Aksjonsbølge gir unge palestinere håp

Framveksten av boikottkampanjen mot Israel har gitt unge palestinere et håp, sier poeten og aktivisten Rafeef Ziadah. – Når du er palestiner, er du født inn i okkupasjonen uansett hvor du befinner deg, uansett hvor du ser hjemmet ditt fra, sier Rafeef Ziadah.

Tekst: Peter M. Johansen. Saken er først publisert i Klassekampen 3. oktober 2016.

Hun er født i 1979 i en flyktningleir i Beirut, oppvokst i Tunisia og deretter i Canada. I dag er hun politisk aktivist og poet i London, der hun fører de dikteriske tradisjonene videre etter Mahmoud Darwish, med samme intensitet i verselinjene som Darwish-sitatet som går igjen på murvegger i Palestina: «My homeland is not a suitcase and I am no traveller».

– BDS-kampanjen (boikott, deinvestering, sanksjoner, red.anm.) kom fra Palestina i 2005 og gjorde det mulig for palestinere i flyktningleirene og i diaspora å bli aktive igjen. Jeg er del av Oslo-generasjonen. Vi er ikke engang i nærheten av fred. Okkupasjonen skjer med stedfortredere: kontroll med grensene, med luftrommet, med havet og med våre myndigheter, sier hun.

Se også: Signer opprop mot universitetssamarbeid med Israel om olje – og gassamarbeid

Stille regjeringer til ansvar

Klassekampen treffer Ziadah under ManiFiesta, den årlige politiske massemønstringen til kommunistpartiet PvdA/PTB (Arbeidets parti) i Bredene aan Zee i Belgia som i år samlet 18.000 mennesker. Ziadah delte podium med Gaza-legen og Rødt-politikeren Mads Gilbert.

– Inndelingen av Vestbredden i A-, B- og C-områder gjør at vi alle lever atskilt, og vi har en fredsindustri som ikke snakker om fortiden. Derfor gjorde BDS-kampanjen det tydelig for oss at vi må handle, sier hun.

Ziadah mener de vestlige regjeringene snakker om å støtte Palestina, fordi de ikke liker å snakke så høyt om deres samarbeid med Israel.

– BDS er forsøk på å stille regjeringene til ansvar for hva Israel gjør og ikke gjør.

Angrepene mot BDS blir hyppigere, ikke bare gjennom Israels statsautoriserte propagandamaskin hasbara, hebraisk for «forklaring», men i form av framstøt for forbud mot å oppfordre til boikott, deinvesteringer og sanksjoner mot Israel fra nasjonale og lokale myndigheter.

– Israel sprer desinformasjon om bevegelsen og stempler den som antisemittisk. Israel sier at spørsmålet er komplisert. Det er overhodet ikke komplisert. BDS er slett ikke komplisert. Se på kravene, de er rett fram: Avikle okkupasjonen og fjerne apartheidlovene, å følge folkeretten og grunnleggende menneskerettigheter for å fremme palestinsk selvråderett og fjerne stemplet som annenrangs borgere.

Ziadah fyrer av som var det poetry slam fra Sabra og Shatila, leirene i Beirut, repetitivt. Hun var tre år under massakrene i 1982. Ingen kvinner i hennes familie har levd mer enn 42 år.

– Det innebærer palestinernes rett til å vende hjem, reell rett til retur, ikke bare for noen til å dø på anviste steder.

Hun sikter til forslaget til USAs utenriksminister John Kerry om å tredele de palestinske flyktningene: statsborgerskap i landene de befinner seg i, innreise til andre land og å la de som er født før 1948, få komme til Israel for å dø, uten noen rett til å få tilbake eiendom eller hus eller rett til å bosette seg.

– Israel er en kolonistat som utøver okkupasjon og apartheid. BDS-bevegelsen gir mulighet for å se alt under ett, ikke å være delt i sektorer. BDS er ansvarlighet. Det største palestinske partiet er «Kast skoen på tv-ruta»-partiet. Faren min tilhører dette. Det er frustrasjon, forteller poeten.

– BDS gir muligheten til å gjøre noe med frustrasjonen. Det er ingen menneskelig katastrofe som gjør at vi trenger veldedighet. BDS retter seg mot dem som tjener på Israels okkupasjon, som de europeiske landene.

