Samarbeidet Nationaltheatret – Habima: Et stykke med flere akter

Siden høsten 2013 har Nationaltheatrets samarbeid med Israels nasjonalteater Habima skapt debatt med høy temperatur. Både kunstnere og aktivister i Norge og Israel har engasjert seg og israelske myndigheter protesterte på en kunstvideo om saka høsten 2016. Nok et etterspill kom da Habima samme høst satte opp en forestilling i bosettinga Kiryat Arba, kjent for sine ekstreme kolonister. Ledelsen for teatret skrev da: «Vi er interessert i å fortsette å levere høykvalitetskultur til alle Israels borgere …».

 Denne saken er skrevet som en dokumentasjon og et forsøk på å oppsummere debatten: Først om hva som skjedde, deretter debatten med synspunkter fra tilhengere og motstandere av samarbeidsprosjektet.

Hva skjedde?

Høsten 2013 ble det kjent at Nationaltheatret planla å delta i et samarbeidsprosjekt der Israels nasjonalteater Habima også var med. Teatersamarbeidet var en del av TERRORisms, et prosjekt i regi av den europeiske teaterunionen (UTE). I 2011 ble Ilan Ronen president for UTE, et valg som var kontroversielt. Han var også kunstnerisk leder for Israels nasjonalteater Habima.

På oppstartmøtet på Nationaltheatret ble initiativtakerne utfordret på om dette var etisk riktig, siden Habima presses av myndighetene til å spille i ulovlige bosettinger på Vestbredden. Prosjektet kunne dermed bidra til å legitimere brudd på folkeretten. Teatersjef Hanna Tømta syntes ikke det var så enkelt å se hva som var rett og hva som var feil i denne saken: Hun sa at hun ikke er en person av prinsipper og synes det er viktigere at de har et spennende prosjekt. Samarbeidet ble også diskutert i fagforeningene ved Nationaltheatret. I Film og teaterteknisk forbund stemte en klar majoritet mot prosjektet. Skuespillerforbundet valgte å ikke stemme om saken. Musikernes fellesforbund gikk inn for å avslutte samarbeidet.

Diskusjonen gikk i flere fora etter at AKULBI, Palestinakomiteens faglige utvalg og Teatertanken i september i 2013 oppfordret til å avslutte samarbeidet. Kjente navn bidro, som Erik Hillestad (sentral i norsk musikkliv), Finn Iunker (dramatiker og på den tida stipendiat ved Universitetet i Oslo), Kai Johnsen (regissør) og mange kunstnere.

Flere aksjonerte. I september 2014 delte «BDS-Norge» ut løpesedler til de som besøkte Ibsenfestivalen og hengte opp banner på fasaden til Nationaltheatret med teksten: “End Israels occupation, Boycott HaBima”.

I forbindelse med Nationaltheatrets premiere på sitt bidrag i prosjektet – Vi tygger på tidens knokler – var det 15. januar 2015 en markering foran Nationaltheatret i regi av AKULBI og Palestinakomiteen. Tilslutta organisasjoner var: Musikernes Fellesorganisasjon, Fagforbundet, Film- og teaterteknisk forening, Norsk Folkehjelp, Sosialistisk ungdom, Sosialistisk Venstreparti, AUF, AUF Oslo, Rødt, Rød Ungdom, Bestemødre for fred, Palestine Network Norway, Norsk Folkehjelp Solidaritetsungdom, Fellesforbundet avd 850 Oslo Grafiske Fagforening, Industri Energi, Fagforbundet Oslo, Fellesutvalget for Palestina og BDS Norge. Les AKULBIs folder.

Siste helg i januar arrangerte teaterregissør Marius Kolbenstvedt med flere festivalen MOTforestillinger på Caféteatret i Oslo. Blant annet var det høytlesing fra boka utgitt av organisasjonen Breaking the silence: BRYT TYSTNADEN, Israelske soldaters vittnesmål från de ockuperade områdena. Seinere har flere MOTforestillinger vært arrangert med kritiske palestinske og israelske kunstnere.

