Del 5 Norge og Israel: Akademisk og kulturelt samarbeid eller boikott?

Til tross for at Oslo-avtalen fra 1993 i stor grad har gjort situasjonen for palestinerne verre, fortsetter norske regjeringer å støtte opp under en fredsprosess som har brutt sammen.  Norge bruker sin lederposisjon i den internasjonale giverlandskomiteen (AHLC) til å administrere internasjonal økonomisk  støtte til palestinerne.  Israel har egentlig det økonomiske ansvaret som okkupasjonsmakt, men Norge og andre land betaler regningen uten å legge press på Israel for å oppheve denne lønnsomme okkupasjonen. Mye av pengene går faktisk til innkjøp av varer i Israel.

Det norske oljefondet er også med på å gjøre okkupasjonen lønnsom for Israel. Det uavhengige forskningssentret DanWatch viser i en rapport at Statens Pensjonsfond er den største investoren i de ulovlige bosettingene på Vestbredden med 5,2 milliarder euro av en total på 7,5 milliarder fra de største europeiske pensjonsfondene. (Dagbladet 31.1.2017)

Boikott av Israel er ikke norsk politikk. Det er feilslått å tro at en utestengelse av israelske kunstnere vil være et konstruktivt bidrag til å løse konflikten i Midtøsten; tvert imot. Norge har langvarige, nære og vennskapelige forbindelser med både Israel og Palestina. Regjeringen ønsker bred dialog og samarbeid med begge parter om politikk, økonomi, menneskerettigheter og kultur.

Utenriksminister Børge Brende (H), pressemelding den 23. august 2015

Forskningssamarbeid og boikott

Den 12. januar 2017 inngikk Norge en samarbeidsavtale med Israel om forskning og utvikling.

– Vi er på samme nivå som Norge var for førti år siden innenfor olje- og gass-sektoren. Israel holder på å utvikle sin industri. Her er et stort potensiale. Norge har samtidig mye å lære fra Israel innenfor IT- og industrisektorer hvor Israel har stor kapasitet, sier Dan Poraz, ambassaderåd ved Israels ambassade i Norge.[1]

Forskningssamarbeid med Israel skjer på flere felter.

Et eksempel fra humaniora: På hundreårsjubileet for Balfour-erklæringa var NTNU i august 2017 vertskap for konferansen Dagens Israel i en turbulent region: Politikk, økonomi og sikkerhet.[2] I konferanseinvitasjonen står det: «Når vi ser bort fra det moralske spørsmålet om palestinernes nød, må dagens Israel betraktes som en suksesshistorie, når det gjelder nasjonens overlevelse og blomstring» (red. oversettelse). Blant innlederne var Adi Frimark fra Bar Ilan universitet, Uzi Rabi fra Tel Aviv universitet, Yossi Alpher som tidligere var leder for Jaffa Center for Strategic Studies, Avital Leibovich fra Global Jewish Advocacy i Jerusalem, pensjonert general Ephraim Lapid, Yitzhak Shichor fra Haifa universitet og ambassadør Efraim Halevy. Disse innlederne representerer israelske akademiske institusjoner som definitivt bør boikottes. Seminaret ble betalt av Humanistisk fakultet ved NTNU.,

Norske universiteter deltar i europeisk forskningssamarbeid via EUs rammeprogram for forskning og teknisk utvikling gjennom EØS-avtalen. I EUs 7. rammeprogram (2007-2013) samarbeidet fem norske bedrifter og forskningsinstitusjoner med israelske selskaper og myndigheter som hadde prosjekter eller base på Vestbredden eller Øst-Jerusalem.[3] I heftet Farlige forbindelser II oppgis årsaken til at samarbeidet anses som problematisk.

Lyse Energi AS samarbeidet med Israel Electric Corporation (IEC) om cybersikkerhet for kritiske infrastrukturer.[4] IEC manipulerte strømforsyningen til Gazastripen i 2008, og de planlegger og bygger infrastruktur for el-forsyning til de israelske koloniene.

