Skolen i Masafer Yatta

Eirik Hem er frivillig deltaker i Kirkenes Verdensråds ledsagerprogram i Palestina og Israel (EAPPI), gjennom den norske koordinatoren Kirkens Nødhjelp. Følg hans blogg her.

Masafer Yatta er et område sør på Vestbredden. Det offisielle Israelske navnet er “firing zone 918″, og som navnet tilsier er det et skytefelt. At det er et skytefelt betyr imidlertid ikke at det ikke bor folk der. Pluss-minus tusen mennesker lever det i det de selv kaller Masafer Yatta. De er gjetere, jordbrukere og en del pendler. Andre er skolebarn.

Skolebarn venter på skolebilen min med EAPPI-kollega Gwithian.

De 24 barna i landsbyen Majaz har i snart to uker fått sitte på med en skolebuss slik at de slipper å gå en drøy halvtime hver vei til skolen. Bussen, som egentlig er en bil, er sponset av Japan og FN, men har likevel ikke tillatelse til å være i området, siden det offisielt er et skytefelt. Internasjonal oppmerksomhet og tilstedeværelse kan utgjøre forskjellen på om bilen blir konfiskert og sjåføren arrestert eller ikke. Derfor prøver EAPPI og noen andre organisasjoner å sitte på hver dag, slik at vi kan dokumentere eventuelle hendelser.

Mofeed prater med ungene etter å ha kjørt dem til skolen. Han har kjørt dem i to uker, men er allerede en svært populær mann.

For barna i Majaz betyr bilen svært mye. Den betyr at de kan være litt lenger hjemme om morgenen, komme uthvilte til skolen og komme hjem igjen uten den lange turen i den stekende solen.

Man må vinne kampen på midtbanen…

På de to dagene jeg har tilbrakt med ungene på skolen i Masafer Yatta har jeg sett lærevillige, smarte og utrolig blide barn. Når ungene har hatt time har jeg lyttet til engasjerte og visjonære lærere, og når det ringer ut til midttime har jeg spilt fotball med små jenter og gutter som er lykkelige over å få leke uten bekymringer.

Det er vanskelig å komme på at solcellene som driver skolens elektriske anlegg har rivningsordre. At de fire klasserommene, som er der ungene skal sikre seg en bedre fremtid, har rivningsordre. At Lærerværelset, som alltid har åpen dør for elevene, har rivningsordre. At toalettene har rivningsordre. At lærerne og sjåføren til skolebilen, som viser en enorm omsorg for ungene, risikerer fengsel ved å befinne seg i området. At bilen som frakter ungene risikerer å konfiskeres. Og ikke minst at hjemmene til alle ungene som er på denne skolen har rivningsordre.

Rektor Khader al Amor foran skolen i Masafer Yatta. Han er en av dem som har tro på framtida: “This is my message as headmaster: we are making a future for the people here!”