Artikkelen stod i Adresseavisa 4. mars 2013.

Venke Aarethuns snart 30 år lange engasjement for palestinernes sak, ble belønnet søndag.

Klokken 13 søndag ble Aarethun utnevnt til æresborger av Palestina, en utmerkelse kun ett menneske har fått før henne.

– Dette er overveldende, jeg er helt satt ut. Det tok litt tid før det gikk helt opp for meg, men nå i kveld har det kommet noen tårer, sier Aarethun på telefon fra Ramallah, der hun under en seremoni fikk blant annet en medalje og et diplom med følgende begrunnelse underskrevet av president Mahmoud Abbas: «We are awarding Ms. Venke Aarethun The Palestinian Honorary Citizenship in appreciation to her great and distinguished role and efforts in supporting the Palestinian people and decreasing their suffering, and in recognizing her faithful works in supporting the Palestinian cause, victory for the truth, justice and peace.»

Visste ingenting
President Abbas var forhindret på grunn av reise til Jordan, men utmerkelsen ble delt ut av visepresident dr. Hussein al Araj. Til stede var også politikeren og aktivisten Hanan Ashrawi.

–Jeg har sjelden møtt et menneske med hennes drivkraft, dedikasjon og totale hengivenhet til Palestina, og som har hatt lignende innflytelse, sier Ashrawi om Aarethun i en pressemelding.

– Hun er stort forbilde for meg, det var derfor ekstra flott at hun var til stede, sier Aarethun, som egentlig befant seg i Libanon. De siste ukene hadde hun fått flere telefoner med spørsmål om hun kunne komme til presidentkontoret i Ramallah.

–Jeg fikk ikke vite hvorfor, annet enn at det var snakk om en gledelig overraskelse, forteller Aarethun.

29 års engasjement
Aarethun er til daglig psykiatrisk sykepleier tilknyttet St. Olavs Hospital, men hun er minst like kjent som tidligere leder av Palestinakomiteen og leder for Vennskapsforeningen Trondheim – Ramallah. Hennes engasjement for palestinernes sak ble vekt da hun for 29 år siden som nyutdannet sykepleier begynte å jobbe i en palestinsk flyktningleir i Libanon. Hun opplevde blant annet beleiringen av Sabra og Shatila i 1986 på nært hold.

– Det jeg så, var skjellsettende. Opinionen hjemme i Norge hadde knapt hørt om palestinerne, og det ble viktig for meg å være et vitne og stemmen deres ut. Jeg er ingen rebell, men har heller ikke klart å lukke øynene, forteller Aarethun.

I tillegg til engasjementet i Palestinakomiteen i Norge, har hun vært sterkt involvert i et psykisk helsesamarbeid og undervist mye i Midtøsten.

– Undervisning i mental helse trengs når en tenker på de traumatiske forholdene de lever under, sier hun.

Kulturutveksling
De siste 10–15 årene har hun brukt mye tid på vennskapsbysamarbeidet mellom Trondheim og Ramallah, og bidratt til at kunstnere som Håkon Gullvåg, Trondheim Jazzorkester, TrondheimSolistene og mange flere har blitt en del av en norsk-palestinsk kulturutveksling.

– Det er ekte grasrotdiplomati. Utmerkelsen viser at arbeidet har vært utrolig viktig, og jeg tror det har vært med på å bevege politiske beslutninger. Å bli hedret på presidentnivå for denne typen arbeid, er både viktig og utrolig hyggelig.

Det er ikke første gang Aarethun mottar heder for sitt arbeid for palestinernes sak, for tre år siden ble hun tildelt Trondheim kommunes kulturpris.

– At arbeidet blir anerkjent gir meg drivkraft, selv om det betyr minst like mye å bli verdsatt av menneskene jeg jobber med og møter hver dag, mener Aarethun, som hadde med seg datteren Vilde (21) under seremonien.

– Hun har måttet dele meg med mange under oppveksten, og det har ikke bare vært lett for henne å vokse opp med en mor som har reist så mye i farlige områder. Det var derfor ekstra flott å ha henne med meg i dag.

Palestinakomiteen i Norge har den 24. februar 2013 sendt dette brevet til Utenriksminister Espen Barth Eide med kopi til Amnesty International og Redd Barna:

Til utenriksminister Espen Barth Eide

Dødsfallet til Arafat Jaradat – krav om uavhengig gransking

Lørdag 22. februar døde palestineren Arafat Jaradat i Megiddo-fengselet i Israel.