PRIO – Institutt for fredsforskning samarbeidet med israelske Ministry of Security (Sikkerhetsdepartementet) om prosjektet Offentlige oppfatninger av sikkerhet og personvern.[5] Departementet ligger i Øst-Jerusalem (som er ulovlig annektert av Israel).

Norsk Regnesentral samarbeidet med Afcon Control & Automation om personalisert, sentralisert autentiseringssystem.[6] Den israelske samarbeidspartneren har levert metalldetektorer til israelske kontrollposter på okkupert palestinsk område. Selskapet leverer også tjenester til det israelske militæret og fengselsmyndighetene.

SINTEF samarbeidet med Ahava Dead Sea Laboratories i prosjektet SKIN TREAT (hudbehandling).[7] Kosmetikkprodusenten Ahava lager produkter som inneholder leire og mineraler fra Dødehavet på den okkuperte palestinske Vestbredden. Selskapets fabrikk og besøkssenter ligger i den israelske bosettingen Mitzpe Shalem ved Dødehavet.

Norsk institutt for naturforskning (NINA) samarbeidet med Israel Nature and National Parks Protection Authority (INPA) i European biodiversity observation network (EBONE, nettverk for å observere biologisk mangfold).[8] Den israelske samarbeidspartneren administrerer og kontrollerer nasjonalparker både i Israel og på Vestbredden. I mars 2015 stod denne myndigheten bak rivingen av EU-finansierte tilfluktsrom i Øst-Jerusalem.

Ifølge bloggen +972[9]  har INPA etablert fem nasjonalparker på palestinsk land knyttet til Øst-Jerusalem, ingen i Vest-Jerusalem. Siste tilskudd er i den østlige skråningen av fjellet Scopus, noe som hindrer nødvendig utbygging av infrastruktur for to palestinske nabolag og knytter sammen Øst-Jerusalem med den store kolonien Ma’aleh Adumim på Vestbredden. Dette skjer til tross for at området ikke har verdier som skulle tilsi etablering av nasjonalpark; det må betraktes som nok en metode for å presse ut palestinske innbyggere. B’Tselem (The Israeli Information Center for Human Rights in the Occupied Territories) beskriver prosessen i denne saka, der palestinske innbyggernes forsøk på å utvikle lokal infrastruktur i samarbeid med israelske myndigheter ble overkjørt.[10]

I 2013 vedtok EU at forskningsmidler ikke skal gå til aktører registrert i bosettinger eller til aktivitet i bosettingene. Ettersom økonomien i Israel og de okkuperte områdene er vevet tett sammen, er dette knapt mulig. Dessuten kan israelske aktører som er aktive i bosettingene likevel kunne motta midler dersom de kan overbevise EU om at de har et system som sikrer at EU-midlene bare blir brukt innenfor internasjonalt anerkjente grenser. EU-vedtaket blir altså neppe effektivt.

Det nye rammeprogrammet Horizon 2020 har avsatt 77 billioner euro i perioden 2013 – 2020, begrenset til sivile forskningsprosjekter. Men EU-kommisjonen er aktiv pådriver for tosidige prosjekter, der applikasjonene kan brukes både til sivile og militære formål.[11] Under en sesjon i EU-parlamentet i mars 2016, ble det påvist at israelske Elbit Systems og statseide Israeli Aerospace Industries har fått finansiert militær forskning,  inkludert utvikling av produkter som har blitt testet i okkuperte områder.[12]

Det påstås at akademisk boikott hindrer akademisk utveksling mellom forskere i Norge og Israel. Det stemmer ikke. I Vesten er det fri flyt av publiserte forskningsresultater. Siterer jeg relevant forskning fra en israelsk forsker og lurer på noe, sender jeg en epost og får svar. Det er samarbeid med israelske institusjoner vi boikotter, ikke enkeltforskere.