Israelske våpen

På veggen henger slagordet: «Stop EU funding of the military industry». Dette er et område som virkelig skviser Jaffa-appelsinen, for her sitter millionkontraktene på begge sider av bordet, og det er så til de grader med på å karakterisere den militaristiske israelske staten som verdens fjerde største militærmakt.

Israel bruker Palestina som testområde for sine våpen som blir markedsført på internasjonale våpenmesser med garantien «testet i felten». Det hele skjer under det totale straffefritaket som USA og EU, hvori opptatt Norge, garanterer for.

– Den israelske militærstaten er ikke bare okkupasjonen, ikke bare krigene, men den daglige militariseringen av samfunnet, sier Ziadah som har forsket i Storbritannia på israelske militære selskap som omtaler seg som Israeli security industry.

– Israel bruker okkupasjonen som laboratorium og i egenreklamen. Det krever en toveis embargo mot militærkontrakter. Det er fullstendig uakseptabelt å samarbeide med israelsk militære når for eksempel F16-teknologi er utviklet mot palestinerne. Dette blir presentert i salgsbrosjyrene som «vi er eksperter på å atskille folk» (population segregation), eller apartheid med et annet ord, sier Ziadah. Hun viser til at Elbeit, Israels største våpenfirma, vil ha anbudet på muren mellom USA og Mexico.

– Israel leter systematisk etter å finne hvor mye press det skal til for å bryte palestinernes motstand og likevel gå under radaren. Dette er ikke bare å utvikle våpenteknologi, men anvende våpnene i fysisk og psykologisk terror for å traumatisere den palestinske befolkningen.

4. september inngikk USA avtale om å øke den militære bistanden til Israel fra tre til 3,8 milliarder dollar per år, i reine bevilgninger.

Sikkerhet

Hasbara er effektiv og har mange kanaler som sementerer det israelske narrativet som underliggende dominerer hvordan konflikten blir framstilt, selv om palestinerne har vunnet større gehør i Vesten, ikke minst etter Gaza-krigene. Stikkordet er «sikkerhet» – Israels sikkerhet.

– BDS er redskapet for å arbeide mot bildet av Israel som normalt når okkupasjonen bare er noen kilometer unna. Styrken kommer fra det kollektive. Vi er aldri blitt fortalt at vi er ofre i vår familie, vi har hatt forståelsen av sumud, standhaftighet.

Hun trekker fram et politisk forbilde: Stephen Biko fra bevegelsen black consciousness movement i Sør-Afrika. Han advarte mot faren om å la hjernen bli kolonisert, og oppfordret folk å frigjøre sinnet.

– Vi blir fortalt at vi er svake, at Israel er så mye sterkere. Idet vi godtar det, har vi tapt. BDS-kampanjens suksess bygger på at det er massekampanjer. Israel er nå ute etter oss. De hindrer folk fra å komme, de hindrer folk fra å reise ut. Vi er ikke definert av Israels massakrer mot oss, men av vår motstand mot massakrene.

Israel føler trykket av den voksende BDS-kampanjen i Vesten, den eneste delen av verden som har politisk betydning for Israel. Språkbruken til statsminister Benjamin Netanyahu er klar tale og understreker trykket.

BDS er «økonomisk terrorisme», talen president Mahmoud Abbas holdt i FN da det palestinske flagget ble heist i New York var «diplomatisk terrorisme». BDS og Iran omtales som Israels to største fiender og er å likne med IS.

Baserer seg på folkeretten

Bisan Mitri i Occupied Palestine and Golan Heights Advocacy Initiative (OPGAI) er klar over at motstanden mot den internasjonale BDS-kampanjen skjerper seg. Det er fordi kampanjen har hatt stor framgang, urovekkende for Israel som strammer til egen lovgivning, og blant Israels nærmeste allierte.

Storbritannia, Frankrike, Canada og tolv delstater i USA forsøker å kriminalisere kampanjen. USA jobber for å bake inn antiboikott-klausuler i handelsavtaler som TTIP med EU.

Under 8. mars-toget i Paris ble en kvinne anholdt fordi hun hadde på seg T-skjorte med de tre bokstavene BDS og oppfordringen: «Boikott Israels apartheid», skriver avisa L’Humanité. Reaksjonene kom før timen var omme.

