Del 3 Hvorfor akademisk boikott?

Hvordan bruker Israels universiteter sin egen akademiske frihet?

Israels akademiske elite har spilt en avgjørende rolle for å utvikle skiftende regjeringers politikk eller rettferdiggjøre den. Eksemplene er mange på at universitetene bruker den akademiske friheten til ulovlig, rasistisk og undertrykkende praksis.

Flere israelske universiteter bygger ut campus på jord som er eid av palestinere. Dette gjelder blant annet Det hebraiske universitetet i Øst-Jerusalem. Bar Ilan universitet, som er basert på ortodoks, jødisk religion, har etablert en filial i den ulovlige bosettingen Ariel på Vestbredden. De fleste som studerer der, bor i Israel. Filialen fikk raskt status som eget universitet, på tross av at de som hadde det faglige ansvaret for studiene der anbefalte å vente. Hastverket fra myndighetenes side må betraktes som et ledd i politikken med å gjøre bosettingene til en del av Israel.

Arkiver fra 1948 som ble åpnet på 1990-tallet skapte en mulighet for å diskutere offentlig i Israel fordrivelsen av palestinerne og ødeleggelsen av palestinske byer og landsbyer – det palestinerne kaller «Nakba» (katastrofen). Men etter at Ariel Sharon ble statsminister i 2001, ble enhver henvisning til Nakba i skolebøkene systematisk fjernet. Mer alarmerende er det at israelske politikere, journalister og akademikere forsvarer fordrivelsen offentlig. Igjen er det blitt legitimt å snakke om «transfer» (overføring til araberstater) som den beste metoden for å behandle «problemet med palestinerne». [1] Historikeren Benny Morris, som er enig i at palestinerne ble fordrevet under etableringa av staten Israel i 1948, bekreftet i april 2004 at han mener etnisk rensing av palestinerne er den beste måten å løse konflikten på.[2]

Historikere som har studert arkivene fra 1948 er enige om fakta når det gjelder etableringen av staten Israel. Men forskere som konkluderer med at dette bør åpne for å ta hensyn til palestinernes rettigheter, blir fordrevet fra israelsk akademia. Kjente navn er antropologen Jeff Halper[3], som fortsatt lever i Israel, og historikeren Ilan Pappe, som nå er professor ved Institutt for arabiske og islamske studier ved universitetet i Exeter, England.

Arnon Sofer, professor i ”geostrategi”, tidligere leder for Det nasjonale senteret for sikkerhetsstudier og for geografi-seksjonen ved Haifa universitetet, har tegnet kartet for «sikkerhetsmuren» som på strategisk viktige steder går langt innenfor 1967-grensa på Vestbredden. Bygginga starta i 2003. Den skiller familier, skiller palestinske bønder fra jorda si og vanskeliggjør næringsvirksomhet. Det samme gjør veier reservert for israelere mellom bosettinger og Israel. I samarbeid med Elbit, en ledende israelsk våpenprodusent, har Israels tekniske universitet Technion spilt en viktig rolle i å konstruere og overvåke muren – som Den internasjonale domstolen i Haag i 2004 erklærte som ulovlig.

Universitetet i Tel Aviv utviklet Daia-doktrinen, som oppfordrer til å bruke uforholdsmessig makt rettet mot sivil infrastruktur. Doktrinen har blitt brukt av Israels okkupasjonsstyrker siden invasjonen i Libanon i 2006 og i flere omganger med bomber og stridsvogner i Gaza. Israelske og amerikanske politikere og flertallet av mainstream media beskriver dette som selvforsvar, der Israel er offeret.[4]

Både Technion og universitetet i Tel Aviv spiller en sentral rolle i Israels drone- og militærindustri.

På en stor våpenmesse i Israel i august 2014, i samarbeid med den amerikanske ambassaden, forklarte Avner Benzaken fordelene med okkupasjonen:
-Hvis vi utvikler et produkt og ønsker å teste det, trenger jeg bare å gjøre det 5 – 10 kilometer fra basen og får feedback slik at utviklingsprosessen går fortere og mer effektivt.[5]

Benzaken er sjef for det israelske forsvarets “teknologi- og logistikk”-divisjon – en enhet som for en stor del består av akademikere som også er offiserer. De bruker altså palestinske områder som testarena for våpenindustrien.

