Del 8 Kilder og ressurser

Bakgrunnslitteratur

Butenschøn, Nils: Midtøsten. Imperiefall, statsutvikling, kriger. Universitetsforlaget 2008.

Butenschøn, Nils: Drømmen om Israel. Historiske og ideologiske forutsetninger for staten Israel. Universitetsforlaget 1984.

Farlige forbindelser II, Norske bånd til den israelske okkupasjonen. Fagforbundet og Norsk Folkehjelp 2016.

Lysestøl, Peder Martin: Israel. Bak muren av myter og propaganda. Forlaget Manifest 2016.

Lysestøl, Peder Martin: Palestinerne. Historie og frigjøringskamp. Tidsskriftet Rødt 2009.

Natan, Susan: Et annat Israel. Ordfront 2007. Originalen er på engelsk:

Natan, Susan: The other side of Israel. My journey across the Jewish-Arab Divide. Harper Perennial 2006

Pappe, Ilan: Out of the frame. The struggle for academic freedom in Israel. Pluto Press 2010.

Pappe, Ilan: Ti myter om Israel. Solum, 2017.

Said, Edward: From Oslo to Iraq. New York. Pantheon Books 2004.

The Case for Sanctions against Israel. Ed. Andrea Lim. Verso 2012.

Tveit, Odd Karsten: Nederlaget. Cappelen 1985.

Tveit, Odd Karsten: Krig & diplomati. Oslo-Jerusalem 1978 – 96. Aschehoug 2005.

Waage, Hilde Henriksen: Konflikt og stormaktspolitikk i Midtøsten. Cappelen Damm Akademisk 2013.

Wold, Sidsel: Landet som lovet alt: Min israelske reise. Spartacus 2015.

Kilder på nett

SECOND CLASS  Discrimination Against Palestinian Arab Children in Israel’s Schools, Human Rights Watch 2001  https://www.hrw.org/reports/2001/israel2/

Oppropet for akademisk og kulturell boikott 2010 https://www.ipetitions.com/petition/akulbi/

Rødt kort til Israel, Palestinakomiteen 2013, red. Ebba Wergeland. 40 sider
http://palestinakomiteen.no/wp-content/uploads/2014/07/Fotballhefte-Mahmoud-Sarsak-og-palestinsk-fotball-2013-trykk2.pdf

American Anthropological Association, rapport oktober 2015 http://www.americananthro.org/ParticipateAndAdvocate/CommitteeDetail.aspx?ItemNumber=2247

Palestinian Universities under Occupation. 2015. AURDIP http://aurdip.fr/palestinian-universities-under.html?lang=fr

Teatertankens underskriftskampanje, januar 2015: NATIONALTHEATRET, AVBRYT SAMARBEIDET MED ISRAELS NASJONALTEATER NÅ! http://www.underskrift.no/vis/5192

Nationaltheatret beklager: «The National Theatre of Norway´s official apology for the cooperation with Habima». (YouTube 22.9.16). https://www.youtube.com/watch?v=Bh8XajrrSVc

AKULBIs opprop mot universitetssamarbeid med Israel om petroleumsteknologi, juni 2016 http://www.ipetitions.com/petition/opprop-mot-norsk-israelsk-oljesamarbeid-i-akademia

«Det israelske gasseventyret og Norge som den gode fe: Hvorfor Norge bør si nei til å støtte Israel med gassutvinning» av Peder Martin Lysestøl (pdf 16 sider). AKULBI og Palestinakomiteen 2016. http://palestinakomiteen.no/wp-content/uploads/2016/09/Gasseventyret_nett-1-1.pdf

The Case for the Cultural Boycott of Israel,  Artists for Palestine UK 2013, 64 s. https://artistsforpalestine.org.uk/publications/

Rapporten Occupied Palestinian Territory: Humanitarian facts and figures, OCHA 2017, side 10. https://www.ochaopt.org/sites/default/files/factsheet_booklet_final_21_12_2017.pdf

FN-sambandet: Sammenlign verdens land https://www.fn.no/Land/Sammenlign-land?country1=884&country2=253

Brev til artister og organisasjoner – eksempler

Her er et utvalg som dekker litteratur, musikk og idrett. Vi har også tatt kontakt uformelt med flere artister.