OPGAI var en av grunnorganisasjonene bak BDS-bevegelsen i 2005 og holder kontor i Beit Sahour, den kristne landsbyen utenfor Betlehem hvor englene sang først for markens hyrder, ifølge én versjon.

Utgangspunktet for BDS var kjennelsen i Den internasjonale domstolen (ICJ) i Den Haag som dømte den israelske muren for folkerettsstridig med oppfordring til at den må rives. Men siden domstolen ikke har bindende kraft, har kampanjen som ble satt i gang blitt den største koalisjonen av organisasjoner i Palestina, ifølge Mitri. BDS-kampanjen er noe palestinere kan slutte opp om «fordi mer enn tjue år har brakt oss ingensteds», betonet Mitri da Klassekampen møtte henne i mars, med henvisning til Oslo-avtalen.

– Vi representerer alle palestinere, noe PLO ikke lenger gjør fordi de islamske partiene står utenfor. 180 forskjellige organisasjoner har tilsluttet seg BDS-erklæringen, og vi ber verden hjelpe oss gjennom BDS. Vi blir alltid kalt antisemitter, men baserer oss på folkeretten og ber verden om å følge opp folkeretten og internasjonale resolusjoner.

Det er mye som faller inn under Israels internasjonale strekkode 729. Mitri snakker om skuespilleren Scarlett Johansson som abdiserte som Oxfam-ambassadør til fordel for 25 millioner dollar fra Sodastream, inntil boblene sprakk. Den franske fotballpoeten Eric Cantona som støttet kampanjen for å få Fifa til å droppe det israelske forbundet. Den britiske fysikeren og matematikeren Stephen Hawking som to ganger har nektet å delta på konferanser i Israel med en tydelig begrunnelse om hvorfor, ikke bare det vanlige avbudet om overlappende avtaler, understreker Mitri.

Lista blir stadig lenger. Mitri er som en oppdatert nettside, navnene blafrer forbi: amerikanske Hewlett-Packard, Motorola og Caterpillar, franske Veolia og France Télécoms Orange, som er store i Midtøsten, nederlandske Solomon Dates som nå pakker om dadlene fra Jordan-dalen i Sør-Afrika.

Det trenger helt ned til grunnvannet på Vestbredden med Mekorot, Israels nasjonale vannleverandør som ble grunnlagt av fagorganisasjonen Histadrut. Og selvsagt Coca-Cola som har sin hovedfabrikk i kolonien Kiryat Gat og meieri i kolonien Shadmot Mechola i Jordan-dalen.

– De tapper vannet og selger det tilbake til oss, selv fra A-områdene. Ifølge al-Haq, forskningssenteret, har vi palestinere 74 liter om dagen, israelerne 300 liter og bosetterne 90 liter. Dette er «vannapartheid». Men nå har Mekorot tapt en kontrakt i Argentina verdt 175 millioner dollar, sier Mitri.

Sånt hjelper åpenbart til å dempe tørsten.

Sprer seg

– Det vakre ved BDS er at den blir drevet av palestinere. Bevisstheten øker, ikke bare blant palestinere, men også i Europa og USA. Vi får meldingen fra langt borte i Øst-Asia om små byer og landsbyer som har startet BDS-kampanjer.

– Israel kan ikke lenger overse dette, Netanyahu tok det opp i FN der han nevnte BDS hele 48 ganger. Israel har satt av 100 millioner shekel for å bekjempe BDS, og de kriminaliserer BDS på hjemmebane hvor kampanjen vokser gjennom Boycot from within, ikke raskt fordi de blir tvunget til å jobbe mer eller mindre under jorda for å unngå bøter eller annen straff.

Mitri trekker fram et underkommunisert forhold: at israelske universiteter og institusjoner er delaktige i okkupasjonen og i militær- og etterretningsapparatet.

– Doktrinene om «uforholdsmessig maktanvendelse» og militære teknikker ble utviklet på universitetet i Tel Aviv, hvordan bryte motstanden, hvordan angripe sivile. Samarbeid med universitetene er å støtte brudd på menneskerettighetene og den diskrimineringen som palestinske studenter blir utsatt for. Yter de motstand, blir de sparket ut.

Motstanden må også komme utenfra, appellerer hun.

peter.m.johansen@klassekampen.no

© Klassekampen

Publisert: 3. november 2016