Forelesninger og kurs med militærindustrien og karrieredager som viser muligheter i denne industrien, er en del av bildet når det gjelder israelsk akademias bidrag til landets blodige okkupasjonspolitikk. Både Bar Ilan og Haifa universitet holder lukkede kurs for Shin Bet (sikkerhetspolitiet, kjent for bruk av tortur) og militærmakta IDF (Israeli Defence Forces), gjennom Det nasjonale senteret for sikkerhetsstudier. Israelske universiteter gir også Shin Bet oversikt over uteksaminerte studenter med ID-nummer og kontaktinformasjon, slik at de kan bruke dette til å rekruttere personell. (Haaretz 11.6.15).

Akademia bidro til å demonisere både den sekulære Yasser Arafat under den 2. intifadaen (fra 2000) og Hamas under angrepene på Gaza (2006 – 14).[6]

Ekstreme antiarabiske og islamofobe uttalelser fra israelske akademikere utløser sjelden disiplinærtiltak. En professor fra Bar Ilan uttalte at det eneste som kan avskrekke terrorister er å vite at søstera eller mora vil bli voldtatt (Haaretz 22.7.14). Tel Aviv Universitet lovte et års fri undervisning og stipend fra venner av universitetet til studenter som deltok i angrepene på Gaza. Samtidig fordømte Foreningen for sivile rettigheter i Israel (ACRI) israelske universiteters disiplinærtiltak mot palestinske studenter (ACRI 28.7.14) da de på sosiale medier protesterte mot universitetenes uhemmede støtte til massakrene i Gaza i 2014 (Electronic Intifada 25.7.14).

«While Palestinians are not able to access universities and schools, Israeli universities produce the research, technology, arguments and leaders for maintaining the occupation.»
                                                                                         Archbishop Emeritus Desmond Tutu

Hvilken frihet har de palestinske universitetene ?

Ifølge Genève-konvensjonen har en okkupasjonsmakt ansvaret for sikkerhet og normalt dagligliv for innbyggerne i områdene de har tatt kontroll over. Akademisk frihet er uløselig knyttet til andre friheter og rettigheter og har ingen mening uten dem. Helt siden FNs verdenserklæring om menneskerettighetene ble vedtatt i 1948, har retten til utdanning vært anerkjent som en av de mest grunnleggende.

En studie fra Human Rights Watch[7] dokumenterte allerede i 2001 institusjonalisert diskriminering av palestinerne på israelske universiteter og et segregert skolesystem i Israel.

Okkupasjonen er ikke bare en sak for regjeringen, militærmakten og sikkerhetspolitiet. Alt blir smittet: institusjonene for lov og rett, legene som tier når medisinsk behandling blir forhindret i de okkuperte områdene … Og universitetslærerne som ikke gjør en ting for sine fengslede kolleger under okkupasjon, men arrangerer spesialundervisning for sikkerhetspolitiet. Hvis alle disse boikottet okkupasjonen, ville det ikke være behov for en internasjonal boikott.

                                                               Gideon Levy, israelsk journalist, Haaretz, 4.06.2006

Mange palestinske universiteter har en lang historie som læresteder. Flere læresteder ble etablert som universiteter etter okkupasjonen av Vestbredden og Gaza i 1967, som et mottrekk mot Israels anstrengelser for å utslette palestinernes kultur og nasjonale identitet. Etter at den første Intifadaen startet i desember 1987 ble alle de palestinske universitetene stengt i fire år. Oslo-avtalen i 1993 skapte håp om at universitetene kunne fungere uten hindringer fra Israels side, men det motsatte har skjedd. Hvordan retten til utdanning trues i Palestina, er dokumentert i flere rapporter, som UNESCOs Country Programming Document for Palestine 2014-2017[8].

