Skrevet av medlemmer av Palestinakomiteen i Bergen som sammen med flere har tatt initiativ til Underskriftskampanje for Mahmoud Sarsak 1. mai. Skriv under på kampanjen her!

Fotballspilleren Mahmoud Sarsak* (25) har sultestreiket i nesten 5 uker. Mahmoud er et stort fotballtalent; i 2003 var han i Norge da han deltok i et fredslag med palestinske og israelske spillere. Han drømte om proffkontrakt og for 3 år siden skulle han prøvespille for en klubb i Nablus på Vestbredden. Alle formaliteter var klare, men ved grensepasseringen Eretz blir likevel Mahmoud arrestert og satt i israelsk administrativ forvaring. Under denne ordningen har man verken rett til å få vite hva man er anklaget for eller hvor lenge man eventuelt blir fengslet. Man blir framstilt for en militærdomstol hvert halvår. Alle tre «dommerne» er militære, og bare én av dem har noen juridisk kompetanse. Fangen har ikke rett til noen advokat. Militærdomstolen avgjør om man slippes fri eller om forvaringen forlenges. Ifølge Israel har Mahmoud forbindelser til en terroristorganisasjon, og blir holdt i forvaring som «ulovlige stridende», slik USA begrunner Guantanamo-leiren, Cuba. Ifølge familien er ikke Mahmoud interessert i politikk, men i fotball.

Etter to og et halvt år i fengsel på denne måten gikk Mahmoud til sultestreik. 5 uker ut i sultestreiken blir spørsmålet akutt: Vil han slippe ut av fengselet med helsen eller livet i behold?

322 palestinere på administrativ forvaring
Men denne historien er ikke unik. 1. april satt 322 palestinere i administrativ forvaring, og tallet øker (50% økning på et år). Khader Adnan startet sultestreik da han ble satt under administrativ forvaring i slutten av desember. Sultestreiken varte i 66 dager før han ble innrømmet en endelig løslatelsesdag, 17. april. Kanskje var det tilfeldig, men denne datoen er den palestinske «fangedagen». Samtidig med at Khader ble løslatt, innledet 1200 palestinske fanger sultestreik. Tallet spås nå å kunne nærme seg 3000. Flere fanger har nå sultestreiket i nærmere 60 dager.

De sultestreikende krever først og fremst en slutt på systemet med administrativ forvaring. I tillegg krever de slutt på soning i isolat, kollektive avstraffelser i fengselet, mulighet for fanger fra Gaza til å få besøk fra sine familier, og tilgang til aviser og lærebøker i fengselet.

Det rapporteres om at de sultestreikende blir utsatt for harde straffetiltak i fengslene: flytting til andre fengsler, isolat, fjerning av varme klær og andre eiendeler, omstokking av fanger slik at etablerte nettverk brytes.

Løslatt i utveksling mot Shalit – fengslet igjen

Demonstrasjon i Gaza til støtte for Hanna Shalabi

Hanna Shalabi en 29 år gammel kvinne fra tettstedet Burqin nord på Vestbredden. Hun ble arrestert 16. februar 2012. Hanna var tidligere arrestert fra september 2009 og satt i adminisatriv forvaring i 25 måneder uten å vite hvorfor hun var fengslet. Hun ble satt fri som en av de palestinske fangene i uvekslingen mot den ene israelske soldaten som satt i palestinsk fangenskap, Gilad Shalit. Men hun ble altså snart arrestert igjen, etter at Shalit var løslatt. Hanna gruet seg til å sitte på administriv forvaring igjen på ubestemt tid og valgte å gå til sultestreik i protest. Hun ble løslatt etter 43 dager uten mat, men måtte da gå med på å bli forvist til Gaza i tre år istedenfor å reise hjemme til familien på Vestbredden. Amnensty International har påpekt at slik forvisning er i strid med Geneve-konvensjonen.

Stadig flere arrestasjoner av barn
Samtidig som kampen står om systemet med administrativ forvaring, har Israel økt omfanget av nattlige arrestasjonsraid spesielt rettet mot barn fra 14 til 18 år. Særlig i landsbyene der det foregår ikkevoldelig motstand mot ulovlige bosettinger og murbygging, skjer det stadig flere arrestasjoner. I landsbyen Beit Ommar der Palestinakomiteen har solidaritetsarbeidere, ser en at arrestasjonene av barn delvis er helt vilkårlige, men ofte rettes de spesielt mot familier der de voksne er aktive i motstandsarbeidet. I vanlig språkbruk er dette en form for terror, der uskyldige bevisst rammes for å skremme folk til taushet.

Mandag 23. april ble fire innbyggere fra Beit Ommar arrestert under en nattlig aksjon – to gutter på 15, en på 17 og en mann på 44.

Mohamad, en av 15-åringene, fikk en av sine storebrødre (22) arrestert i forrige uke, bare ti dager etter at en annen bror (19) hadde blitt sluppet ut etter seks måneders fengsel. Brødrenes forbrytelse er trolig at deres far er medlem av den lokale komiteen som organiserer den ikkevoldelige motstanden mot at ulovlige bosetterkolonier stjeler jordbruksjorda deres.

Organisasjonen Defence for Children International /Palestine, undersøkte 26 tilfeldige arrestasjoner av barn i Beit Ommar, og fant at samtlige barn fortalte om både vold og grove trusler. De fleste blir dømt på grunnlag av vitnemål fra andre barn, eller at de selv tilstår. Den enkleste måten å slippe raskt ut, er å tilstå. Anklagen er vanligvis steinkasting.

Er Israel en rettsstat?
«Israel er en rettsstat», uttalte utenriksminister Jonas Gahr Støre i forbindelse med Vanunu-saken i 2008. Norge og Vesten anklages for å utsette Israel for uforholdsmessig mye kritikk, men det motsatte er nok heller tilfelle: Israel behandles som en vanlig vestlig rettsstat, til tross for at palestinere ikke på noen måte nyter noen rettslig sikkerhet. I den norske rettsstaten får storterroristen Anders Behring Breivik flere toppadvokater til å forsvare seg, og han får framføre sitt budskap for hele verdenspressen gjennom en omstendelig og korrekt rettssak. I Israel kan en palestinsk fotballspiller arresteres med hemmelige «beviser», uten tiltale og på ubestemt tid. Og uten advokatbistand. På samme måte som 27 folkevalgte til den palestinske lovgivende forsamling.

Støres ord om at Israel er en rettsstat viser hvordan vestlige land tillater Israel å fortsette sin undertrykkelse, uten andre konsekvenser enn at Vesten betaler for okkupasjonen gjennom støtte til drift av selvstyremyndigheten. Tiden er forlengst moden for at Norge alene og gjennom internasjonale organer legger aktivt press på Israel for at landet faktisk må rette seg etter standarder for en rettsstat. Et første skritt bør være å trekke Statens Pensjonsfond Utlands store investeringer ut av bedrifter involvert på okkupert område, såvel som hele Israel, sålenge okkupasjonen og undertrykkelsen fortsetter.

Skriv under på kampanjen her!

Note: * Etternavnet Sarsak kan også transkriberes Assersek fra arabisk.

Kilde:
Addameer
Amnesty

Last ned som PDF