På ettermiddagen 22. juli avsluttet Akram Rikhawi sin 102-dager lange sultestreik mot løfter om en tidligere løslatelse fra israelsk fengsel, framskyndet til kommende januar. På den nittiniende dagen av hans sultestreik besøkte vi Akrams familie i Rafah.

Tekst: Mee Bolann og Magne Hagesæter, bilde: Magne Hagesæter

Innimellom tette smug i en mørklagte by finner vi til slutt fram til Rikhawi-familiens hjem. Mens vi går opp de trange trappene, helt til stuen i femte etasje, ser vi knapt noen ting i mørket. I stuen setter vi oss sammen med familien på en arabisk sofa (madrasser og puter på gulvet) omgitt av bilder – alle av Akram Rikhawi. Rommet er dunkelt for her er kun en gasslampe; gass, oljelamper og oppladbare lykter er de eneste lyskildene i periodene uten strøm.

Den 12. april begynte sultestreiken og så langt er Akram den palestinske fangen som har sultestreiket lengst. Likevel er navnet hans fremdeles ukjent for mange. På Facebook publiserte ”The state of Palestine 194” et bilde av Akrams barn og la ut følgende tekst: ”Vår far dør, og din taushet bidrar. Hilsen Akrams barn. Akram selv hadde på det tidspunktet tatt farvel med familien sin og bedt om å bli gravlagt ved sin mors side.

Rikhawi er far til totalt 13 barn. Etter at broren ble drept av israelerne, giftet han seg med sin avdøde brors enke, og ble dermed far til brorens fem barn. Han og konen har siden fått åtte barn sammen.

Får ikke besøke faren

Akram er 39 år gammel og har sittet i israelsk fengsel siden 2004; han fikk da en ni år lang fengselsdom på grunn av sin motstand mot den israelske okkupasjonen. Siden har han vært anholdt på ulike sykehusposter i forskjellige israelske fengsel. Siden 2006 har ikke familien sett han, ettersom Israel har innført forbud for alle palestinere på Gaza-stripen mot å besøke israelske fengsler.

Før sultestreiken startet fikk familien informasjon om Akram gjennom en av brødrene hans som også sitter i fengsel. Denne broren ble over lang tid utsatt for grov tortur og måtte derfor periodevis innlegges på samme sykehus som Akram. Nå får de regelmessige oppdateringer fra Røde Kors og Akrams advokat.

Langvarige helseproblemer

Før Akram ble fengslet hadde han diabetes men ellers god helse. Etter at Israel arresterte ble han blitt gitt ulike medikamentelle behandlinger på diverse sykehus. Ingen vet hva behandlingene gikk ut på, men familien vet at Akram ble alvorlig syk etterpå. I en periode ble han tvunget til å ta over 20 ulike tabletter daglig og var opplyst om at han hadde høyt blodtrykk, hjerteproblemer, astma og osteporose i tillegg til nedsatt syn. Han besvimte ofte, fikk ikke rett mat (mhp. diabetesen og blodtrykket) og ble gitt forskjellige injeksjoner mot sin vilje. I denne tiden var antidepressiva en av medikamentene han måtte ta. Fysisk makt og tvang var vanlige virkemiddel som ble brukt mot pasientene. Den israelske organisasjonen Physicians for Human Rights har tidligere rapportert at Akram har fått svært store doser steroider som behandling, noe som kan føre til langvarige og irreversible skader.

Under sultestreiken ble helsen hans enda verre: Akram fikk slag og ble paralysert i venstre side av kroppen. Han hadde også store smerter og var i perioder bevisstløs. Den siste tiden av sultestreiken var han alvorlig underernært og fikk oppgitt at skadene kunne bli varige om han ikke inntok vitaminer og fast føde. Akram nektet å ta samtlige tabletter trass i presset han er utsatt for.

En representant fra Røde Kors var nylig på besøk hos Akram. Hun vurderte situasjonen som kritisk og uholdbar og ba om at han aksepterte hospitalisering og øyeblikkelig hjelp. Akram aksepterte om han kunne flyttes uten vold og bruk av håndjern, men Israel avslo anmodningen.

– Jeg vil heller dø her fremfor å bli flyttet i håndjern. Jeg kan tåle smerten av sult, men jeg nekter å bli satt i håndjern. Jeg kan ikke tåle mer av fordommene deres og overgrepene, hadde Akram sagt.

Ønsket å vise solidaritet med de syke fangene

Forut for og under sultestreiken skrev Akram artikler om den uverdige behandlingen. Han var ikke mild i beskrivelsen av sykehuset: – Ramle er ikke et sykehus, men et slaktehus. Istedenfor behandling ble vi verre, skrev han. Akram ble satt i isolat umiddelbart etter at han fikk sin første artikkel publisert. Til familien har Akram sagt at Ramle er det verste av alle fengselssykehusene.

Sultestreiken ble startet i solidaritet med alle de syke fangene. Ifølge den palestinske fangeministeren Eissa Qaraqe’ lider rundt 1000 palestinske fanger av sykdommer og blir nektet tilstrekkelig behandling.

Savner faren

13 barn savner sin far. De fem nevøene og niesene ser også på han som far, ettersom han har hatt den rollen siden de var barn. Tiden fra han ble arrestert til i dag har vært en vond tid for hele familien.

Jasmin, den eldste av alle barna forteller om faren sin:

–Pappa ble arrestert på et kontrollpunkt mellom Gaza og Khan Younis. Det var året jeg hadde min avgangseksamen, og min far pleide å sitte oppe med meg på kvelden for å hjelpe meg med studiene. Han pleide også å lage kvelds til meg. Den kvelden han ble arrestert var han på vei hjem for å studere med meg. Jeg avsluttet studiene mine gråtende.

– De yngste barna kan ikke huske faren sin lenger. I går spurte tvillingene meg om Akram. De går nå i fjerde klasse og kjenner kun faren sin gjennom bilder. Hvordan ser pappa ut – er han høy eller tynn, tjukk eller lav, sier Najah, Akrams kone.

Akrams helse har vært kritisk lenge, og familien hans har arbeidet hardt for å få han løslatt. Gjennom den lange sultestreiken var de daglig i kontakt med politikere, menneskerettighetsorganisasjoner og med media for å bringe saken fram for lyset. Nå kan familien endelig ta en pause fra arbeidet og feire Ramadan med lettelsen over at Akram har overlevd og snart blir satt fri.

Last ned som PDF