Hva mener partiene om konflikten mellom Palestina og Israel?

Stortingsvalget 2013 nærmer seg, og valgkampen er i full gang. Palestinakomiteen i Norge og Fellesutvalget for Palestina har spurt partiene om deres syn på spørsmål og saker som er viktige for oss. Partiene ble bedt om å svare enten «ja» eller «nei».
(Forkortelser: FrP=Fremskrittspartiet, KrF= Kristelig folkeparti, AP=Arbeiderpartiet, SV=Sosialistisk Venstreparti, MGD=Miljøpartiet De Grønne)

Last ned brosjyre.

Koloniseringen av Vestbredden gjennom israelske bosetninger på okkupert område

1. Støtter ditt parti Israels stadige utbygging av kolonier på Vestbredden og i Øst-Jerusalem?

FrP: FrP er kritiske til ekspansjon i bosettingene på Vestbredden og Øst-Jerusalem.
Høyre: Høyre er sterkt kritisk til utbyggingen av israelske bosettinger på det som er anerkjent som okkupert territorium, m.a.o. utenfor 1967-grensene.
KrF: KrF mener at begge partene bør avstå fra ensidige tiltak som svakker grunnlaget for å lykkes i å få til en fredsavtale basert på forhandlinger mellom partene. Derfor er KrF kritisk til utvidelse av israelske bosettinger på de nevnte områder.
Venstre: Nei.
Senterpartiet: Nei. Senterpartiet mener bygging av bosetting på okkupert land er i strid med folkeretten og gir ufred.
AP: Nei. AP mener bosettinger på okkupert land er i strid med folkeretten og dette gir vi tydelig uttrykk for overfor Israel.
SV: Nei.
Rødt: Nei.
MDG: Nei.

2. Vil ditt parti tale for økonomiske sanksjoner mot Israels utbygging av ulovlige kolonier?

FrP: Nei
Høyre: Høyre anser ikke økonomiske sanksjoner som et egnet virkemiddel overfor partene.
KrF: KrF støtter ikke en ensidig handelsboikott av Israel, slik noen krever. Det fremmer ikke fred og forsoning i Midtøsten. KrF mener tvert imot at det er viktig med økt fredelig samarbeid og kontakt mellom både Israel og palestinerne og omverdenen.
Venstre: Nei. Venstre tror ikke økonomiske sanksjoner er et godt virkemiddel for å oppnå fred og forsoning i Midtøsten.
Senterpartiet: Senterpartiet ønsker ikke ensidige norske sanksjoner i mot Israel og vil ta stilling til internasjonale sanksjoner dersom det blir tatt slike initiativer. Handelen mellom Israel og Norge er regulert av frihandelsavtalen mellom EFTA og Israel fra 1993. Avtalen dekker ikke handel med varer som har opprinnelse i de israelske bosetningene på Vestbredden. Slike varer er underlagt et annet tollregime enn handel med Israel og det er viktig at dette skillet blir opprettholdt. Senterpartiet støtter Utenriksministerens uttalelser om at Norge vil innføre tydelig merking av produkter fra israelske bosettinger og fraråde norske bedrifter å importere varer fra de ulovlige bosettingene.
AP: AP er ikke for ensidige økonomiske sanksjonsregimer. Sanksjoner bør forankres i FN.
SV: Ja.
Rødt: Ja.
MDG: Ja.

Våpenhandel

3. Vil ditt parti gå inn for et importforbud av israelsk krigsmateriell på samme grunnlag som Norge forbyr egen eksport av krigsmateriell til Israel?

FrP: Nei.
Høyre: Norge har allerede et meget strengt nasjonalt regelverk for handel med forsvarsmateriell. Det er ikke aktuelt for Høyre med noe særskilt importforbud utover dette.
KrF: Norge har allerede meget restriktive regler for handel med våpen og KrF vil fortsette å bygge på slike prinsipielle regelverk og ikke ha noen negativ særbehandling av enkeltstater. For øvrig er KrF for at Norge følger FNs Sikkerhetsråd sine vedtak når det gjelder eventuelle sanksjoner overfor enkeltland med hensyn til våpenhandel.
Venstre: Nei.
Senterpartiet: Dette har Senterpartiet ikke tatt stilling til.
AP: Nei. Se svar under punkt 2.
SV: Ja.
Rødt: Ja.
MDG: Ja.