 


 

Til styret i Norges Fotballforbund                                                           Bø i Telemark og Oslo, 03.05.17

ved/ Terje Svendsen

Godtar NFF Israels brudd på FIFAs vedtekter?

FIFA-kongressen skal ta opp saken om Israels brudd på FIFAs vedtekter på kongressen 11.mai. Det handler om syv fotballklubber som spiller i Israels offisielle serie til tross for at de er lokalisert i de folkerettsstridige bosettingene på okkupert palestinsk område. Menneskerettighetsorganisasjoner som bl. a. Human Rights Watch har klart gitt uttrykk for sin bekymring og viser til at en slik praksis bryter med FIFAs vedtekter.

FNs spesialrådgiver for idrett, utvikling og fred, Wilfried Lemke, ber FIFA i brev av oktober 2016 om å løse saken i tråd med FIFAs vedtekter og FNs resolusjoner i sikkerhetsrådet.

I resolusjon 2334 gjentok FNs sikkerhetsråd i desember 2016 at opprettelse av israelske bosettinger på okkupert område har ingen legitimitet og forstås som et åpenbart brudd på internasjonal lov (folkeretten).

FIFA og NFF har selv en juridisk forpliktelse til ikke å bidra til slike brudd. Utviklingen av FIFAs egen menneskerettighetspolitikk har dannet en viktig del av organisasjonens fundament. Vedtektenes §3 sier at «FIFA er forpliktet til å respektere alle internasjonale anerkjente menneskerettigheter og skal tilstrebe å beskytte disse rettighetene”. Vedtektene sier videre at «Medlemmer og deres klubber kan ikke spille på et annet medlems territorium uten godkjenning fra sistnevnte». Det palestinske fotballforbundet har bedt FIFA påse at deres rettigheter som nasjonalt medlem respekteres og at praksisen til det israelske forbundet må avvises som illegitim.

Vi regner derfor med at FIFA vil stå ved sine hederlige målsetninger i praksis. Men vi vet også godt hvordan mektige politiske aktører forsøker å dempe eller avvise vedtektbaserte krav om rettferdighet. Det vil derfor være tragisk for FIFAs omdømme om egne prinsipper faller ved første anledning, og på samme måte trist om ikke NFF vurderer saken i lys av sitt eget omdømme når det gjelder å verne om svake parters vedtektsfestete rett.

Vi oppfordrer NFF, som medlem av FIFA, å bidra til at det israelske fotballforbundet ikke lenger kan inkludere de syv klubbene i den israelske serien. I fall klubber fra de ulovlige bosettingene får spille, finnes ikke noe alternativ til å suspendere Israel fra FIFA.

Vil NFF forholde seg nøytralt? Det er alltid det enkleste, men samtidig et håndslag til Israels brudd på folkeretten. Det er slett ikke nøytralt. Det er å vise feighet i en internasjonal sak av stor symbolsk og praktisk betydning. Er menneskerettigheter noe avleggs for NFF?  Vil Norges Fotballforbund forsvare folkeretten og FIFAs vedtekter, eller støtte dem som bryter disse?

Gerd von der Lippe og Øystein Grønning

 


 

Åpent brev til bandet RADIOHEAD før planlagt konsert I Tele Aviv i juli 2017.[1] Konserten ble holdt og Thom Yorke gikk aktivt ut mot boikotten.

London, April 24th  2017

Dear Thom Yorke, Jonny Greenwood, Colin Greenwood, Ed O’Brien and Philip Selway,

You’re listed to play Tel Aviv in July this year.

We’d like to ask you to think again – because by playing in Israel you’ll be playing in a state where, UN rapporteurs say, ‘a system of apartheid has been imposed on the Palestinian people’.