Opplysningene nedenfor om situasjonen til palestinske universiteter under okkupasjon, er hentet fra en rapport fra en europeisk akademikerdelegasjon som i april 2015 besøkte sju palestinske universiteter, om ikfe annen referanse er nevnt. Deres rapport gir et tidsbilde fra denne perioden.[9]

Hindrer bevegelsesfrihet og besøk fra utlandet

De små avstandene skulle tilsi at man kan reise med bil fra Jerusalem på 1 -3 timer til alle 14 palestinske universiteter. Siden 2007 har Israel blokkert all kontakt mellom universiteter i Gaza, mens det er fullstendig uforutsigbart om man kommer fram når man reiser mellom universitetene på Vestbredden. På sjekkpunkt mellom de største byene må palestinerne ut av bussen for å gå gjennom en ydmykende behandling av ID- og sikkerhetskontroll, noe som kan ta alt fra et kvarter til flere timer.

En palestinsk student ved universitet i Betlehem ble spurt om hva som hadde gjort mest inntrykk på han etter fire års studier. Han svarte:

-Den daglige redselen når jeg kommer til et sjekkpunkt og lurer på hva som vil skje. Vil jeg bli vinket gjennom? Vil soldater komme inn i bussen? Må jeg gå ut av bussen? Må jeg stå i timevis i sola? Vil jeg bli forhørt? Vil jeg bli kroppsvisitert?

Mangelen på bevegelsesfrihet bidrar til svekket samarbeid mellom universitetene, f. eks. når det gjelder gjesteforelesninger, og skaper akademisk isolasjon. Arbeidsdagen blir også redusert, og det blir vanskelig å studere utenfor hjembyen eller regionen.

Akademisk virksomhet er avhengig av at forskerne kan reise utenlands til konferanser, forskningsopphold, videreutdanning og etablere nettverk med forskere i andre land. Studentutveksling og besøk av utenlandske forskere er også viktig. Israel hindrer systematisk slike aktiviteter. Dette kan Israel gjøre fordi de kontrollerer begge grenseovergangene til Vestbredden, både via Israel og Jordan. Vestbreddens grense mot Jordan er i det  Osloavtalen definerer  som  C-område , der Israel har full kontroll.

Eksemplene på utreisenekt fra Palestina er mange. I juli 2017 ble for eksempel nestlederen i Palestinian Centre for Human Rights, Hamdi Shaqqura, nektet utreise fra Gaza til Norge i forbindelse med et åpent seminar i Erkebispegården/Trondheim. «Avgjørelsen om å utestenge meg må sees i en kontekst der Israel har økt sitt angrep på menneskerettighetsarbeid, både på israelsk og palestinsk side. Israel lar ikke noen kritiske stemmer komme til orde mot deres ulovlige praksis i de okkuperte områdene, sier Shaqqua til Adresseavisen (28.7.17).

For palestinere på Vestbredden kreves ofte visum for å besøke utlandet, noe de søker om ved konsulater i Ramallah. I tillegg må de ha israelsk tillatelse til å krysse grenseovergangen til Jordan eller fly fra Ben Gurion flyplass utenfor Tel Aviv. Selv med visum blir de ofte oppholdt i timevis ved grenseovergangen til Jordan. Det er heller ikke uvanlig at de nektes å passere, uten å få noen forklaring. Andre kan få reise hvis de signerer en erklæring om at de ikke vil komme tilbake på fem år. Det betyr i realiteten deportasjon.

Verken palestinere med utenlandsk pass eller andre akademikere som er invitert til å arbeide ved palestinske universiteter, får komme inn hvis de opplyser om at de skal undervise eller studere. De må oppgi andre grunner til oppholdet. Forskere og studenter som vil besøke palestinske universiteter blir ofte holdt tilbake eller nektet adgang. Usikkerheten er det typiske. Et eksempel er studenten Inga Marie Nymo Riseth, som var på vei til studier ved Birzeit universitet på Vestbredden. På flyplassen i Tel Aviv ble hun avhørt, fengslet og trakassert i tolv timer før hun til slutt ble sendt hjem.  (NRK Nordland 17.6.14).

