Apartheidstaten Israel – Huitfeldt har et ansvar
Historisk sett har Oslo-avtalen fra 1993 blitt fremstilt i Norge som gjennombruddet som måtte til for å garantere et selvstendig Palestina og sikre fred i Midtøsten. Snart 30 år senere er Palestina fortsatt okkupert, Gaza har blitt verdens største fengsel og israelske bosettere koloniserer stadig større palestinske landområder på Vestbredden. Palestinerne lever under okkupasjon, i det Amnesty nylig har fordømt som en apartheidstat.
Amnestys rapport som ble lansert forrige uke, attesterer at staten Israel utøver institusjonalisert diskriminering. – Palestinerne behandles som en underlegen etnisk gruppe og blir systematisk fratatt sine rettigheter, sier organisasjonens generalsekretær Agnès Callamard til NTB. Amnesty har dokumentert handlinger som er forbudt i Apartheid-konvensjonen og Roma-vedtektene i alle områdene Israel kontrollerer. Ikke bare palestinerne i de okkuperte områdene, men også Israels egne arabiske borgere utsettes for apartheid, mener organisasjonen.
Palestinernes sterkt begrensede selvstyre ligner veldig på Sør-Afrikas bantustans, med en tilsvarende begrenset bevegelsesfrihet. Det finnes to rettssystemer på Vestbredden, et sivilt for jøder og et militært for palestinere. Palestinske arbeidere blir trakassert og diskriminert. Infrastruktur, veier, elektrisitet og vann, er delt i to. Den moderne infrastrukturen som er i stadig utvikling, er forbeholdt israelske jøder, mens tjenestene til palestinerne, som verken blir vedlikeholdt eller utviklet, forfaller.
Blokaden av Gaza, ulovlige apartheidmurer, militære sjekkpunkter, trakassering av palestinske arbeidere, fengsling av palestinske barn, Israels «skyt for å drepe»-politikk i Jerusalem og på Vestbredden, de folkerettsstridige bosettingene og koloniseringen av palestinske landområder både styrker okkupasjonen og ødelegger mulighetene for en fremtidig fred.
Menneskerettighetsbrudd begått av den israelske staten er dessverre ikke noe nytt. En lang rekke FN-vedtak som fordømmer Israels koloniseringspolitikk, blir ignorert uten at det får noen reelle konsekvenser. Og mens verdensopinionen står som en handlingslammet tilskuer, truer Israel med enda en form for etnisk rensing. De vil tvangsflytte titusenvis av palestinere ut av byen Jerusalem der de har bodd i mange generasjoner og lenge før staten Israel ble stiftet.
Norske myndigheter har selvfølgelig en viktig rolle å spille – og det haster! Den nåværende regjeringen har et stort ansvar for å handle. Det holder ikke med tom retorikk og utvannede uttalelser om at utenriksminister Huitfeldt er «bekymret». Når statseide Norske tog velger en leverandør som står på FNs svarteliste over selskaper som bidrar til brudd på folkeretten i Palestina, da er også på tide å rydde opp på hjemmefronten.
Tidligere rapporter utgitt av Norsk Folkehjelp og Fagforbundet viser at norsk næringsliv og norske myndigheter støtter den israelske okkupasjonen økonomisk – både bevisst og ubevisst. Rapportene viser også hvordan norske selskaper importerer og selger bosettingsvarer eller har handelsforbindelser med selskap i de okkuperte områdene. Norge importerer israelske våpen, driver forskningssamarbeid med israelsk sikkerhetsindustri, og norske våpen blir brukt i de okkuperte palestinske områdene.
Det må legges økt press på israelske myndigheter om å følge opp FN-vedtakene om å avskaffe apartheidsystemet og avslutte okkupasjonen. Her har også de norske og internasjonale fagbevegelsene og menneskerettighetsorganisasjonene en viktig rolle å spille. Fagorganiserte her hjemme bør gjenreise LO-kongressens vedtak om en internasjonal boikott og satse enda mer på å videreutvikle samarbeidet med den internasjonale BDS-bevegelsen (Boikott, Desinvestering og Sanksjoner) som jobber for å innføre økonomiske sanksjoner mot staten Israel og for å presse Israel til å respektere palestinske rettigheter og internasjonal lov.
Den norske regjeringen bør kunne benytte seg av plassen i Sikkerhetsrådet til å fronte en internasjonal kampanje. Sanksjoner mot en apartheidstat som ikke respekterer palestinernes rettigheter, og som ikke lytter til verdensopinionen, er fortsatt det beste politiske virkemiddelet vi har i møte med Israels umenneskelige okkupasjonspolitikk. Det er et ikke-voldelig verktøy som bidro til å avskaffe apartheid i Sør-Afrika og som kan gjøre det samme i Israel.
Last ned som PDF