We understand you’ve been approached already by Palestinian campaigners. They’ve asked you to respect their call for a cultural boycott of Israel, and you’ve turned them down.   Since Radiohead campaigns for freedom for the Tibetans, we’re wondering why you’d turn down a request to stand up for another people under foreign occupation. And since Radiohead fronted a gig for the 50th anniversary of the Universal Declaration of Human Rights, we’re wondering why you’d ignore a call to stand against the denial of those rights when it comes to the Palestinians.

Radiohead once issued a statement saying: ‘Without the work of organisations like Amnesty International, the Universal Declaration would be mere rhetoric’.   You’ve clearly read Amnesty’s reports, so you’ll know that Israel denies freedom to the Palestinians under occupation, who can’t live where they want, can’t travel as they please, who get detained (and often tortured) without charge or trial, and can’t even use Facebook without surveillance, censorship and arrest.

In asking you not to perform in Israel, Palestinians have appealed to you to take one small step to help pressure Israel to end its violation of basic rights and international law. Surely if making a stand against the politics of division, of discrimination and of hate means anything at all, it means standing against it everywhere – and that has to include what happens to Palestinians every day.   Otherwise the rest is, to use your words, ‘mere rhetoric’.

You may think that sharing the bill with Israeli musicians Dudu Tassa & the Kuwaitis, who play Jewish-Arabic music, will make everything OK.   It won’t, any more than ‘mixed’ performances in South Africa brought closer the end of the apartheid regime.  Please do what artists did in South Africa’s era of oppression: stay away, until apartheid is over.

Yours,

Tunde Adebimpe, musician, TV on the Radio
Conrad Atkinson, artist
Richard Barrett, composer
David Calder, actor
Julie Christie, actor
Selma Dabbagh, writer
William Dalrymple, historian, writer and broadcaster
April De Angelis, playwright
Shane Dempsey, theatre director
Laurence Dreyfus, musician and director, Phantasm Viol Consort
Geoff Dyer, writer
Eve Ensler, playwright
Bella Freud, fashion designer
Douglas Hart, musician and director
Charles Hayward, musician
Remi Kanazi, performance poet
Peter Kennard, artist
Peter Kosminsky, writer/director/producer
Hari Kunzru, writer
Paul Laverty, screenwriter
Mike Leigh, writer/director
Ken Loach, director
Lowkey, musician
Miriam Margolyes, actor
Kika Markham, actor
Elli Medeiros, musician
Pauline Melville, writer and actor
Roger Michell, director
China Miéville, writer
Thurston Moore, musician
Maxine Peake, actor
Dave Randall, musician
Ian Rickson, director
Michael Rosen, writer and broadcaster
Alexei Sayle, comedian and writer
James Schamus, screenwriter, director and producer
Nick Seymour, musician, Crowded House
Adrian Sherwood, record producer
Juliet Stevenson, actor
Ricky Tomlinson, actor
Desmond Tutu, Archbishop Emeritus of Cape Town, South Africa
Alice Walker, writer
Harriet Walter, actor
Roger Waters, musician
Susan Wooldridge, actor and author
Robert Wyatt, musician
Young Fathers, musicians

Statements by Thurston Moore, Robert Wyatt, Ken Loach, Peter Kosminsky: Se

[1] https://artistsforpalestine.org.uk/2017/04/23/an-open-letter-to-radiohead/

 


 

ÅPENT BREV

Til Karl Ove Knausgård                                                                                          Oslo, 16. oktober 2017

Det gjelder å samle viljen til forandring. Det gjelder å ikke se ned.

Takk for din flotte appell under den store Vendepunktdemonstrasjonen til Klimaaksjonen 2. september i Oslo! Med få ord oppsummerte du det eneste som kan forandre verden og oss.

«Det gjelder å samle viljen til forandring – viljen i meg, i deg og i oss alle. Det gjelder å ikke se ned når de vanskelige spørsmålene dukker opp.»