Fem av 75 utenlandske deltakere på den første verdenskonferansen for palestinske akademikere ved universitetet i Nablus i 2014 ble nektet innreise. Noen, inkludert innledere, fikk bare delta på konferansens siste dag, slik at de ikke fikk nytte av den. Ansatte ved Al Quds universitet fortalte at en Harvard-professor som skulle besøke universitetet ble forhørt i 14 timer på flyplassen i Tel Aviv før han fikk fortsette. Den sørafrikanske ministeren for høyere utdanning, Blade Nzimande, og tre framstående sørafrikanske akademikere ble nektet å besøke Bir Zeit universitet i april 2015.[10]

Hindrer import av bøker og utstyr

Visse typer utstyr, særlig elektronikk og kjemikalier, er bannlyst fordi israelske myndigheter mener de kan brukes til terrorvirksomhet. Men rutinemessig blir alle typer utstyr holdt tilbake i uker, måneder og år. Dette rammer særlig forskning og undervisning i anvendt vitenskap. I et tilfelle hadde en forsker ett års stipend for et forskningsprosjekt; det ble umulig å gjennomføre fordi nødvendig utstyr ikke kom før året etter.

Vilkårlige arrestasjoner

Arrestasjoner og fengsling uten tiltale eller rettssak (administrativ forvaring) er så vanlige at universitetene har spesialprogrammer for studenter som er fengslet. Universitetsadministrasjonene anslo at av mer enn 470 fanger i administrativ forvaring i 2014[11], var 40 akademikere fra Vestbredden og 60 fra Gaza. Ifølge B’Tselem, det israelske informasjonssenteret for menneskerettigheter i okkupert Palestina, bryter Israel folkeretten i og med omfattende bruk av administrativ forvaring. Noen blir likevel løslatt etter internasjonalt press.

Imad al-Barghouti, professor i astrofysikk ved Al Quds universitet, var på vei til en kongress i Arab Association of Astronomy and Space Sciences (Den arabiske foreningen for astronomi og romforskning) ved Sharjah universitet i De forente arabiske emirater 6. desember 2014. Han ble arrestert ved sjekkpunktet til Jordan og holdt i administrativ forvaring uten tiltale eller rettssak. Da dette ble kjent i det internasjonale, akademiske miljøet ble han løslatt etter sju uker.[12] Overfor akademikerdelegasjonen i 2015 uttrykte han dyp takknemlighet for støtten.

Ved universitetet Bir Zeit startet kampanjen Right to Education[13] allerede på 70-tallet, da universitetet begynte å gi juridisk hjelp til studenter og ansatte som ble arrestert og fengslet av okkupasjonsstyrkene. Universitetet er flere ganger blitt stormet av israelske sikkerhetsstyrker[14]. Også Palestine Technical University i Hebron, the Arab American University of Jenin og Al Quds University har gjentatte ganger vært utsatt for militære aksjoner.

Situasjonen for Al Quds universitet og Gaza-studenter

Al Quds universitetet hadde i 2015 fem campuser, derav tre i og nær Jerusalem (Al Quds på arabisk) på israelsk side av muren og to på Vestbredden i område B (delt autoritet mellom Israel og palestinske selvstyremyndigheter).  Siden Israel vil gjøre Jerusalem til hovedstad og kontinuerlig arbeider for å fordrive palestinerne, forsøker universitetet å tilby tjenester som palestinerne i Jerusalem ikke får fra myndighetene, blant annet helsetjenester og juridisk rådgivning. Dette har universitetet blitt saksøkt for. Våren 2015 fikk det en bot på 57 millioner euro og beslag i eiendom, blant annet universitetsdirektørens kontor.

Israel anerkjenner heller ikke kvalifikasjonene til studentene som er uteksaminert der. Palestinske lærere med bachelor fra Al Quds, som er israelske statsborgere får samme lønn som israelske jøder med eksamen bare fra videregående skole.

Et kamera over muren, som ligger nær hovedinngangen, overvåker hele tida campus. Hæren oppretter jevnlig kontrollposten utenfor, særlig i eksamensperioder. I 2014 invaderte hæren campus 26 ganger og såret mer enn 1 700 studenter og ansatte. Kulehull vistes fortsatt ved hovedinngangen til medisinstudiene etter et angrep våren 2015.

