Del 1 Hva innebærer akademisk og kulturell boikott av staten Israel?

I 2004 lanserte 50 palestinske organisasjoner et opprop om å boikotte israelske akademiske og kulturelle institusjoner¹. The Palestinian Campaign for the Academic and Cultural Boycott of Israel (PACBI) ble da stiftet.

Vi, palestinske akademikere og intellektuelle, oppfordrer våre kolleger i det internasjonale samfunnet til å boikotte alle israelske akademiske og kulturelle institusjoner fullstendig og konsekvent, som et bidrag til kampen for å gjøre slutt på Israels okkupasjon, kolonisering og apartheidstyre.

Utdrag fra de palestinske organisasjonenes oppfordring til boikott (2004)

Denne palestinske kampanjen har etter hvert fått bred internasjonal oppslutning. I 2009 startet USACBI, den amerikanske kampanjen, og israelske Boycott from Within. BRICUP, den britiske kampanjen, gikk fra å støtte palestinske universiteter til å ta standpunkt for boikott. Året ett er kom kampanjer i Norge, India og Sør-Afrika. Kort tid etter kom Sverige, Canada, Irland, Frankrike, Italia og Spania. Kjente akademikere, forfattere og kunstnere fulgte opp.

I Norge ble oppfordringen om akademisk og kulturell boikott av staten Israel s universiteter, forskningsinstitusjoner og kunst- og kulturinstitusjoner reist i et felles opprop fra akademikere, kunstnere og idrettsfolk i 2010. AKULBI – Samordningskomiteen for akademisk og kulturell boikott av staten Israel – ble etablert for å følge opp dette oppropet. En viktig del av begrunnelsen var at israelske universiteter, forskningsmiljøer og kulturelle institusjoner spiller en nøkkelrolle i okkupasjonsstaten, og at utstrakt samarbeid mellom staten Israel og Vesten på disse feltene har bidratt til å legitimere undertrykkelsespolitikken. Dermed framstår okkupasjonen som en normal tilstand.

Oppropet er tilgjengelig her. I tillegg til de første 100 initiativtakerne har nå nær 1 400 signert oppropet.

Fra oppropet

Om dialog og boikott

«Vi ønsker ikke å bryte dialogen, men å ta ansvar og forklare våre kolleger hvorfor vi mener Israels behandling av palestinerne er uakseptabel. Framtida for både palestinere og israelere er avhengig av at okkupasjonspolitikken tar slutt, og at grunnleggende menneskerettigheter sikres for alle som bor i området. Dette tror vi ikke vil komme uten press utenfra.»

Hva boikotten går ut på

«Vi oppfordrer alle kulturarbeidere og kunstnere, ansatte og studenter ved norske universiteter og høgskoler, samt ansatte ved forskningsinstitutter og kulturelle institusjoner til å avstå fra:

  • Forsknings- og kultursamarbeid med staten Israels universiteter, forskningsinstitusjoner, kunst- og kulturinstitusjoner, og med representanter for disse institusjonene.
  • Utveksling av gjesteforskere, – forelesere, gjesteutstillere og artister med disse institusjonene.
  • Tildeling av stipend og forskningsmidler til slike institusjoner og deres representanter.
  • Deltakelse på vitenskapelige konferanser og kulturelle arrangementer i Israel med representanter for slike institusjoner.

«Vi oppfordrer samtidig til å samarbeide med og støtte organisasjoner og enkeltpersoner i Israel, inkludert forskere, studenter, kunstnere og kulturarbeidere, som arbeider mot okkupasjonen og krenkelsen av palestinernes menneskerettigheter.

Vi vil endelig oppfordre styrene ved norske akademiske og kulturelle institusjoner, kunstnerorganisasjoner, fagforeninger ved universiteter, høgskoler og forskningsinstitusjoner, samt studentorganisasjoner i Norge til å støtte denne boikotten.»

Boikotten handler verken om den enkelte kunstner eller akademiker ut fra nasjonalitet eller tro, eller om innholdet i kunstverker eller vitenskapelige arbeider. Den fokuserer på institusjonenes bånd til staten Israel. I innrettingen av boikotten har vi høstet erfaringer fra boikotten mot Sør-Afrikas apartheid-regime, den mange norske kunstnere og akademikere i sin tid var aktive.

I PACBIs retningslinjer fra 2014 for akademisk og kulturell boikott av Israel[1] understrekes det at BDS-bevegelsen, som PACBI nå er en del av (se nedenfor), er forankret i folkerett og universelle menneskerettigheter. Bevegelsen avviser prinsipielt boikott av individer basert på deres identitet eller meninger. Boikotten gjelder israelske institusjoner og de som opptrer som representanter for institusjonene.

Folk kvier seg ofte for å gå til kulturell og akademisk boikott, selv om de går med på en forbrukerboikott.  Det kulturelle og akademiske feltet kan sees som hevet over virkeligheten, en hellig friplass der bare fred og forståelse råder. Men det er jo her også selve den ideologiske kampen foregår! Muren på bakken må först bygges i hodene på folk.

Kulturarbeidere og akademikere har vært uunnværlige i historieforfalskningen, som rettferdiggjør Israels blodige ekspansjon. Ved å unngå å gå klart imot, har også vestlige intellektuelle bidratt til at Israels versjon er blitt den herskende i vestlige media. Uten dette ville ikke Israels uhemmete ekspansjon kunnet foregå.