Jeg hadde et forskningsprosjekt om idrett på Vestbredden og ble tilbudt forskningsmidler fra Israel. Hadde jeg sagt ja og utvidet prosjektet til Israel, ville jeg fått rikelig med midler til reiser og konferanser. Men jeg deltar ikke i prosjekter betalt av staten Israel.

Gerd von der Lippe, professor i idrettssosiologi, 5.9.2017

Petroleumsforskning

Universitetet i Stavanger (UiS) har inngått samarbeidsavtale med det israelske universitetet Technion om petroleumsteknologi. Både UiS og NTNU (Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet) deltok i en delegasjon til Israel i september 2016, ledet av daværende olje- og energiminister Tord Lien (Frp). Formålet var å knytte kontakter innen akademia og næringsliv for å fremme samarbeid. Dette skapte debatt i akademia og i oktober arrangerte Den nasjonale forskningsetiske komite for naturvitenskap og teknologi (NENT) et åpent møte med tema «Forskningssamarbeid med omstridte aktører». Der uttalte rektor Gunnar Bovin ved NTNU at de foreløpig ikke hadde planer om å følge opp delegasjonsreisen, men at forskere ved NTNU står fritt i å velge sine prosjekter og samarbeidspartnere.

AKULBI tok i juni 2016 initiativ til et opprop mot universitetssamarbeid med Israel om petroleumsteknologi.[13] Blant de første underskriverne var profilerte akademikere fra universitetene i Stavanger, Oslo, Tromsø og NTNU i Trondheim, avdelinger av Norsk tjenestemannslag fra de samme universitetene, fagforeningene IndustriEnergi, Fagforbundet, LO i Oslo og leder for SAIH (Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond). Nær 900 personer har til nå støttet oppropet.

Den 5. november 2016 vedtok Studentersamfundet i Trondheim en resolusjon med krav om at NTNU stanser kommunikasjonen med israelske universiteter angående det eventuelle samarbeidet om olje- og gassforskning. Den 17. november vedtok Trondheim kommune å boikotte alle varer og tjenester som Israel produserer på okkupert palestinsk område. Kommunen bad samtidig NTNU forsikre seg at de ikke støtter opp under eller bidrar til aktivitet på okkupert område. 1. desember 2016 vedtok Studentparlamentet ved Universitetet i Oslo en resolusjon med støtte til AKULBIs opprop. (Se akulbi.no).[14]

Oljen og gassen som Israel er ute etter, ligger blant annet i palestinsk farvann, der grensene er omstridte. Israel har ikke internasjonalt anerkjente grenser. De har kontinuerlig utvidet landområdet utover FNs delingsplan fra 1949 ved okkupasjon og annektering. Å hjelpe Israel med petroleumskompetanse vil være å styrke okkupantens strategiske og økonomiske posisjon på bekostning av palestinernes rettigheter.[15]

Byplanlegging

Oslo Urban Arena, et forum for byutvikling, valgte i september 2016 å invitere Hila Oren fra Tel Aviv Foundation som en profilert taler. Sju norske planleggere reagerte på dette og skrev:
– Fra 1995 var vi med på å bygge palestinernes kapasitet innen planlegging og byutvikling som følge av Oslo-avtalen. … Hun skal fortelle oss om Tel Avivs store suksess innen det som kalles branding (merkevarebygging) av byer. For oss representerer Tel Aviv en konflikt der den tapende befolkningen langt på vei er fortrengt til fordel for europeiske kolonisatorer med jødisk bakgrunn.

Palestinernes Ministry of Planning, som disse planleggerne var med på å bygge opp med betydelige norske midler, er nå nedlagt. Som en av deres tidligere kollegaer fortalte dem i juli i år: -Vi har ikke noe land å planlegge i. Da trenger vi ikke noe planleggings-departement.