Israelske myndigheter hevder at Jaradat døde av hjerteinfarkt, men sjefspatolog i Den palestinske selvstyremyndigheten (PA), Saber Aloul, sier at Jaradats kropp bar tegn på at han ble torturert under avhør. Obduksjonsrapporten viste også flere brudd mange steder på kroppen, blant annet på hjerneskallen, mens hjertet var friskt.

Arafat ble arrestert den 18. februar i år for angivelig å kaste en stein på en væpnet israelsk soldat nær den ulovlige Kiryat Arba bosettingen. Slike og tilfeldige arrestasjoner med medfølgende torturering av palestinere føyer seg inn i rekken av Israels opptrapping av aksjoner mot aktivister, ungdom og barn. I dag sitter det 4 600 palestinere i israelsk fengsel hvorav 159 er i såkalt administrativ forvaring som kort og godt betyr fengsling uten lov og dom på ubestemt tid.

Palestinakomiteen i Norge ber utenriksminister Espen Barth Eide om å sende en skriftlig henstilling til israelske myndigheter med krav om at det blir iverksett en uavhengig gransking av dødsfallet til Arafat Jaradat.

Vi ber også utenriksministeren om å kreve at staten Israel avslutter den massive og grunnløse fengslingen av palestinske barn og ungdom og andre aktivister, og at den illegale praksisen med administrativ forvaring avvikles.

Palestinakomiteen i Norge vil gjerne ha en tilbakemelding på hvordan du følger opp vårt brev.

Barna

Artikkelen er skrevet av journalist Peter M. Johansen og ble publisert i Klassekampen 4. februar 2013

BOIKOTT: Fansen er i harnisk fordi israelske Beitar Yerushalayim vil rekruttere to muslimske spillere. Det palestinske fotballforbundet vil ha boikott av U21-mesterskapet i Israel.

Det internasjonale og europeiske fotballforbundet FIFA og UEFA flagger gjerne og ofte at fotballsporten er universell og bryter ned grenser. Glasgow-rivalene Celtic og Glasgow Rangers punktmarkerer ikke lenger gamle standpunkt om ikke å rekruttere henholdsvis protestanter og katolikker, og Athletic Bilbao har lempet på «besteforelderregelen» som skulle sikre at det bare var baskiske eller baskiskættede spillere i lagoppstillingen.

I Russland har milliardæren Suleyman Kerimovs feite penger brakt Brasils verdensmester Roberto Carlos og den tidligere Real Madrid- og Barcelona-stjernen Samuel Etoo (Kamerun) fra Inter til Anzhi Makhatsjkala i urolige Dagestan. Der spiller han i Rosgosstrakh, russisk førstedivisjon, sammen med FK Terek Groznyj i Tsjetsjenia som hentet inn den legendariske nederlenderen Ruud Gullit, opprinnelig fra Suriname, som trener i 2001.

Terek stiller med Ailton José Almeida og tre andre brasilianere i troppen og har den profilerte nederlenderen Guus Hiddink som trener, nasjonalhelt i Sør-Korea etter å brakt laget til semifinalen i VM i 2002.

Rein rasisme
Men noen henger igjen. Fansen til Beitar Yerushalayim i Israel vil ikke ha to muslimer fra Tsjetsjenia på laget. Forrige lørdag stilte de bannere på tribunene, med klartekst på hebraisk på den langt fra blonde Teddy Stadium i Malha i Jerusalem: «Beitar vil alltid forbli reint».

Beitar er notorisk for sin antiarabiske og -muslimske rasisme, og aksjonene fikk visestatsminister for strategiske saker for regjeringspartiet Likud, general Moshe Yaalon, til å reagere.

- Jeg ble sjokkert av rasismen som ble vist på tribunene til Beitar mot å ha muslimske eller arabiske spillere på laget, tvitret Yaalon dagen etter kampen. Yaalon, som har vært sjef for militæretterretningen og forsvarssjef, minnet om «rasismen som for ikke lenge siden og som fortsatt blir rettet mot det jødiske folket», ifølge Reuters.

Yaalon har selv et langt rulleblad av sjokkerende uttalelser, som da han 27. august 2002 sa at «den palestinske trusselen rommer kreftliknende kjennetegn som må brytes ned».

