligheten til å besøke Palestina, siden Israel også kontrollerer grenseovergangen fra Jordan til Vestbredden. Dette er mot folkeretten siden israelsk lov ikke gjelder i okkuperte områder.  I mars 2017 vedtok Israels parlament Knesset et tillegg til innreiseloven – The Law of Entry. Lovtillegget innebærer at det er forbudt å gi visum eller oppholdstillatelse til utenlandske statsborgere som oppfordrer til BDS (Washington Post 7.3.17). Loven er sterkt kritisert både innenfor og utenfor Israel fordi den rammer ytringsfriheten og organisasjoner og personer som kritiserer Israel for brudd på folkeretten. Loven blokkerer også kontakt og samarbeid med palestinerne.

I juli 2016 vedtok Knesset en ny lov som krever at menneskerettighetsgrupper som mottar mer enn halvparten av sin finansiering fra utlandet – inkludert fra europeiske regjeringer – må vise dette tydelig i all kontakt med det offentlige, i aviser, på TV, plakater og internett. Kritikere mener loven vil ramme et par dusin venstreorienterte grupper som arbeider for palestinernes rettigheter, mens høyreorienterte NGO’er som støtter bosettingene ikke vil bli avkrevd å offentliggjøre sine ofte lite transparente, utenlandske finansieringskilder (The Guardian 12.7.16).

I et opprop i februar 2017 forsvarte 57 norske organisasjoner retten til å drive BDS-aktiviteter og til å kjempe for menneskerettighetene og folkeretten med fredelige midler.[1] LO-leder Hans-Christian Gabrielsen  uttrykte uro for at loven ville ramme kontakten med palestinske fagforeninger, mens generalsekretæren i Mellomkirkelig Råd sa dette til Vårt Land den 7. mars: «Det er ganske alvorlig at loven også rammer de som handler i tråd med internasjonal lov og tar til orde for boikott av varer fra bosettingene».

[1] Stopp Israels angrep på BDS-bevegelsen og kriminalisering av menneskerettighetsaktivister, 18.2.2017 http://palestinakomiteen.no/wp-content/uploads/2017/02/Stopp-Israels-angrep-paa-BDS-bevegelsen-og-kriminalisering-av-menneskerettighetsaktivister-3.pdf