Sju palestinske akademikere tok initiativ til en liknende uttalelse som den norske. Uttalelsen er i tillegg signert av 95 palestinske akademikere og kunstnere som bor i Jaffa-Tel Aviv eller er tvunget i eksil og nektes å komme tilbake, selv om de er israelske borgere. Les mer på akulbi.no.[16]

Kulturelt samarbeid og boikott

Norge har kulturavtale med Israel og Utenriksdepartementet sponser kultursamarbeid. Norges ambassade i Tel Aviv skrev i en rapport[17]  i desember 2016: Ambassaden arbeider for å skape større interesse for og kunnskap om norsk kulturliv, samt å øke etterspørselen etter norsk kultur i Israel. Konserter, visning av filmer, besøk av artister og kunstnere skjer først og fremst på lokalt israelsk initiativ. Det har vært en merkbar økning i kulturaktiviteter de siste årene, med mange kulturelle arrangementer innenfor de fleste sjangre:

  • Norsk musikk, både elektronika, jazz og hard rock
  • Film og teater
  • Oversatt norsk litteratur
  • Presse og besøksreiser

Kultursamarbeidet bidrar klart til å normalisere apartheidstaten. Men enkelte kunstnere velger å avstå fra dette. En av dem er den kjente sangeren og musikeren Moddi, som avlyste en planlagt konsert i Israel.

En dag i fremtiden, når dialog er et middel til å løse konflikt og når grunnleggende menneskerettigheter blir respektert, håper jeg på endelig å kunne gjøre min første konsert i Israel. Inntil da er stillheten det sterkeste våpenet jeg har.

Pål Moddi Knutsen, kronikk på NRK Ytring 3.1.2014

Ikke dans med okkupantstaten

Israels dansekompani Batsheva har flere ganger besøkt Norge. I desember 2016 arrangerte  AKULBI og Palestinakomiteen i Norge en markering før forestillinga i Bærum kulturhus. Markeringa fikk støtte fra SV og Rødt i Bærum, Rød Ungdom, Sosialistisk Ungdom, NKP, Fellesforbundet avd. 860 Oslo Grafiske fagforening, EL og IT Forbundet, LO i Oslo, Bestemødre for fred og BDS Norge. SV fremmet i etterkant en interpellasjon i kommunestyret om at Bærum kulturhus bør avslutte samarbeidet med Batsheva. (akulbi.no 10.12.16).

Dansegruppa har også blitt møtt med protester i Storbritannia, Italia og Canada. De har tidligere brukt musikk av den britiske komponisten Brian Eno til sine forestillinger. Nå nekter han truppen å bruke sin musikk.

Bryt samarbeidet med Habima! – et lærestykke i kulturell boikott

Nationaltheatret i Oslo samarbeidet fra høsten 2013 med Israels nasjonalteater Habima fram til 2016, til tross for skarp kritikk og en debatt som varte i 3 år. Kunstnere og aktivister både i Norge og Israel engasjerte seg og israelske myndigheter protesterte mot en kunstvideo om saka høsten 2016. Nok et etterspill kom da Habima samme høst satte opp en forestilling i bosettinga Kiryat Arba, kjent for sine ekstreme kolonister. Ledelsen for teatret skrev da: «Vi er interessert i å fortsette å levere høykvalitetskultur til alle Israels borgere …».

Teatersamarbeidet var en del av TERRORisms, et prosjekt i regi av den europeiske teaterunionen (UTE). I 2011 ble Ilan Ronen president for UTE, et valg som var kontroversielt. Han var også kunstnerisk leder for Israels nasjonalteater Habima. På oppstartmøtet på Nationaltheatret ble initiativtakerne utfordret på om samarbeidet var etisk riktig, siden Habima spiller i koloniene på Vestbredden. Prosjektet kunne dermed bidra til å legitimere brudd på folkeretten. Teatre i Haifa og London trakk seg fra prosjektet.