Beitar er ekstremhøyres klubb og eid av den russiskfødte milliardæren Arkady Gaydamak, som har hentet inn tsjetsjenerne Zaur Sadajev og Dsjabrail Kadijev fra Terek Groznyj. Klubben har aldri signert en palestinsk spiller. Den nigerianske muslimen Ibrahim Nadalla signerte klubben i 2005, men forlot klubben kuet av rasismen han ble møtt med av fansen.

Gult kort fra IFA
Det israelske fotballforbundet (IFA) har varslet disiplinære reaksjoner overfor Beitar som nå ligger på fjerdeplass på tabellen, hvilket kvalifiserer til spill i Europa. I fjor kom IFA med gult kort til klubben for «ikke å ha gjort ærlige forsøk på å bekjempe rasistiske sanger blant fansen». Gaydamak hevder overfor Hærens radio at det bare dreier seg om «en mindre gruppe såkalte tilhengere (som) ikke representerer den allmenne oppfatningen i den israelske opinionen, og de skal ikke få lov til å vinne».

Ingen andre israelske klubber utestenger palestinere som utgjør rundt tjue prosent av Israels befolkning på vel 7,8 millioner. Palestinere spiller på det israelske landslaget. Den første var Rifaat «Jimmy» Turk (58) fra Jaffa, «Årets spiller» i 1980 som spilte for Hapoel Tel Aviv (1972-84) og Hapoel Yerushalayim (1984-86) og fikk 34 landskamper, med tre målscoringer (1976-86) – og ble viseborgermester i Tel Aviv for Meretz-Yachad i 2003.

Han ber IFA reagere hardt mot Beitar.

Krever flytting
Det er trolig IFA nødt til å gjøre for ikke å irritere UEFA, som stadig oftere blir minnet om at det står langt verre til på den israelskokkuperte «banehalvdel», Vestbredden.

- Vi har mangel på alt, fra materiell til idrettsbaner. Spillerne får ikke bevege seg fritt i landet. Det er også vanskelig å ta imot lag utenfra eller delta i internasjonale turneringer, sa Jibril Rajoub, leder for det palestinske fotballforbundet og Palestinas olympiske komité, til den svenske ukeavisa Proletären etter å ha møtt det svenske fotballforbundet under Gothia Cup i Göteborg i juli.

Rajoub, oberst fra Fatah og tidligere sikkerhetssjef på Vestbredden og nasjonal sikkerhetsrådgiver, fulgte det palestinske laget al-Quds (Jerusalem) til Sverige for å vinne støtte for kravet fra palestinske myndigheter overfor UEFA om at U21-mesterskapet i juni blir flyttet fra Israel. Årsaken er at Israel legger politiske og militære hindringer i veien for det palestinske fotballforbundets (PFA).

Norge er kvalifisert til U21 etter å ha slått ut Frankrike.

Angriper fotballen
PFA ble dannet i 1928 og ble medlem av FIFA i 1929, reetablert i 1952 og medlem igjen av FIFA i 1998 – og med kvinneliga fra februar 2011.

Under sin samtale med det svenske fotballforbundet understreket Rajoub at Israels undertrykkende politikk, gjennom «administrative tiltak» som forhindrer palestinske lag fra å dra fritt mellom byene på Vestbredden og talentfulle spillere fra flyktningleire til byene, er del av Israels fordrivningspolitikk av palestinere fra Vestbredden.

- Hensikten er å tvinge palestinerne til å forlate landet. De vil gjøre hele Palestina til jødisk stat, mener Rajoub.

Det understreker viktigheten og setter kampanjen for å flytte U21-mesterskapet i sitt rette perspektiv og ansvarliggjøre tidligere uttalelser fra UEFA-sjefen Michel Platini. Arrangørlandet Israel legger militære og økonomiske hindringer i veien for et annet FIFA-medlem. Det hever Palestina over Celtic og Glasgow, Athletic Bilbao og mange andre nasjonal- og religionsbaserte medlemskriterier – og som ikke er likestilt med FIFA-lands indre undertrykking.

Rajoub ser idrettsbevegelsen som viktig for å bygge den palestinske staten og for likestilling mellom kjønnene.

peter.m.johansen@klassekampen.no

© Klassekampen

G4S merke på et gjerde på en bosettingen Ramat Eshkol, Øst-Jerusalem

Publisert 31. januar 2013 av Tom Anderson og Therezia Cooper, Corporate Watch. Oversatt til norsk av Kaja Santelmann

26. januar 2013 tok Corporate Watch bilder av G4S skilt i bosettingene Ramat Eshkol og Ramot Allon, som begge ligger i Øst-Jerusalem. 31. januar kunne Corporate Watch observere Rapiscan maskiner ved begge inngangene til Vestmuren i Øst-Jerusalem (Rapiscans israelske representant er Hashmira, som eies av G4S – for mer info se her). 23. januar 2013 ble det tatt bilder av G4S skilt på utstyr som blir brukt ved Ohel Yitzhak synagogen i gamlebyen i Øst-Jerusalem.