Israels blokade av Gaza i 2007 stoppet all reising for studenter inn og ut av Gaza. Studenter som var i Gaza kunne ikke dra til Vestbredden for å fullføre påbegynte studier. Studenter som var på Vestbredden på det tidspunktet kunne ikke dra hjem.  Blokaden er i tillegg til alt annet et brudd på palestinske akademikeres rett til fri bevegelse, som er en forutsetning for akademisk frihet.

Akademikerdelegasjonen  fra 2015 konkluderte med at staten Israel ikke kan få begge deler: «Israel kan ikke både kreve en plass blant demokratiene i verden og samtidig fortsette sin voldelige politikk med etnisk rensing og undergrave palestinsk høyere utdanning.»

If you come to sympathize, I have enough sympathy.
If you want to make my cause your cause, you are welcome.

            Forsker på universitetet i Hebron
til akademikerdelegasjonen fra Europa, april 2015

I mars 2008 inviterte en liten gruppe framstående, israelske akademikere ved israelske læresteder til å signere et opprop til støtte for rett til utdanning for palestinere fra de okkuperte områdene. Mindre enn 5 prosent (407 personer) av drøyt 8 500 akademikere signerte, og trolig ville enda færre gjort det i dag. Kravene gjaldt

  • bevegelsesfrihet mellom campuser på Vestbredden og
  • visum til lærere og studenter med utenlandsk pass, både palestinere og andre.

Akademisk frihet forplikter. Hvis israelske universitet bruker sin akademiske frihet til å støtte okkupasjonen og nekte palestinerne den samme friheten, tjener de ikke «søking etter og formidling av sann kunnskap og forståelse», som er hensikten med denne friheten (NOU 2006:19, s. 17).

Israel kan heller ikke klage over at akademisk boikott krenker deres akademiske frihet, hvis det er boikott som må til for at de skal gi palestinerne den samme friheten.

Akademisk boikott internasjonalt

Den akademiske boikotten setter søkelys på rollen Israels universiteter spiller i koloniseringen av Palestina. Den har støtte fra mange akademiske foreninger og tusenvis av akademikere verden over. Her nevner vi noen eksempler.

I 2011 avsluttet universitetet i Johannesburg sitt formelle samarbeid med Ben-Gurion Universitetet i Israel. Dette skjedde på oppfordring fra 400 akademikere fra alle universitetene i Sør-Afrika, som ble støttet av de største fagforeningene. Sør-Afrika har seinere vært en spydspiss i BDS-kampanjen.

American Studies Association, med mer enn 5 000 medlemmer i USA og verden over, uttalte i desember 2013: -Siden ASA engasjerer seg i å fremme sosial rettferdighet og kjempe mot alle former for rasisme … signerer og støtter vi oppfordringa fra det palestinske sivilsamfunnet om å boikotte Israels akademiske institusjoner.[15]

The Royal Institute of British Architects (RIBA) stemte i mars 2014 for å suspendere den israelske arkitektforeninga fra Den internasjonale arkitektunionen, grunnet deres rolle i å frata palestinerne eiendom.[16]

Den britiske fysikeren Stephen Hawking trakk seg i 2014 fra den israelske presidentkonferansen:

«I have received a number of emails from Palestinian academics. They are unanimous that I should respect the boycott. In view of this, I must withdraw from the [Israeli] conference.»

Etter et opprop for akademisk boikott i USA, noe som vakte stor debatt i israelske medier, bestemte American Anthropological Association seg for å sende en undersøkelseskommisjon til Israel/Palestina. Rapporten deres, som ble levert i oktober 2015, er solid og konkluderer klart med å støtte akademisk boikott.[17]

Et opprop fra 343 britiske akademikere mot å samarbeide med Israels universiteter ble publisert i Guardian i oktober 2015. Oppropet fikk mer enn 500 underskrifter første dag og internasjonal pressedekning. Professorer og forelesere, medlemmer av Royal Society og British Academy uttalte at de ikke vil besøke Israels universiteter, være referanse i noen av deres prosesser, delta i konferanser som er finansiert eller organisert av dem, eller ha annet samarbeid. Akademikere fra 72 institusjoner støttet dette. (Kilde: BRICUPs nettside [18]).