I juli 2014, under krigen mot Gaza, lanserte TeaterTanken underskriftskampanjen NATIONALTHEATRET, AVBRYT SAMARBEIDET MED ISRAELS NASJONALTEATER NÅ![18] Den fikk raskt nær 3 000 underskrifter. Musikernes fellesorganisasjon fulgte opp med denne uttalelsen på sitt landsmøte i oktober 2014: “MFO ønsker å vise solidaritet med kunstnere og kulturarbeidere på tvers av landegrenser ved å arbeide for en boikott av israelske kulturinstitusjoner i ulovlige bosettinger på Vestbredden. MFO vil også styrke samarbeidet med israelske og palestinske artister og kulturorganisasjoner som driver fredsskapende arbeid i regionen.”

I forbindelse med Nationaltheatrets premiere på sitt bidrag arrangerte AKULBI og Palestinakomiteen i januar 2015 en markering foran Nationaltheatret. Atten organisasjoner slutta seg til: Musikernes Fellesorganisasjon, Fagforbundet, Film- og teaterteknisk forening, Norsk Folkehjelp, Sosialistisk ungdom, Sosialistisk Venstreparti, AUF, AUF Oslo, Rødt, Rød Ungdom, Bestemødre for fred, Palestine Network Norway, Norsk Folkehjelp Solidaritetsungdom, Fellesforbundet avd 850 Oslo Grafiske Fagforening, Industri Energi, Fagforbundet Oslo, Fellesutvalget for Palestina og BDS Norge.

Samme måned arrangerte teaterregissør Marius Kolbenstvedt med flere festivalen MOTforestillinger på Caféteatret i Oslo. Blant annet var det høytlesing fra boka utgitt av organisasjonen Breaking the silence: BRYT TYSTNADEN, Israelske soldaters vittnesmål från de ockuperade områdena. Seinere har flere MOTforestillinger vært arrangert, med palestinske og israelske kunstnere som er kritiske til Israels regime.

Kunstnerne Pia Maria Roll og Marius von der Fehr tok høsten 2016 opp tråden fra protestene mot samarbeidet med Habima. I en kunstvideo vist under Nationaltheatrets Ibsen-festival, beklaget en «representant» for Nationaltheatret samarbeidet. «The National Theatre of Norway´s official apology for the cooperation with Habima.» (YouTube 22.9.16). Dessverre har ikke Nationaltheatrets reelle ledelse gjort det samme.

På programmet for den europeiske teaterunionens (UTE) årsmøte i mai 2015, som ble holdt i Tel Aviv, ble teatrene også invitert til seminaret ‘The Democratic dilemma with Counter-Terrorism’. Her deltok representanter for israelsk militære og etterretning. Kulturboikotten ble debattert med overskriften Artists boycotting artists?  Israel forbyr for øvrig ved lov sine borgere å oppfordre til boikott. En lang rekke europeiske teater- og kulturarbeidere sendte et åpent brev til deltakerne på UTEs årsmøte, der de kommenterte møteprogrammet og de inviterte debattantene. Brevet hadde overskriften: «Kunstnernes rett til å si nei: Hva skal kunstnerne gjøre når kunsten brukes til statspropaganda?»

Nationaltheatrets deltakelse i prosjektet «TERRORisms» viser klart hvordan representanter for israelske kulturinstitusjoner utnytter kultursamarbeid og langt fra er så kritiske til regimets politikk som de hevder. (Lenker til debattinnlegg og filmklipp finnes på akulbi.no).

Europas skyld i tidligere overgrep mot jøder gjør oss handlingslammet og har gjort at vi altfor lenge har tålt altfor vel de overgrep som har funnet sted, og i økende grad finner sted mot palestinerne. Tiden er overmoden for en tydeligere reaksjon fra verdenssamfunnet, ikke mot jøder, men mot Israels politikk. En kulturboikott er en av mange mulige reaksjonsformer. Som kulturarbeider er dette den som synes mest relevant for meg i forhold til Israel nå, selv om jeg i nesten enhver annen sammenheng tror på kunstens muligheter til å fremme dialog, skape fred og bygge broer og vil fortsette å initiere prosjekter med denne troen som basis.