Shiber Hurr Company Haifa (palestinsk) og The Young Vic Theatre London, trakk seg fra prosjektet. Comédie de Reims i Frankrike fortsatte også samarbeidet med Habima, selv om Israels propagandabruk av prosjektet var blitt åpenbar. BDS-kampanjen i Frankrike skrev 8. februar 2015 et åpent brev til direktøren ved Comédie de Reims, Ludovic Lagarde: «Hvorfor trekker ikke også Comédie de Reims seg fra dette pinlige samarbeidet?» De oppfordret publikum og teater til å bryte samarbeidet med «et teater som hvitvasker Israels forbrytelser».

Het debatt utløst via YouTube

En forsmak på debatten kom allerede i mai 2012 da Londons Globe Theatre inviterte Israels nasjonalteater Habima til å opptre på Shakespearefestivalen. Deres deltakelse møtte sterk motstand fra mange skuespillere, dramatikere og regissører fordi Habima opptrer i Israels illegale bosettinger på okkupert palestinsk land. YouTube 27.5.12 1:58 min.

Marius Kolbenstvedt og Marius von der Fehr – scenekunstnere og deltakere på Freedom Bus i Palestina i mars 2014 – filmet palestinske og israelske kulturarbeidere som ber om boikott.  Filmen viser også klipp fra oppstartmøtet for prosjektet på Nationaltheatet høsten 2013. Den ble vist på et debattmøte i Tromsø og ble publisert i juni 2014 på YouTube: «To participate or not to participate» (26 min).

Kunstnerne Pia Maria Roll og Marius von der Fehr tok høsten 2016 opp tråden fra protestene mot samarbeidet med Habima. I en kunstvideo vist under Nationaltheatrets Ibsen-festival, beklager en «representant» for Nationaltheatret samarbeidet. «The National Theatre of Norway´s official apology for the cooperation with Habima.» YouTube 22.9.16 (6:37 min). Teksten er gjengitt i sin helhet på norsk i Morgenbladet 23.9.2016. Organisasjonen Med Israel for fred (MIFF) svarte i samme avis 30. september. Er du ukjent med MIFFs verdensbilde, bør du lese det.

Israels UD sammenliknet kunstverket med nazipropaganda. Videoen ble en av hovedsakene i israelske aviser og var en av de mest kommenterte sakene i nettavisene i over en uke. Ifølge Klassekampen 27.9.16 ble avtroppende direktør ved Habima-teateret, Ilan Ronen, dypt fornærmet. Han mente videoen framprovoserer vold og at Nationaltheatret burde få videoen fjernet og nekte kunstnerne å vise den som innslag under festivalen. Israels ambassade kontaktet norske UD for å få den stoppet. Kunstnerne Pia Maria Roll og Marius von der Fehr krevde at norske myndigheter forsvarer ytringsfriheten og teatersjef Tømta ønsker ikke å stoppe videoen. Les mer.

I sin blogg på Electronic Intifada 4.10.16 spør Ali Abunimah: -Hvorfor bidrar Norge til Israels forbrytelser? Ifølge han har videoen fått en varm velkomst av palestinske kunstnere og fra israelere som aktivt bekjemper sitt lands okkupasjon, kolonialisme og apartheid (Boycott from Within).

Hva sier de som er for samarbeidet med Habima?

Hanne Tømta, teatersjef ved Nationaltheatret. Foto: DOGA

Da teatersjef Hanna Tømta ble utfordret på dette samarbeidet uttalte hun at Habima bør ekskluderes både fra UTEs prosjekt og fra teaterunionen UTE hvis de ikke slutter å spille i de ulovlige bosettingene.

På Scenekunst.no skriver teatersjef Hanne Tømta at hun finner det dypt problematisk at Habima spiller i bosettingene, men at Habima ikke er et organ for den israelske staten og at de også tar opp palestinske problemstillinger. Kunstnerisk samarbeid er viktig. Scenekunst 14.5.14.

Hun sender saken over til styret, som i ettertid vurderte det slik at deltakelse måtte være en kunstnerisk avgjørelse.

Ilan Ronen beskriver de ulovlige bosettingene på okkupert palestinsk land som en legitim del av “hele Israel”. Dette synspunktet på Ariel-bosettingen gjengir Hanne Tømta selv i Dagsnytt 18 den 28. august. Og fortsetter samarbeidet.

Ronen sier de er kritiske til Israels politikk, men må spille i bosettingene siden de er avhengige av statsstøtte. Den israelske dramaturgen Vardit Shalfy framholder at bare rundt 30 % av teatrenes budsjetter er statsstøtte og at de faktisk kan skaffe seg sponsormidler fra kilder som er kritiske til Israels politikk hvis de vil.