Rapiscan kroppsskanner blir brukt på checkpoint for å gjennom Western Wall som omringer Øst-Jerusalem

Den israelske regjeringen godkjente i november 2012, bygging av 606 nye boliger i den ulovlige bosettingen Ramot. Området rundt Vestmuren, er en del av territoriet som ble ulovlig okkupert av det israelske militæret i 1967. Plazaen ved Vestmuren ble til ved at 650 palestinske hjem ble jevnet med jorden i det marokkanske kvarteret i Gamlebyen. I nærliggende Silwan har palestinske hjem blitt revet for å gjøre plass til en nasjonalpark som er planlagt å knytte sammen området ved Vestmuren og Silwan. Utgravinger blir utført av israelske myndigheter og en settlerorganisasjon som heter Elad. Mandag 28. januar 2013 ble oliventrær revet opp med røtter og palestinsk land flatet ut før en rettskjennelse fikk stoppet videre ødeleggelser (for mer info se her). Nærmere 90 palestinske hjem i Silwan har mottatt rivningsordre.

G4S-utstyr i bruk i en synagoge i den okkuperte Gamlebyen i Jerusalem

Ohel Yitzhak synagogen ble bygd på 1870 tallet, men ble evakuert/forlatt på 1930 tallet. Etter 1967 ble synagogen re-etablert av den sionistiske organisasjonen Ateret Cohanim. I 2010 ble palestinere kastet ut fra en annen bygning i det muslimske kvarteret/delen av gamlebyen i okkuperte Øst-Jerusalem for å rydde vei for et Ateret Cohanim prosjekt. Ateret Cohanim er blitt beskylt for å sette i gang prosjekter med det mål å jødifisere Øst-Jerusalem (for mer info se her)

G4S er det største sikkerhetsselskapet i verden og den største arbeidsgiveren på London Stock Exchange, som opererer i 125 land over hele verden. Det tilbyr en rekke tjenester i (1948) Israel og de okkuperte områdene, inkludert sikkerhetstjenester for bedrifter som opererer i ulovlige israelske bosettinger, utstyr og vedlikeholdstjenester til militære kontrollposter på Vestbredden og Erez checkpoint i Gaza, samt utstyr og vedlikeholdstjenester til alle israelske fengsler på Vestbredden og Israel (les rapporten “The Case of G4S” av Who Profits).

At G4S leverer disse tjenestene til israelske ulovlige bosettinger på palestinsk land gjør det helt avgjørende å legge press på G4S i tråd med den palestinske oppfordring til boikott, deinvestering og sanksjoner mot selskaper som medvirker til Israels kolonisering, okkupasjon og apartheid.

Se også artikkel om FN-krikk av Israels brudd på folkeretten pga de ulovlige bosettingene.

En ny FN-rapport stempler Israels bosettinger som folkerettsbrudd og tar til orde for sanksjoner. Israel får også kritikk for å drepe sivile palestinere. FN-kommisjonen tar også til orde for politisk og økonomisk boikott av Israel på grunn av bosettingsbyggingen. Det er første gang et FN-organ har kommet med en slik oppfordring, skriver Ha’aretz.

Fra VG-Nett 31. januar 2013:
«Israel må, i overensstemmelse med Genève-konvensjonens artikkel 49, uten betingelser stanse all bosetningsvirksomhet og straks innlede en prosess for å trekke alle bosettere fra de okkuperte palestinske områdene», heter det i en rapport som er laget for FN av den franske dommeren Christine Chanet.

FN-etterforskerne intervjuet over 50 mennesker som kom til Jordan i november for å vitne om beslaglagt eiendom, skade på eiendom som oliventrær og voldelige episoder som bosetterne står bak.

Intervjuene ble foretatt i Jordan fordi panelets medlemmer ikke fikk reise til Israel eller de israelskkontrollerte palestinske områdene for å gjøre sitt arbeid.

Israel avviser
Som ventet avviser Israel rapporten og sier den er et nytt hinder for fredsprosessen.