Erik Hillestad, Kirkelig kulturverksted, Dagbladet 15.08.2006

Idrettsboikott

Idrettsboikotten mot Israel har en lang historie. Heftet Rødt kort til Israel, utgitt av Palestinakomiteen i 2013, beskriver utviklinga av idrettsboikotten: Om palestinske fotballspillere som er blitt arrestert og fengslet, sviket fra UEFA – Det europeiske fotballforbundet der Israel er medlem, FIFA og lærdommer fra idrettsboikotten mot Sør-Afrika, om å blande fotball og politikk og om kampanjer mot mesterskap i Israel.[19]

Heftet ble laget i forbindelse med protestene mot at Israel arrangerte U21-EM i fotball i 2013. Palestinakomiteen startet en egen kampanje for å få flyttet U21 i 2013 til et annet land. Den ble støttet av AKULBI, Norsk Folkehjelp Solidaritetsungdom og Sosialistisk Ungdom. Saken ble tatt opp i møte med Norges fotballforbund (NFF) hvor også den tidligere palestinske toppspilleren Mahmoud Sarsak deltok i forbindelse med en lengre turne i Norge. (Palestinakomiteen.no 12.6.12).

Sarsak satt tre år i israelsk fengsel uten tiltale eller dom og ble sluppet fri i 2012 etter knapt 90 dagers sultestreik. Saka fikk stor oppmerksomhet, blant annet i VG 5.6.2013. Den norske landslagsspilleren Tariq Elyounoussi oppfordret til boikott av EM i Israel (VG 6.6.2013). I 2015 var det en internasjonal kampanje for å suspendere Israel fra FIFA, fordi det israelske fotballforbundet inkluderer lag fra koloniene på Vestbredden. (Mondoweiss 18.5.15).

For Israel er mannlige palestinske fotballhelter «farlige». Helter fra Gaza og Vestbredden skal helst defineres som   «terrorister»,  for å legitimere drap, fengsling og hindringer slik at landslaget ikke kan stille med de beste spillerne. Det palestinske fotballforbundet (PFA) ble medlem av FIFA i 1998 og konkurrerer i det asiatiske fotballforbundet (AFC). Israels fotballforbund (IFA) har vært medlem av FIFA siden 1992 og var opprinnelig også med i AFC. De ble utestengt derfra i 1974 i protest mot Israels behandling av palestinerne.

Situasjonen for palestinsk fotball

Palestinske fotballspillere blir jevnlig angrepet, hindret å delta på sine egne lags fotballkamper fordi de blir holdt tilbake ved sjekkpunkter eller nektes å reise mellom Gaza og Vestbredden. Flere blir fengslet og drept, det gjelder også barn som spiller fotball. Palestinske fotballarenaer har blitt bombet og ødelagt gjentatte ganger.

Israel hindrer palestinsk import av fotballutstyr og tillater ikke hele landslaget i herrefotball å trene sammen og konkurrere utenlands. Trenere fra FIFA er flere ganger invitert til Gaza for å skolere spillerne der, men Israel nekter dem å reise dit. Palestinerne har dermed i realiteten ingen sjanser til å kvalifisere seg til internasjonale konkurranser som VM og OL. Et eksempel på hindringer palestinsk fotball møter, er da israelske myndigheter i 2016 nektet lederen for det palestinske OL-laget å forlate Gaza for å reise til Brasil og holdt igjen OL-delegasjonens drakter og utstyr, slik at utøverne måtte kjøpe nytt i Brasil. (Nettavisen/NTB)