Sørafrikanske forskere trakk seg i 2016 fra INoGS’ konferanse i Israel. International Network of Genocide Scholars (INoGS), et nettverk som forsker på folkemord, holdt konferanse i juni på Hebrew University. Professor Adhikari, som er visepresident i INoGS, trakk seg etter oppfordring fra BDS South-Africa. Samme uke trakk også Det sørafrikanske menneskerettighetssenteret (CSVE) seg fra konferansen. De ønsket ikke å bryte med den internasjonale boikotten av Israel. BDS S-A 22.6.16.

Historieprofessor Catherine Hall ved University College of London ønsket ikke å motta Israels prestisjefylte Dan David Prize i 2016. Hall satte prinsipper over penger og gav avkall på 1 mill. dollar. Hun uttalte til BRICUP:

-Jeg trekker meg fra prisen – og dette var et uavhengig politisk valg etter mange diskusjoner med de som er dypt involvert i Israel-Palestina-politikk og hadde forskjellig syn på hva som er best å gjøre.

Saka ble også kommentert i Haaretz 22.5.16.

Tusenvis av akademikere fra mange land har nå signert opprop for akademisk boikott: De kommer fra Sør-Afrika, USA, Storbritannia, India, Sverige, Irland, Brasil, Belgia og Italia. Det samme gjelder studentorganisasjoner som Federation of Francophone Students i Belga (FEF), the National Union of Students (NUS) i Storbritannia, Qatar University Student Representative Board (QUSRB), Graduate student workers´ unions ved New York University og University of Massachusetts Amherst.

Foto: Studenter på vei til universitetscampus i Abu Dis må ut av bussen ved Qualandia kontrollpost.

[1] Ilan Pappe: Out of the frame. The struggle for academic freedom in Israel. Pluto Press 2010. S. 66.
[2] Ilan Pappe: Ten Myths about Israel. Verso 2017. S. 122.
[3] Jeff Halper leder The Israeli Committee Against House Demolitions (Israels komite mot husødeleggelser) og har skrevet flere artikler og bøker om den kontinuerlige fordrivelsen av palestinerne, særlig om Øst-Jerusalem.
[4] Kilde: Institute for Palestine Studies 2014-15 http://www.palestine-studies.org/jps/fulltext/186668
[5] Intervju i Der Spiegel http://www.spiegel.de/international/world/defense-industry-the-business-of-war-in-israel-a-988245.html
[6] Pappe 2010: 171-172.
[7] SECOND CLASS  Discrimination Against Palestinian Arab Children in Israel’s Schools, HRW 2001 https://www.hrw.org/reports/2001/israel2/
[8] UNESCOs Country Programming Document for Palestine 2014-2017 http://unesdoc.unesco.org/images/0023/002302/230212E.pdf
[9] Palestinian Universities under Occupation. 2015. AURDIP http://aurdip.fr/palestinian-universities-under.html?lang=fr
[10] Palestinian Universities under Occupation. 2015, side 8. http://aurdip.fr/palestinian-universities-under.html?lang=fr.Tilfellet med den sørafrikanske utdanningsministeren er også rapportert i flere medier, blant annet Haaretz 24.4.15. https://www.haaretz.com/israel-news/.premium-1.653391
[11] B’Tselem 7.10.14 http://www.btselem.org/administrative_detention/20141007_spike_in_number_of_administrative_detainees
[12] AURDIP 22.1.15 http://aurdip.fr/scientists-protest-detention-of.html
[13] Right to Education http://right2edu.birzeit.edu/
[14] BirZeit University 14.12.16 https://www.birzeit.edu/en/news/israeli-occupation-continues-violate-palestines-education
[15] ASA desember 2013  https://www.theasa.net/about/advocacy/resolutions-actions/resolutions/boycott-israeli-academic-institutions-0
[16] RIBA mars 2014 http://apjp.org/riba-votes-to-suspend-israeli/
[17] AAA oktober 2015 http://www.americananthro.org/ParticipateAndAdvocate/CommitteeDetail.aspx?ItemNumber=2247
[18] Britisk akademikeropprop oktober 2015 http://www.bricup.org.uk/index.html#331