Vi tror du rører ved noe grunnleggende i måten å se verden på i appellen du holdt, derfor tar vi deg på ordet.

-Jeg er tilhenger av kulturelle møter mellom mennesker. Mens kulturen fokuserer på det komplekse og sammensatte, vil politikken ha det enkelt, sa du tidligere i år etter å ha mottatt Israels litterære pris «Jerusalem Prize for the Freedom of the Individual in Society».

I appellen sa du:
«Verden er enkel og forutsigbar.
Gjør vi det ene, skjer det andre»

Israel bruker kunst til å dekke over militærmakt og okkupasjon.

Jerusalem Prize dekker over folkerettsbrudd og det som en FN-rapport i år karakteriserer som apartheid. Prisen dekker over palestinernes ødelagte liv og framtid.

I appellen sa du:
«Verden er enkel og forutsigbar,
men virkeligheten er det ikke».

Det palestinske sivilsamfunnet ber oss boikotte Israels kulturoffensiv. Det er den eneste virksomme motstandsformen de ennå kan bruke. De velger ikke-vold mot Israels vold.

Ved å si nei til Jerusalem Prize velger du palestinerne framfor Israel og ikke omvendt, de okkuperte framfor okkupanten, ikke omvendt, menneskerettigheter framfor folkerettsbrudd, ikke omvendt. Du bidrar til å få slutt på okkupasjon og kolonisering, ikke omvendt.

I mer enn tjue år etter Osloavtalen har dialogen tjent til å styrke okkupasjonen, koloniseringen, fordrivelsen. Israel har skamløst utnyttet vår naivitet og vår innbitte tro på ”dialog”. Nå gjenstår bare boikott som en forståelig dialogform.

I appellen sa du:
«Jeg vil ikke konfronteres med det forferdelige, jeg later som det ikke finnes, jeg ser ned.
Hvorfor gjør jeg det? Jeg ser ned fordi jeg føler meg maktesløs».

Karl Ove Knausgård, er du virkelig maktesløs?

– Jeg er en sterk motstander av kulturell boikott, uten at jeg dermed nødvendigvis støtter staten Israel, sa du også i intervjuet etter Jerusalem Prize.

Å støtte palestinernes bønn om boikott er ikke til hinder for dialog, verken med israelere eller palestinere. Kulturboikotten gjelder staten Israels institusjoner og de offisielle utslagene. Boikotten gjelder ikke enkeltpersoner. Tvert imot oppfordrer vi til å samarbeide med og støtte organisasjoner og enkeltpersoner i Israel, inkludert forskere, studenter, kunstnere og kulturarbeidere som vender seg mot okkupasjon, apartheidpolitikk og menneskerettsbrudd.

I appellen sa du: «Systemet er oss. Samfunnet er du og jeg. Makten er vår.»

Kunne du tenke deg å returnere Jerusalem Prize for the Freedom of the Individual in Society?

Øystein Grønning og Kirsti Aarseth

AKULBI – Akademisk og kulturell boikott av staten Israel – akulbi.no

 

Oversiktskart

Til venstre: Gaza, Vestbredden og Jerusalem (annektert). Kilde: OCHA 2017, side 2.

Til høyre: Palestinsk-kontrollert land i 1946, FNs delingsplan i 1947 der Jerusalem administreres av FN, okkupasjonen i 1967 og situasjonen i dag. Kilde: http://ifamericaknew.org/images/FourMaps2.png

Flere kart finnes her:
B’Tselem https://www.btselem.org/maps
United Nations office for the Coordination of Humanitarian Affairs in the occupied Palestinian Territory (OCHA), https://www.ochaopt.org/maps
Kart over reiserestriksjoner på Vestbredden, 2014

Rapporten Occupied Palestinian Territoy: Humanitarian facts and figures, OCHA 2017 https://www.ochaopt.org/sites/default/files/factsheet_booklet_final_21_12_2017.pdf

Fakta på bakken

Israel

Israel har 8, 3 millioner innbyggere og et totalareal på 22 079 km2, et areal 3,67 ganger større enn okkupert Palestina. Den jødiske befolkningen utgjør ca 75 %, palestinerne 20 % og andre 5 %.