Michael Ronen, som viste et stykke på Nationaltheatret i juni 2015 om sine egne og tidligere generasjoners erfaringer som soldater, deltok i en debatt i etterkant. Han er inspirert av den israelske organisasjonen «Breaking the silence», som formidler soldaters fortellinger om hva de har vært med på. Ronen støtter økonomisk BDS, men har problemer med kulturboikott og uttalte at Habima er et regimekritisk teater og at kulturfeltet er kritisk til Israels politikk. Han mente også at vi måtte ta hensyn til jødenes historie og mentalitet. Skuespiller ved Nationaltheatret, Kim Haugen, uttalte i den samme debatten at han ikke var for boikott fordi mange andre land er verre enn Israel.  Haugen deltok seinere på MOTforestillinger, der han leste diktet «Hevn» av Taha Muhammed Ali.

Habima og Den europeiske teaterunionen (UTE)

I november 2014 var det premiere på Israels bidrag i prosjektet. Stykket «God Waits at the Station» er et sterkt forsvar for Israels syn på konflikten: palestinerne er terrorister som Israel er nødt til å forsvare seg mot. Habima fjernet sin engelske nettside, men stykket ble omtalt på UTEs nettside. I Israel reklamerer Habima med at stykket er laget i nært samarbeid med europeiske teatre, særlig teater i Norge og Tyskland.

På programmet for UTEs årsmøte, som ble holdt i Tel Aviv, ble teatrene også invitert til seminaret ‘The Democratic dilemma with Counter-Terrorism’ med representanter for israelsk militære og etterretning. Kulturboikotten ble debattert med overskriften Artists boycotting artists?  Israel forbyr for øvrig ved lov sine borgere å oppfordre til boikott.

En lang rekke europeiske teater og kulturarbeidere sendte et åpent brev til deltakerne på UTEs årsmøte og kommenterte møteprogrammet og de inviterte debattantene. Brevet hadde overskriften: «Kunstnernes rett til å si nei: Hva skal kunstnerne gjøre når kunsten brukes til statspropaganda?»

Høsten 2016 spiller Habima i bosettinga Kiryat Arba, kjent for sine aggressive kolonister. -At Habima går med på å sette opp en forestilling i kolonien Kiryat Arba, er en moralsk flekk som bør fordømmes, skriver avisa Haaretz i en leder 26.10.16. Videre står det i lederen: -Det er ikke noe nytt at både kolonister og Israels regjering vil normalisere bosettingene ved å gi dem samme kulturtilbud som israelere i Israel. Et bidrag til dette er en nylig vedtatt lov som straffer kulturinstitusjoner økonomisk dersom de nekter å spille i koloniene. Det nye er at ledelsen ved Habima som nasjonalteater så klart gjør rede for at de følger opp regjeringens linje.

Ledelsen ved Habima skriver: «Vi er interessert i å fortsette å levere høykvalitetskultur til alle Israels borgere,» …. «og avslår med avsky enhver oppfordring om å ekskludere borgere og grupper, og fordømmer også ethvert forsøk på kulturell boikott av steder der det bor israelske borgere». (AKULBIs oversettelse). Haaretz Editorial 26.10.16

Saka har også skapt krig på Facebook, utløst av Haim Weiss, foreleser i hebraisk litteratur ved Ben-Gurion universitet i Negev, som skriver: -Habima teater gir koloniseringsprosjektet gyldighet, betydning og legitimitet, særlig der denne har sin mest ekstreme og voldelige form.. (AKULBIs oversettelse).

Hva sier kritikerne?

Den 9. mai 2014 sender TeaterTanken et åpent brev til ledelsen og de ansatte ved Nationaltheatret: Nationaltheatret må trekke seg fra samarbeidet med Habima. Som en av medlemsstatene i FN har Norge kjent bosettingene i de okkuperte områdene ulovlige. Et norsk nasjonalteater bør derfor ikke samarbeide med et israelsk nasjonalteater som bryter internasjonal lov. Scenekunst.no.

Flere scenekunstnere protesterer mot Nationaltheatrets samarbeid med Israels nasjonalteater Habima: –Nationaltheatret bidrar til å legitimere ulovlig politikk, slår Marius Kolbenstvedt fast. Her er også intervju med Hanna Tømta, der hun utdyper sitt standpunkt. Klassekampen 15.5.14.