Det første palestinske mesterskapet for 7-er fotball for kvinner ble spilt på Vestbredden i 2007. Kvinne-landslaget i fotball greide for første gang å samles i Jordan i 2007 under Vest-Asia-mesterskapet for kvinnefotball. Der har de spilt mange ganger med de beste spillerne. Når de først kommer utenfor Vestbredden og inn i andre land, går resten som regel greit.  Når de spiller kamper på Vestbredden, blir de forsinket ved israelske sjekkpunkter. Alle spillerne er vant til dette. De er ikke redde, bare irriterte. Kampene blir som regel forsinket, men media og fansen venter på dem. Kvinnefotballen på Gaza ble lagt død etter krigene mot Gaza, men på Vestbredden er det for tida 19 klubber.

Rasisme mot palestinerne er institusjonalisert i israelsk fotball. Segregering innen ungdomsligaer og anti-palestinske hatytringer fra israelske fanklubber har blitt rutine og skjer uten at noen straffes. Samtidig som palestinsk fotball blir hindret, spiller seks israelske fotballklubber fra de ulovlige israelske koloniene på den palestinske Vestbredden i den offisielle israelske fotballigaen. Dette er brudd på FIFAs regler.

Når FIFA lar dette pågå uten sanksjoner mot Israel, bidrar de til å legitimere Israels handlinger. Når Norges fotballforbund gjemmer seg bak FIFA og ikke våger å protestere mot Israels straffefrihet, er også NFF medansvarlig for Israels brudd på folkeretten.

Norges Fotballforbund lar Israel diktere spillereglene

På FIFA-kongressen i Bahrain i mai 2017, fremmet det palestinske fotballforbundet (PFA) forslag om at FIFA måtte reagere på at Israel har fotballklubber fra de ulovlige koloniene på okkupert palestinsk område. Forslaget fra PFA var støttet av 174 palestinske fotballklubber, idrettsorganisasjoner og mer enn 100 fagforeninger og menneskerettighetsorganisasjoner, som representerer millioner av innbyggere i 28 land i verden. FIFA utsatte saka med Norges Fotballforbunds (NFF) støtte. Israel argumenterer med at FIFAs regler ikke kan iverksettes siden der ikke er noen permanente grenser. (Al Jazeera 11.5.2017). På et møte i Kolkata (India) 27. oktober bestemte FIFAs råd seg for å lukke denne saken. (Red Card BDS Movement 27.10.17). PFA har fremmet saken for CAS, voldgiftsdomstolen for sport.

AKULBI skrev før kongressen til NFF og spurte om fotballforbundet ville godta brudd på FIFAs vedtekter. (Se brevet under Kilder og ressurser). Presidenten i NFF, Terje Svendsen, innrømmet i Dagsnytt18 den 4. mai 2017 at han var enig med Gerd von der Lippe fra Palestinakomiteen i prinsippet, men ikke i praksis. Han ville ikke `bli vikla inn i en politisk konflikt` for den var så `vanskelig og betent`. Å akseptere Israels ulovlige koloni-fotballag, forstås altså som nøytralt.

Norge spiller mot Israel i EM-kvalifiseringer

Da U21-herrelandslaget i fotball spilte mot Israel på Marienlyst stadion i Drammen 5. september, stilte aksjonister med Palestina-flagg seg opp for å markere at Israel ødelegger palestinsk fotball med brutale midler. Politi og vakter var raskt på pletten og viste demonstrantene bort.

-Israel bør bli utestengt fra FIFA – Det internasjonale fotballforbundet – inntil de respekterer palestinernes rettigheter, påpeker fotballentusiasten Jan Briseid fra Palestinakomiteen. (akulbi.no 6.9.17)

Idrettsboikotten mot Israel åpner øynene på mange her hjemme når det gjelder Israels behandling av palestinerne. Den gir også et sterkt signal til Israels idrettsutøvere om at regimets behandling av palestinske idrettsutøvere møter reaksjoner internasjonalt.