Den jødiske befolkningen ble mer enn tidoblet under britisk kontroll, fra rundt 56 000 i 1917 til ca. 650 000 i 1948. Jødene utgjorde da omtrent 1/3 av Palestinas samlede befolkning. [1]

Okkuperte Palestina

5,17 millioner palestinere bor på til sammen 6 090 km2.

  • Vestbredden:                                   2 970 000 bor på 5 655 km2
  • Gazastripen:                                     1 880 000 bor på 365 km2
  • Øst-Jerusalem (annektert):            320 000 bor på 70 km2

Israelske kolonier

Det bor nesten 600 000 bosettere på Vestbredden og 212 000 i Øst-Jerusalem, fordelt på 250 kolonier og utposter (uregistrerte kolonier).[2]

Beslagleggelsen av land for å etablere og utvide koloniene har fratatt palestinere eiendom og jord for å kunne opprettholde levebrødet. På noen områder har dette også påvirket palestinernes tilgang til vannkilder som brukes til husholdning, vanning og husdyr. Tapet av land og vannressurser har økt behovet for humanitær bistand.

Mange av restriksjonene som hindrer fri ferdsel for palestinerne, er innført for å beskytte israelske kolonier. Israel rettferdiggjør også byggingen av muren på palestinsk land med at bosettingene ikke skal utsettes for angrep fra palestinerne. Selv om koloniene er i strid med folkeretten, fortsetter utbyggingen både på Vestbredden og i Øst-Jerusalem.

Flyktninger

I 2015 hadde UNRWA (The United Nations Relief and Works Agency for Palestine Refugees) registrert 5 493 115 flyktninger i Midtøsten.  De fordelte seg slik: [3]

  • Vestbredden:                      925 191
  • Gazastripen:                      1 328 351
  • Libanon:                                 488 213
  • Syria:                                    2 187 286

Nær 44 % av den palestinske befolkningen er flyktninger og 50% av dem er under 18 år.

På verdensbasis er det 12,1 millioner flyktninger.

Muren

I 2002 besluttet israelske myndigheter å bygge muren. I 2004 uttalte Den internasjonale domstolen i Haag at byggingen av muren er brudd på FN-pakten, Haagkonvensjonen og Den fjerde Genèvekonvensjonen.[4]

Omlag 85 % av den 712 kilometer lange muren går inn i Vestbredden i stedet for langs «Green Line», dvs. grensen mot Jordan fra 1949. Muren skiller palestinerne fra palestinerne, har redusert levebrødet til tusenvis av palestinske bønder og svekket tilgangen til andre arbeidsplasser og viktige tjenester, som ambulanser og brannvesen. Når muren er ferdigbygget, må de fleste palestinske bøndene skaffe seg spesielle tillatelser for å få tilgang til jorda si.[5]

Riving og konfiskering av eiendom

Som kollektiv straff er husriving et av de mest ekstreme tiltakene som Israel har iverksatt siden okkupasjonen i 1967. Hundrevis av hus er revet og tusenvis av palestinerne er blitt hjemløse.

Israels plan- og byggepolitikk på tar sikte på å hindre palestinsk utvikling og å drive ut palestinere av landet. Husødeleggelse er en administrativ prosedyre. Det utføres uten rettergang og uten krav om å fremlegge bevis, i henhold til regel 119 i British Emergency Defense Regulations fra 1945. Etter at nedrivningsordren er levert, har familien 48 timer til å appellere til militærkommandøren.[6]

I 2016 var det over 12 500 rivningsordrer på palestinsk eiendom i område C. Mer enn 70 % av lokalsamfunnene er ikke koblet til vannverk og er avhengig av tankvann til store kostnader. 46 palestinske beduinsamfunn som huser 8 000 palestinere, de fleste flyktninger, har fått flytteordre fra de israelske myndighetene. Nesten 30% av C-området er utpekt til skytesoner for israelsk militær trening, der adgang er forbudt. Disse områdene er hjem for over 6 200 palestinerne som står i fare for å bli kastet ut.[7]