Den 24. juli 2014, under krigen mot Gaza, lanserer TeaterTanken underskriftskampanjen NATIONALTHEATRET, AVBRYT SAMARBEIDET MED ISRAELS NASJONALTEATER NÅ! Den fikk nesten 3000 underskrifter.

Fra oppropet: De politiske handlingene til sterke kulturinstitusjoner som Nationaltheatret gir en viktig signaleffekt. Et norsk nasjonalteater bør ikke kunne trekkes inn i en normaliseringsprosess for den israelske bosettingspolitikken. HaBima har tidligere vist seg villige til å la seg bruke i propaganda-øyemed for det israelske utenriksdepartementet når de har besøkt Europa. De er samtidig bundet av kulturdepartementet til å fortsette å spille teater eksklusivt for innbyggere i ulovlige bosettinger mens den palestinske sivilbefolkningen utenfor daglig utsettes for vold og trakassering

«Ni råd til Hanne Tømta: Det som er skammelig er ikke å snu, men å bidra til legitimeringen av en ulovlig okkupasjon og brudd på folkeretten,» skriver 27 kunstnere. Les mer i Aftenposten 22.9.14.

Den israelske organisasjonen Boycott from Within skriver i et åpent brev til Nationaltheateret om hvordan Habima hvitvasker Israels forbrytelser, og oppfordrer til å bryte samarbeidet. Den israelske boikottaktivisten og bloggeren Tali Shapiro, som deltok på Palestinakonferansen i Oslo høsten 2014, blogger om det norske teatersamarbeidet med Israel: «Den israelske kolonimakt-dialogen kommer til Nasjonalteateret i Oslo».

«Nationaltheatret, ikke støtt Israels okkupasjonspolitikk gjennom samarbeidet med Habima!» Et åpent brev med denne overskriften ble offentliggjort i Aftenposten 1.12.14, underskrevet av en rekke norske teaterfolk, kunstnere og kulturinteresserte. De skriver: «Står Tømta for sitt ultimatum? Hanne Tømta har ikke offentlig trukket tilbake sitt ultimatum til Habima om at de måtte slutte å gjestespille på Vestbredden hvis samarbeidet skal fortsette. Teatersjef Ilan Ronen har avvist kravet og Habima skal spille i den illegale bosettingen Ariel allerede i februar neste år.» Les mer .

Marius von der Fehr, skriver artikkelen: «Når teatret blir politisert», publisert på Scenekunst.no 2.12.14.

Også i Akademia ble debatten rundt Habima et tema. Teaterviter Hilde Elisabeth Bjørk skriver høsten 2016  en masteroppgave om Habimasaken, der hun konkluderer med at Tømtas argumentasjon ikke er holdbar: «Fra denne oppgavens perspektiv må svaret på spørsmålet om det er legitimt å argumentere for teatrets politiske potensial og samtidig ignorere den politiske konteksten det inngår i, dermed bli nei.» Her finner du oppgaven.

Et lærestykke om kulturell boikott

For de som er opptatt av kulturell boikott og er usikre på om det er rett vei å gå, er debatten om Nationaltheatrets deltakelse i prosjektet «TERRORisms» interessant – og forhåpentligvis opplysende. Debatten, som faktisk foregikk over tre år, førte til at flere ble klar over hvordan Israel misbruker kultur og «dialog» i sin hvitvaskingskampanje, og flere tok stilling. Det gjalt både organisasjoner og enkeltpersoner på kulturfeltet, der dialog og ytringsfrihet står høyt.

For AKULBI er det en selvfølge at vi følger opp det palestinske sivilsamfunnets oppfordring, som det nå står rundt 180 organisasjoner bak. Boikottbevegelsen er den bredeste politiske koalisjonen blant palestinerne. https://bdsmovement.net/pacbi  AKULBIs begrunnelse for kulturell og akademisk boikott er å styrke palestinerne i kampen mot okkupasjon og fordriving. En dialog kan bare fungere mellom likeverdige parter, noe erfaringene siden Oslo-avtalen i 1993 til fulle har vist. Du finner vår plattform på akulbi.no. Skriv gjerne under oppropet.

Last ned som PDF