[1] Idag.no http://idag.no/samfunn/nyheter/midtosten/avtale-om-forskning-og-utvikling-mellom-israel-og-norge/19.25380  Også omtalt i avisa Dagen http://www.dagen.no/Nyheter/forskning/Ny-samarbeidsavtale-mellom-Norge-og-Israel-276249
[2] Contemporary Israel in a Turbulent Region: Politics, Economics and Security. ntnu.edu/contemporary-israel2017
[3] Farlige forbindelser II, Norske bånd til den israelske okkupasjonen, 2015, kap. 7. Utgitt av Fagforbundet og Norsk Folkehjelp, 2015.
[4] CORDIS: CockpitCI Project ID: 285647 Funded under: FP7-SECURITY  http://cordis.europa.eu/result/rcn/173345_en.html
[5] CORDIS: PACT Project ID: 285635 Funded under: FP7-SECURITY  http://cordis.europa.eu/result/rcn/181728_en.html
[6] CORDIS: PCAS Project ID: 610713 Funded under: FP7-ICT   http://cordis.europa.eu/project/rcn/110720_en.html
[7] CORDIS: SKIN TREAT Project ID: 213202 Funded under: FP7-NMP http://cordis.europa.eu/project/rcn/89310_en.html
[8] CORDIS: EBONE Project ID: 212322 Funded under: FP7-ENVIRONMENT http://cordis.europa.eu/result/rcn/56058_en.html
[9] Zvi Beninga 14.1.12 ‘National Parks’ in East Jerusalem: New tool in occupation Toolkit https://972mag.com/national-parks-in-east-jerusalem-a-new-method-in-the-occupation-toolkit/32931/
[10] B’Tselem 16.9.14 Mount Scopus Slopes National Park and the harm it causes al-‘Esawiyah and a-Tur http://m.btselem.org/jerusalem/national_parks_mount_scopus_slopes
[11] ECCPALESTINE. Fact Sheet: Dual use technology – how Europe funds Israeli military companies through Horizon 2020 http://us3.campaign-archive1.com/?u=b20c8128ae6874a5153d06f11&id=3a9a6b0c46&e=016efe119f
[12] ECCPALESTINE 7.4.16 Unlawful Participation of Israeli Arms Companies in Horizon 2020 Exposed http://www.eccpalestine.org/unlawful-participation-of-israeli-arms-companies-in-horizon-2020-exposed/
[13] Opprop https://www.ipetitions.com/petition/opprop-mot-norsk-israelsk-oljesamarbeid-i-akademia
[14] Omstridt olje- og gass-samarbeid med Israel http://palestinakomiteen.no/akulbi-nytt/olje-gass-samarbeid-israel/
[15] «Det israelske gasseventyret og Norge som den gode fe: Hvorfor Norge bør si nei til å støtte Israel med gassutvinning» av Peder Martin Lysestøl. (16 sider).  AKULBI og Palestinakomiteen 2016. http://palestinakomiteen.no/wp-content/uploads/2016/09/Gasseventyret_nett-1-1.pdf
[16] Akulbi.no http://palestinakomiteen.no/akulbi-nytt/oslo-urban-arena/
[17] E-post torsdag 1. desember 2016 fra Kulturseksjonen KGL. NORSK AMBASSADE TEL AVIV. Subject: Israel. Årlig rapportering på kulturfeltet. Arkivkode 707/416 https://gallery.mailchimp.com/02373a44079005d141fbae524/files/7eb4f4a1-e658-478d-836b-1ba9a6aa3444/Rapport_fra_no_ambassade_i_Israel_kulturfeltet.pdf
[18] TeaterTankens underskriftskampanje 2016 http://www.underskrift.no/vis/5192
[19] Rødt kort til Israel. Palestinakomiteen 2013, 40 sider:  http://palestinakomiteen.no/wp-content/uploads/2014/07/Fotballhefte-Mahmoud-Sarsak-og-palestinsk-fotball-2013-trykk2.pdf