Drap, arrestasjoner, fengsling og bruk av administrativ forvaring

Mellom 750 000 – 800 000 palestinske menn, kvinner og barn har vært arrestert siden 1967.[8] Barn helt ned til 10-års alderen har vært rettsforfulgt i israelske militærdomstoler. Omtrent 800 – 1 000 barn blir arrestert hvert år og fengsles som oftest på grunn av steinkasting. Omtrent halvparten av alle internerte barn blir arrestert om natten og rapporterer seinere om fysiske og psykiske overgrep under arrestasjon, overføring og forhør. Omtrent 50 % av de palestinske barna blir holdt i fengsler i Israel i strid med artikkel 76 i den fjerde Genève-konvensjonen.

Statistikk per 31. desember 2017 (OCHA 2017, side 16):

  • 6 154 politiske fanger sitter i israelske fengsler
  • 453 er arrestert uten lov og dom
  • 59 av disse er kvinner
  • 311 av disse er barn og ungdom

Vold fra bosetterne og andre israelske sivile mot palestinerne har lenge vært en del av dagliglivet under okkupasjonen på Vestbredden. Disse handlingene omfatter alt fra blokkering av veier, kasting av stein på biler og hus, raiding av landsbyer og jordbruksmark, brenning av jord og olivenlunder og ødeleggelser av avlinger og eiendom, til fysiske angrep, kasting av Molotov-cocktailer eller ildspåsettelser.[9]

Kontrollposter, veisperringer og andre bevegelseshindringer

Ved utgangen av 2016 var det 572 faste bevegelseshindringer: 44 permanent bemannede kontrollposter, 52 delvis bemannede kontrollposter og 376 veisperringer. Kontrollposter og gjerder dirigerer palestinerne fra bosetterveiene til annenrangs og lengre veistrekninger. Over 400 kilometer av veiene på Vestbredden er forbeholdt israelske bosettere. I tillegg kommer militære veier og veier i bosettinger. Under henvisning til sikkerhet, er det forbudt eller svært begrenset mulighet til å bruke palestinske kjøretøyer der. Om lag 88 000 palestinerne som bor i 23 landsbyer, blir tvunget til å bruke omkjøringer som er to til fem ganger lengre enn den direkte ruten for å komme til nærmeste by eller servicesenter. (OCHA 2017 side 10-11 med kart).

Beduiner

I 2017 stod 7 500 palestinske beduiner og gjetere i 46 samfunn på Vestbredden som stod for å bli tvangsflyttet på grunn Israels sentraladministrasjons (ICA) planer for området. I 2014 offentliggjorde ICA planer for opprettelsen av en ny by nær Jeriko for å overføre noen av disse samfunnene. Samme år ødela eller konfiskerte ICA ca. 70 eiendommer i minst 10 av disse samfunnene. (OCHA 2017, s. 17-18 med kart).

Øst-Jerusalem

Omlag 320 000 palestinere bor i Øst-Jerusalem. I tillegg kommer 212 000 israelske bosettere som bor i bosettinger som er bygd og utvidet siden 1967, i strid med folkeretten. Siden 1967 har over 14 500 palestinerne fått botillatelsen i Jerusalem tilbakekalt av israelske myndigheter. Omtrent 4,5 millioner palestinere fra resten av okkupert, palestinsk territorium kan ikke komme inn i byen uten israelsk tillatelse, som er vanskelig å oppnå. De som får tillatelse kan bare bruke tre av de 13 kontrollpostene langs muren.

