– Gaza gir oss håp om en ny bevegelse

Intervju med Jamal Juma, koordinator av The Land Defense Coalition og leder av Stop the Wall-kampanjen. Juma besøkte Oslo i tiden 23. – 25. mai 2018

Av Peter M Johansen, journalist i Klassekampen. Artikkelen ble først publisert i KK 26. mai 2018

Den politiske prosessen er en blindgate, sier palestinske Jamal Juma fra Stop the Wall.

– Å hevde at folk er styrt av Hamas, er å anse at folk ikke kan tenke, ikke ønsker å ha noe å si og ikke har menneskelige følelser.

Jamal Juma, koordinator for den palestinske grasrotkampanjen Stop the Wall og sentral i Popular Resistance Committees, er rett ut forbannet over påstandene om at det er Hamas som driver fram demonstrasjonen i Gaza hver fredag.

– Dette er den verste formen for avhumanisering som ikke tar inn over seg hvilken situasjon folk i Gaza har levd i under den elleve år lange beleiringen og tre bombekriger. Det ikke tar høyde for den politiske utviklingen som har skjedd i Palestina etter at president Donald Trump skreiv under på å flytte USAs ambassade til Jerusalem, sier Juma.

Saken fortsetter under bildet. 

Jamal Juma sammen med Berit Aaker i Palestinakomiteen. Juma besøkte Norge i mai 2018.

– Se på de lidelsene som folk i Gaza har gått gjennom, og hvilken situasjon de befinner seg i. Alt har blitt verre. Det har ikke knekt dem, de står oppreist. Det er slik en bør se på folket i Gaza, som frihetskjempere.

– Den er revolt mot beleiringen og setter den palestinske frigjøringskampen tilbake på rett spor. Den må ses i sammenheng med palestinernes kamp for rettigheter og rettferdighet som vi alle streber etter, sier Juma, på snarvisitt i Oslo.

Europas ansvar

Israel gikk i går til angrep på EU for å gi økonomiske bidrag til ikke-statlige organisasjoner som støtter den internasjonale BDS-kampanjen (boikott, deinvesteringer, sanksjoner). Det israelske departementet for strategiske saker og offentlig diplomati har blinket ut Norsk Folkehjelp som angivelig fikk 1,76 millioner euro av EU i 2016 av totalt fem millioner euro som departementet har kartlagt i sin 40 sider lange rapport.

– Europa har et stort og særskilt ansvar for å stå opp mot hva USA gjør for å ødelegge det internasjonale samfunnet som er bygd opp etter andre verdenskrig på alle mulige måter, mener Juma.

Neste trekk fra Trump kan bli å anerkjenne annekteringen av Golanhøydene, tror han.

– Europa kan ikke unndra seg å stå opp for folkeretten og Palestinas rettigheter, mot USA og Israel som skyver oss mot nye kriger i Midtøsten. Å støtte opp om Israels narrativ, hjelper ikke freden i regionen. Om de fortsatt tror på tostatsløsningen, må de stå opp for hva de faktisk mener.

– Europa bør være de fremste til å skjønne at det internasjonale systemet faller fra hverandre, med menneskerettigheter, folkeretten og FN-resolusjoner.

– Vi palestinere har betalt prisen for hva europeerne har gjort i Palestina gjennom forrige århundre. Og vi gjør det fortsatt i dag.

Krever rettigheter

Etter at Israel vraket de siste forhandlingene under USAs utenriksminister John Kerry i april 2014 ved ikke å løslate den fjerde gruppen med palestinske fanger, har diskusjonen gått i palestinske kretser om den videre strategien.

Stadig flere har lagt vekt på at kampen må innrettes mot å slåss for palestinske rettigheter internasjonalt, heller enn å satse på anerkjenning av Palestina i en tostatsløsning som stadig færre palestinerne har noen tro på.

– BDS er en del av denne innretningen på rettigheter og rettferdighet. Vi prøver å omformulere spørsmålene fordi det kan bringe palestinerne sammen. Det er vår tilnærming, påpeker Juma.

– Anerkjenn og stå opp for våre rettigheter, oppfordrer og utfordrer han.

– Når vi har oppnådd dette, kan vi begynne å snakke om hva slags stat.

Folkelig motstand

Vestbredden står sammen med folk i Gaza. Hver fredag er det demonstrasjoner minst 30 steder på Vestbredden.

– Det springer håp ut fra Gaza. Folk involverer seg i den folkelige motstanden, Popular Resistance, som startet med den første intifadaen da alle gikk ut i gatene.

Juma understreker at situasjonen er svært forskjellig etter Oslo-avtalen, opprettelsen av selvstyremyndighetene (PA) og sikkerhetsordningen med den israelske hæren.

– Oppskriften er forhandlinger, holde ro og orden, mer kolonisering.

Det har vært flere tilløp til en tredje intifada – i 2011 under «den arabiske våren», i 2012 under bombingen av Gaza, og konflikten rundt Haram ash-Sharif.

Ungdomsintifadaen i 2014–2015, som sprang ut fra Jerusalem, varte noen måneder. Partiene klarte eller ville ikke gi den ledelse og retning, mener Juma.

– Nå har vi Gaza. Den politiske prosessen er i en blindgate fordi ledelsen har gamblet på forhandlinger og håp om internasjonalt press på Israel. Intifadaen skulle føre til palestinsk samling, men svakheten til de politiske partiene maktet det ikke.

– Nå står vi i stedet overfor at Palestina-spørsmålet blir likvidert. Det gamle systemet har feilet. Det er ikke lenger i stand til å lede den palestinske kampen. Det krever en ny bevegelse som kan ta ledelsen i den folkelige motstanden og hente inspirasjon fra folk i Gaza, mener Jamal Juma.

peterm@klassekampen.no

 

 

Publisert: 13. juni 2018