Det heter fortsatt Palestina
av Gada Azam, tidligere leder i Palestinakomiteen i Oslo
Situasjonen i Palestina er prekær, og det er vanskelig å være optimistisk når det føles som verden er mot Palestina. Palestinere møter mange former for motstand som okkupasjon, undertrykkelse og usynliggjøring. Jeg har lyst å fortelle om mine personlige erfaringer fra Norge, og gi råd til hvordan vi kan bli flinkere i ordbruken når vi omtaler Palestina.
Jeg opplever at min palestinske identitet er en politisk sak for mange. Min identitet vekker både positive og negative reaksjoner. Jeg husker den gangen jeg var på bursdagsfest hos en venninne, og hadde kjøpt en bok om Palestina i gave. En av gjestene ble provosert av gaven, og begynte å snakke nedlatende om palestinere. Jeg prøvde å forstå hans synspunkter, men samtalen ble vanskelig fordi han var provosert og hissig.
Ved en annen anledning spurte en dame på trikken hvor jeg opprinnelig kom fra, og jeg svarte Palestina. Hun svarte at for henne er det Judea og Samaria, og jeg sa ikke noe, fordi jeg skjønte at for henne eksisterer ikke Palestina.
Likegyldighet kan være like belastende. I perioder når familien min har vært under bombeangrep, har jeg opplevd at personer jeg kjenner, ikke spør om hvordan det går med meg. Det å være palestiner handler om mer enn politikk, selv om situasjonen tvinger palestinere til å være politiske. Vi har en rik kulturarv som omfatter historie, mattradisjoner, musikk og håndverk, som vi vil vise frem. Men det er vanskelig når alle våre krefter går på å kjempe mot okkupasjon.
Jeg føler at min identitet som palestiner er under press fordi jeg ikke kan besøke familien som bor på Gazastripen i Palestina. Jeg har ikke kunnet ta farvel med besteforeldrene mine, og jeg har ikke sett min søster på 20 år. Mine barn kan ikke dra på ferie til Palestina, slik jeg gjorde som barn. Dette gjør vondt.
Fragmentering av Palestina
Det som også er smertefullt, er å se hvordan Palestina fragmenteres og splittes. En ting er gjennom den politiske utviklingen, og hvordan media bidrar til dette. Det har blitt en trend å skrive Gazastripen og Vestbredden i saker som omhandler Palestina i media. Mange glemmer å presisere at områdene ligger i Palestina, og det blir fremstilt som om områdene ikke har noe med hverandre å gjøre. Denne praksisen bidrar til at leseren ikke får kjennskap til at områdene er en del av okkupert Palestina, og at palestinere er et folk som har rett til en selvstendig stat.
Det finnes aktører som jobber for fragmentering og splittelse av Palestina. Vår jobb er å motarbeide disse tendensene. Derfor avslutter jeg med råd til hva du kan gjøre for å bidra. Klag på misvisende ordbruk i aviser, og bruk Palestina konsekvent i alt du publiserer på nettet og i aviser. Skriv for eksempel Vestbredden i Palestina, Ramallah i Palestina og Gazastripen i Palestina. Sammen kan vi gjenreise Palestina i folks bevissthet.
Deler av teksten ble publisert i Klassekampen 28. november 2020 og
i avisen Utrop 1. desember 2020.
Last ned som PDF