Boikott og sanksjoner er legitime og effektive virkemidler!

Tekst: Jorunn Kalvik Aanensen, leder av Palestinakomiteen i Vest-Agder
Kommentaren stod på trykk i Fædrelandsvennen 11.mars.

Det ser nå ut til at det er allment akseptert med både boikott og sanksjoner overfor Russland, i forbindelse med Russlands brutale angrep på Ukraina. Boikott og sanksjoner er virkemidler som kan brukes for å presse stater til å overholde folkerettslige forpliktelser, sette fokus på menneskerettsbrudd og forbrytelser mot menneskeheten – og som til slutt vil føre til endringer. Fokus på boikott og sanksjoner overfor Russland skjer samtidig som man nå har begynt å stille seg spørsmålet om Israels Sør-Afrika øyeblikk har kommet.

Rapporten «Israel’s apartheid against Palestininans: a cruel system of domination and crime against humanity», som ble utgitt av Amnesty International i januar 2022, beskriver den institusjonaliserte undertrykkelsen av palestinerne og den daglige ydmykelsen de lever under. Dette er den fjerde rapporten i løpet av det siste året som konkluderer med at Israel er en stat som bedriver apartheid overfor palestinerne. Palestinakomiteen i Vest-Agder stiller seg bak disse rapportene, og forventer et tydelig svar fra vår utenriksminister på hvordan Norge vil forholde seg til dem. Norge stiller seg vanligvis bak rapporter fra store rettighetsorganisasjoner som Amnesty – hvorfor har ikke regjeringen stilt seg bak denne rapporten?

Kjente og respekterte menneskerettighetsorganisasjoner erkjenner altså nå at det finnes israelsk apartheid. Folkeretten definerer apartheid som en forbrytelse mot menneskeheten som begås når en etnisk gruppe blir utsatt for alvorlige og vedvarende brudd på menneskerettighetene, eller humanitær rett, til fordel for en annen etnisk gruppe. Det bor over 14 millioner mennesker i det historiske Palestina. Det er Israel som de facto har all kontroll i heile dette området. Har så alle som bor der like rettigheter? Nei. Palestinerne har begrensa bevegelsesfrihet, de utsettes for drap, vold og trakassering på daglig basis. Dette vet verdenssamfunnet. På Vestbredden finnes det to ulike rettssystemer – et sivilt rettssystem for okkupantene som bor der ulovlig, og et militært rettssystem for palestinerne. Infrastruktur, veier, elektrisitet og vann er delt i to ulike systemer – et for israelere, et for palestinere. Den moderne infrastrukturen, som er i stadig utvikling, er på Vestbredden og i Jerusalem forbeholdt israelske jøder, mens tjenestene til palestinerne forfaller og verken blir vedlikeholdt eller utviklet. Hva gjør Israel når slike rapporter kommer ut? De kaller det antisemittisme og skifter fokus – ved å for eksempel terrorliste palestinske rettighetsgrupper, slik de gjorde i oktober 2021. Men det er den israelske staten som holdes ansvarlig for okkupasjonen, ikke den israelske befolkningen – slik heller ikke det russiske folk holdes ansvarlig for Russlands invasjon av Ukraina.

Snart 30 år etter Oslo-avtalen, som har blitt fremstilt som gjennombruddet som måtte til for å garantere et selvstendig Palestina og sikre fred i Midtøsten, er Palestina fortsatt okkupert, Gaza har blitt verdens største fengsel og israelske bosettere koloniserer stadig større palestinske landområder på Vestbredden og i Jerusalem. Palestinerne lever under okkupasjon, underlagt den staten Amnesty nylig altså har fordømt som en apartheidstat. Adalah, en organisasjon som jobber for minoriteters rettigheter i Israel, har for eksempel dokumentert at det finnes over 60 ulike lover i Israel som legger til rette for diskriminering av palestinere og andre minoriteter inne i Israel.

 «Norge ser svært alvorlig på Israels behandling av palestinerne, men har ikke tatt stilling til om det faller innenfor apartheid-begrepet», kommer det fra utenriksministeren. Mens vi venter på at utenriksministeren samler mot til å sanksjonere mot Israel, oppfordrer Palestinakomiteen i Vest-Agder alle til å bli med på en boikott av Israel, heilt til landet retter seg etter FN-resolusjoner og internasjonal lov. Næringslivet i vår region oppfordres i tillegg til å inngå avtale om å bli «Apartheidfri sone». Det vil si at man gjør nærmiljøet sitt eller bedriften sin til et område eller et sted som uttrykker solidaritet med det palestinske folk i møte med Israels okkupasjon og apartheidpolitikk. En apartheidfri sone kan for eksempel være et foretak, en butikk, en restaurant, en institusjon, en organisasjon, en gate, en bydel eller en kommune. Kommuner og fylkeskommuner oppfordres samtidig til ikke å handle med okkupanten. 

Et internasjonalt press og boikott fungerte mot apartheidregimet i Sør-Afrika. Boikott og sanksjoner vil fungere overfor Russland. Boikott og sanksjoner vil også fungere mot Israel, som et effektivt og ikke-voldelig virkemiddel i kampen for et fritt Palestina.

Last ned som PDF