Voldsomme utfall fra Israel-lobbiyn rettes mot alle som våger å kritisere Israel, og all makt settes inn for å hindre vedtak om kulturell og akademisk boikott av Israel, hver gang dette spørsmålet reises i ulike land. Dette viser at Israel frykter nettopp en slik boikott, på et felt der de hittil har møtt mer forståelse enn motstand.

I håp om å skape en mer fredelig atmosfære har samarbeidet med Israel innen kultur og akademia foregått i mange tiår. Dette håpet har vist seg å være en illusjon.  Parallelt med disse samarbeidprosjektene, ja en kan si i ly av dem, har Israels stadige ekspansjon kunnet fortsette.

Mangelen på reell støtte fra omverdenen har i høy grad vært med på å drive palestinerne ut i den ytterste desperasjon. Som passive vitner til det vi ikke kan unngå å se, blir vi medskyldige. Det er vi som lever i relativ trygghet, som nå bør gå i spissen for en kulturell og akademisk boikott av staten Israel!

Sonja Krohn, billedkunstner. Oslo februar 2007

BDS-bevegelsen

Den 9. juli 2005, et år etter at Den internasjonale domstolen (ICC) erklærte muren for ulovlig, ble det lansert et bredere opprop[2], inspirert av boikottkampanjen mot apartheidregimet Sør-Afrika. 170 palestinske organisasjoner, politiske partier, fagforeninger og sosiale bevegelser oppfordret det internasjonale samfunnet til å innføre boikott, trekke investeringer og innføre sanksjoner (BDS) overfor Israel. BDS-bevegelsen ledes av en bred koalisjon av organisasjoner i det palestinske sivilsamfunnet, BDS National Committee (BNC). Kampanjen for akademisk og kulturell boikott av Israel (PACBI) er en del av BDS-bevegelsen.

Oppropet krever at Israel:

  • Avslutter okkupasjonen og koloniseringen av alt arabisk land og river muren.
  • Anerkjenner grunnleggende rettigheter for palestinske borgere av Israel.
  • Respekterer retten palestinske flyktninger har til å vende tilbake til sine hjem og eiendommer, slik den er fastsatt i FN-resolusjon 194, pkt. 11.[3]

Boikott av staten Israel er ikke et mål i seg selv, men en ikke-voldelige kampanje for disse kravene. BDS-bevegelsen understreker at de boikotter på grunn av Israels okkupasjon, kolonisering og apartheidpolitikk. Boikotten bidrar også til å skape oppmerksomhet og debatt om palestinernes situasjon gjennom målrettede kampanjer som viser hvordan regjeringer, selskaper og institusjoner er med på å støtte opp under Israels okkupasjon og apartheidpolitikk.

Palestinske kirkeledere ber om støtte

I desember 2009 kom Kairosdokumentet[4] fra palestinske kirkeledere, der de skriver: «Vi ber våre søsterkirker om å nekte å gi teologisk skalkeskjul for urettferdigheten vi lever under, for okkkupasjonens synd som påtvinges oss». De støtter BDS som et middel til å avslutte okkupasjonen.

I 2010 ble dokumentet utgitt i norsk oversettelse med støtte fra Den norske kirkes nord-sør-informasjon, Den ortodokse kirke i Norge, Hellige Nikolai menighet, Global Info i Norges Kristne Råd, stiftelsen Karibu, Kirkens Nødhjelp, Mellomkirkelig råd for Den norske kirke, Norges Kristelige Studentforbund, Norske kirkeakademier, Sabeels Venner i Norge og Vennenes Samfunn Kvekerne. Mellomkirkelig råd skriver i en uttalelse i mai 2010 at de forventer den samme respekt for internasjonale avtaler og menneskers likeverd av Israel som av andre stater. De støtter kravet om at okkupasjonen må opphøre selv om de ikke støtter en generell økonomisk, kulturell eller akademisk boikott av Israel.[5]

Kairosdokumentet har fått stor oppmerksomhet globalt. Den evangelisk-lutherske kirke i Amerika, en av verdens største kirker, vedtok i august 2016 å legge press  på Israel for at de skal avslutte okkupasjonen og muliggjøre en selvstendig palestinsk stat De vedtok også å utvikle en menneskerettighetsprofil for sine investeringer. Disse vedtakene kommer i tillegg til krav fra en rekke kirker om å arbeide for at frihandelsavtaler som EU, EFTA og USA har med Israel ikke skal omfatte varer med opprinnelse i de ulovlige bosetterkoloniene i okkuperte områder.

[1] PACBI Key Documents 2014 http://pacbi.org/einside.php?id=69
[2] Palestinian Civil Society Call for BDS 2005 https://bdsmovement.net/call
[3] FN-resolusjon 194, pkt. 11 https://www.unrwa.org/content/resolution-194. «…flyktninger som ønsker å vende tilbake til sine hjem og leve i fred med sine naboer skal ha adgang til å gjøre dette så raskt som praktisk mulig og at erstatning skal betales for eiendommen til de som velger å ikke vende tilbake og for tap av eller skade på eiendom…»
[4] Et sannhetens øyeblikk. Kairos Palestina. Mellomkirkelig råd 2010.  http://www.kui.no/doc/Kairos%20Palestina%20(endelig).pdf
[5] Mellomkirkelig råd 20.5.2010 http://www.kui.no/doc//mkruttalelse_20mai2010_kairos.pdf