Tusenvis av palestinske innbyggere i Øst-Jerusalem er fysisk skilt fra bysentrum slik at de må krysse overfylte kontrollposter for å få rettmessig tilgang til helsetilbud, utdanning og andre tjenester. 35 % av jorda i Øst-Jerusalem er konfiskert for israelsk bosetting mens bare 13 % av Øst-Jerusalem er avsatt for palestinsk bygging. Minst en tredjedel av alle palestinske hjem i Øst-Jerusalem mangler israelsk byggetillatelse, som er vanskelig å oppnå. Det setter over 100 000 innbyggere i fare for å bli fordrevet. Siden 2000 har de israelske myndighetene revet rundt 1 400 hus og andre strukturer i Øst-Jerusalem. (OCHA 2017, s. 14-15).

Gazastripen

I juni 2007, etter at Hamas overtok kontrollen, iverksatte Israel en land-, sjø- og luftblokade av Gaza. I praksis betyr dette at over 1,8 millioner mennesker, halvparten av dem barn, er kollektivt straffet av Israel. Siden 2009 har Israel invadert og bombet Gazastripen tre ganger (desember 2008-januar 2009; i november 2012; og i juni-august 2014). Under krigen i 2014 ble over 2 200 drept og 10 000 skadd. 110 000 bygninger ble ødelagt eller skadet og over 100 000 ble gjort hjemløse.

Den humanitære situasjonen er katastrofal. FN har uttalt at Gazastripen vil være ulevelig innen 2020 med dagens utvikling. Sikkerhetsrådet har krevd at Israel må heve blokaden (resolusjon 1850). 38 % av søknadene om medisinsk behandling i Israel er avslått eller utsatt slik at pasientene mistet timen. Fiskere har kun tilgang til 40 % av fiskefeltene som ble tildelt for dette formålet i Oslo-avtalene. Restriksjoner på import av byggematerialer og mangel på finansiering har forsinket gjenoppbyggingen og reparasjon av ødelagte hus. Leveforholdene til tusenvis av familier øker behovet for humanitær innsats for å takle matmangel, vold og psykiske traumer. Om lag 225 000 barn har behov for psykososial støtte.

I 2017 var arbeidsledigheten 46,6 %, blant ungdom var ledigheten 64,9 % og for kvinner 71 %. 47 % av husholdningene lider av matmangel. 97 % av vannet er uegnet til konsum. Siden juni 2017 mottar husholdninger og tjenesteleverandører mellom fire og seks timer av strøm per dag. Mer enn 70 % av befolkningen mottar en form for internasjonal bistand der hoveddelen utgjør mathjelp. (OCHA 2017, side 4-9).

 

Naji Al-Ali: Handala, palestinsk flyktningebarn.

Mellom 1975 og 1987 skapte Al-Ali karikaturer som beskriver palestinske flyktningers nød. Handala er fortsatt et sterkt symbol på palestinernes kamp for rettferdighet og selvstyre.  http://www.handala.org/handala

 

 

[1] FN-sambandet: Sammenlign verdens land https://www.fn.no/Land/Sammenlign-land?country1=884&country2=253
[2] Halvårsapport juli 2017 utgitt av Den norske ambassaden i Tel Aviv.
[3] UNRWA: Palestine refugees https://www.unrwa.org/palestine-refugees
[4] B’Tseelem: The separation barrier. 11.11.17.https://www.btselem.org/separation_barrier
[5] Rapporten Occupied Palestinian Territory: Humanitarian facts and figures, OCHA 2017, side 10. https://www.ochaopt.org/sites/default/files/factsheet_booklet_final_21_12_2017.pdf
[6] Planning policy in the West Bank, B’Tselem 11.11.17  https://www.btselem.org/planning_and_building
[7] The Separation Barrier, B’Tselem 11.11.17 https://www.btselem.org/separation_barrier
[8] Military Court Watch,  ANNUAL REPORT –  2016/17 http://www.militarycourtwatch.org/files/server/MCW%20ANNUAL%20REPORT%20-%202016%20(FINAL)(1).pdf
[9] Increase in settler violence during the first half of 2017, OCHA 5.8.17 https://www.ochaopt.org/content/increase-settler-violence-during-first-half-2017