- Menneskerettighetsrådet viser seg på tragisk vis å være systematisk ensidig, med en partisk tilnærming til Israel. Den siste rapporten er en ny uheldig påminnelse om det, sier utenriksdepartementets talsmann Yigal Palmor.

Israel sier at rådet i utgangspunktet er partisk mot Israel, og landet forsvarer bosetningene ved å vise til angivelige historiske og bibelske rettigheter på Vestbredden.

Tidligere denne uka ble Israel det første landet i historien som har boikottet en gjennomgang av menneskerettighetene i FNs menneskerettighetsråd.

Lang rekke brudd
I rapporten heter det at bosetningene opprettholdes og videreutvikles gjennom en total atskillelse av bosetterne og resten av befolkningen, som israelsk politi håndhever på bekostning av det palestinske folks rettigheter.

Rapporten ramser opp en lang liste brudd og krenkelser av palestinernes rettigheter, blant annet rett til å styre seg selv, bevegelsesfrihet, frihet fra diskriminering, rettssikkerhet, tilgang til kirker og moskeer, utdanning, vann og boliger og beskyttelse mot vilkårlig arrest.

Panelet peker blant annet på at det gjelder forskjellige rettsstandarder for palestinerne og deres bosetternaboer.

Over 500.000 jødiske bosettere bor i en lang rekke større og mindre bosetninger på okkupert palestinsk jord, inkludert Øst-Jerusalem. Alle bosetninger bortenfor den såkalte grønne linjen, grensa før krigen i 1967, er ulovlige i henhold til folkeretten.

I forbindelse med det europeiske ungdomsmesterskapet i fotball (U21 –EM) i Israel i 2013, samt Fotball-VM i Qatar 2020 har LO og Norske Idrettsutøveres Sentralorganisasjon (NISO) sendt brev til Norges Fotballforbund.

I brevet stilles det spørsmål ved at vertskapet til U21-EM i det hele tatt ble lagt til Israel ut fra UEFAs formålsparagraf.

Organisasjonene ber også om et møte med Norges Fotballforbund for å diskutere utfordringer og problemstillinger som nevnes i brevet.

Les brevet fra LO og NISO til NFF her.

Vaktselskapet G4S passer på Oslos politikere. Nå vil Rødt og SV kaste selskapet ut av kommunen for det de mener er brudd på menneskerettighetene

Av Sturla Smari Hanssen og Ingeborg Huse Amundsen, Dagsavisen 16. januar 2013

G4S er verdens største sikkerhetsselskap, og har virksomheter i 125 land. Også i Norge er det godt representert med 2.500 ansatte. 1.500 av dem er i Oslo-området, blant annet på Oslo Lufthavn Gardermoen og i Oslo kommune, der G4S utfører vaktholdet rundt Oslo Rådhus.

Selskapet kjemper nå i tillegg om kontrakten om vektertjenester i Bymiljø-etaten. Men nå vil partiene Rødt og SV i Oslo kaste dem ut av kommunen.

- G4S er et selskap som bryter folkeretten og menneskerettighetene. Det opererer på okkupert jord, i ulovlige bosettinger på palestinsk område. Et slikt selskap bør ikke vokte sikkerheten til Oslos folkevalgte eller ha andre sikkerhetsoppgaver i Oslo kommune, sier Bjørnar Moxnes til Dagsavisen.

 - Bidrar til okkupasjonen
Han er leder i Rødt og gruppeleder for partiets bystyregruppe i Oslo. Moxnes viser til at danske Danwatch har avslørt at G4S leverer sikkerhetstjenester til ulovlige israelske bosettinger på Vestbredden, og at Norsk Folkehjelp har kommet med knallhard kritikk av selskapets virksomhet i det betente området.

Ifølge Norsk Folkehjelps rapport «Farlige forbindelser», som ble utgitt i fjor, er G4S involvert i en rekke forhold som bidrar til okkupasjonen og spesifikke brudd mot palestinere fra okkupasjonsmaktens side:

Selskapet leverer teknisk utstyr til militære kontrollposter på den okkuperte Vestbredden. Det leverer tjenester og sikkerhetssystemer til israelske fengsler som opereres i strid med folkeretten, og hvor det begås overgrep mot palestinske fanger, skriver Norsk Folkehjelp.

Forslagene behandles i dag
Rødt foreslår at Oslo kommune ikke skal inngå økonomiske avtaler med selskaper som på oppdrag fra en okkupasjonsmakt driver økonomisk virksomhet på okkuperte landområder. Kommunen skal heller ikke inngå avtaler med selskaper som bryter med folkeretten, mener partiet.

- Med mindre byrådet mener at G4S respekterer internasjonalt anerkjente menneskerettigheter, bør det gi tilslutning til våre forslag, sier Moxnes.

Forslagene, som behandles i bystyrets finanskomité i dag, får full støtte fra SV. Men ikke fra Ap. – Rødts forslag ville uansett ikke fått flertall. Vi fremmer et annet forslag om at selskapene som er utestengt fra Statens pensjonsfond utland (Oljefondet), også skal utestenges fra Oslo kommune, sier Rina Mariann Hansen (Ap), nestleder i finanskomiteen i Oslo.

Kastet ut av UiO
G4S er per i dag ikke svartelistet av Oljefondets etikkråd. Men før jul sa Universitetet i Oslo (UiO) opp avtalen det hadde med selskapet, fordi universitetsledelsen ble kjent med selskapets virksomhet i de palestinske områdene.

- Vi har forhandlet fram en avslutning av avtalen med G4S slik at den utløper 1. juli 2013. Vi arbeider nå med anbudsgrunnlag og kravspesifikasjoner for en ny vekteravtale. Firmaer som ikke møter våre klare etiske krav vil ikke komme i betraktning. Det gjelder også G4S dersom de legger inn et anbud, sier UiO-rektor Ole Petter Ottersen.

Byrådet er avvisende
Byrådsleder Stian Berger Røsland (H) har allerede avvist Rødts forslag. I et notat til finanskomiteen skriver han: «etter mitt syn hører slike saker hjemme i regjeringen og Utenriksdepartementet. Oslo kommune verken kan eller bør føre en egen utenrikspolitikk.»

Røsland mener også at forslagene er i strid med lov om offentlige anskaffelser.
- Medvirker G4S til brudd på folkeretten og menneskerettighetene?

- Det har jeg overhodet ingen kjennskap til, men jeg har ingen grunn til å tro det, sier Røsland til Dagsavisen.

- Kan Oslo kommune utelukke selskaper som medvirker til brudd på folkeretten og menneskerettighetene?

- Vi har ikke adgang til det. Det krever i så fall nasjonale, og i og for seg internasjonale, regelendringer.

Oslo kommune har selv nylig endret kommunens standardkontrakter ved at følgende formulering er tatt inn: «Leverandøren skal respektere internasjonalt anerkjente menneskerettigheter i egen virksomhet og i leverandørkjeden». I tillegg har kommunen sluttet seg til FNs Global Compact, der dette er blant prinsippene: «Bedrifter skal støtte og respektere vern om internasjonalt anerkjente menneskerettigheter, og påse at de ikke medvirker til brudd på menneskerettighetene.»

- Hvordan henger dette sammen med det du sier om at Oslo kommune ikke kan utelukke selskaper som medvirker til brudd på menneskerettighetene?

- Jeg synes Rødt tar det noe lenger enn disse formuleringene. Det er vanskelig å se for seg at et selskap som driver lovlig virksomhet i Norge skal utelukkes fra en anskaffelse i Oslo kommune, sier Røsland.

- Er kommunens etiske regelverk tilstrekkelig for å unngå at man gir kontrakter til selskaper som bryter med menneskerettighetene?

- Ja, det mener jeg det er, sier Røsland.

Trekker seg ut i 2015
Debbie McGrath, kommunikasjonssjef i G4S i London, sier til Dagsavisen at virksomheten på Vestbredden og i de okkuperte områdene har vært omstridt lenge. Selskapet har tidligere uttalt at alle omdiskuterte kontrakter med Israel avsluttes innen 2015.

- Hvilke kontrakter på Vestbredden og i de okkuperte områdene er dette?

- Det er snakk om en politistasjon, et fengsel og noen få kontrollposter. Men vi har ingen mennesker der nede fysisk, det vi leverer er sikkerhetssystemer, altså utstyr til adgangskontroll, pinkoder og TV-overvåking, sier McGrath til Dagsavisen.

- Når dere har innrømmet at virksomheten med Israel bryter med deres etiske prinsipper, hvorfor kan dere ikke bare trekke dere ut av landet med en gang?

- Fordi det er en kontrakt, og kontrakter kan bare avsluttes hvis begge er enige.