4. Vil ditt parti jobbe for å innføre en sluttbrukererklæring, også til NATO-land, for blant annet å sikre at norske komponenter og våpen ikke ender opp i Israel via andre land?

FrP: FrP støtter at det fra norsk side arbeides for at en sluttbrukererklæring blir normen i NATO, men ikke at Norge skal bryte ut og innføre dette på egenhånd. Dette må det jobbes for innenfor Alliansen.
Høyre: Høyre støtter prinsippet om sluttbrukererklæringer for handel med forsvarsmateriell mellom alle stater, men dette er multilaterale rammeverk hvor det må være enighet blant alle partene, f.eks. internt i NATO. Et særnorsk krav om sluttbrukererklæringer er ikke aktuelt.
KrF: KrF har bidratt aktivt til å videreutvikle Norges nasjonale regelverk for våpeneksport, som er blant verdens strengeste. KrF er også en pådriver i arbeidet for å innføre krav om sluttbrukererklæring for handel med forsvarsmateriell når det gjelder alle land og at dette gjøres til norm i NATO.  KrF er mot negativ særbehandling av Israel eller andre spesifikke stater.
Venstre: Ja.
Senterpartiet: Ja. Det fremgår også av Soria Moria II at regjeringen vil opprettholde og videreutvikle et strengt regelverk for norsk våpeneksport. Regjeringen har som mål å innføre sluttbrukererklæring fra alle land, og arbeide for at dette blir norm i NATO.
AP: Ja. Norge har et av verdens strengeste eksportkontrollregimer for våpen, og vi har ingen eksempler på at norske våpen har havnet i Israel via andre NATO-land. AP har som mål å innføre sluttbrukererklæring fra alle land, og arbeide for at dette blir norm i NATO.
SV: Ja.
Rødt: Ja.
MDG: Ja.

Investeringer og handel

5. Vil ditt parti jobbe for at SPU trekker ut investeringer fra selskaper og virksomheter som bidrar til Israels brudd på folkeretten og menneskerettighetene under okkupasjonen av Vestbredden og Gazastripen? (F.eks. G4S, Alstom, Caterpillar, G4S, Cement Roadstone, Holdings og Veolia)

FrP: Nei og vi aksepterer heller ikke forutsetningene spørsmålet er bygget på.
Høyre: Statens Pensjonsfond Utland har allerede i dag et strengt etisk regelverk for sine investeringer. Dette skal følges.
KrF: KrF har vært en pådriver for å etablere strenge etiske retningslinjer for forvaltningen av midlene i Statens Pensjonsfond – Utland (SPU). Etikkrådet skal sikre en grundig vurdering for eventuelle uttrekk og KrF mener samme vurderingsprinsipper må gjelde for alle. Det er derfor viktig at beslutninger om uttrekk av enkeltselskaper tas på grunnlag av grundige tilrådinger fra Etikkrådet, ikke ut fra selektive, politiske vurderinger.
Venstre: Ja.
Senterpartiet: Senterpartiet har støttet at forpliktende etiske retningslinjer med sikte på internasjonal utjamning, miljø og solidaritet skal legges til grunn for forvaltningen av Statens pensjonsfond – Utland. Vi er ikke i mål med å gjøre de etiske retningslinjene til et slikt effektivt virkemiddel og vil støtte opp om en videreutvikling i slik retning. Uten å kunne ta stilling til alle selskapene som nevnes, vil en strammere etisk forvaltning også få konsekvenser på Vestbredden og Gazastripen.
AP: Vi vil at SPU skal trekke seg ut av selskaper som er ansvarlige for brudd på våre retningslinjer. Beslutninger om uttrekk av enkeltselskaper skal tas på grunnlag av tilrådninger fra Etikkrådet.
SV: Ja.
Rødt: Ja.
MDG: Ja.

6. Vil ditt parti gå ut med en aktiv oppfordring til norske selskap om å ikke importere varer produsert i israelske bosettinger i de okkuperte områdene, og unngå alt handelssamkvem med bosettingene?

FrP: Nei.
Høyre: Særskilte økonomiske sanksjoner eller importforbud overfor noen av partene er som nevnt ikke aktuell politikk for Høyre.
KrF: Ensidige sanksjoner eller importforbud gagner ikke arbeidet for en fredelig løsning av konflikten.
Venstre: Nei.
Senterpartiet: Ja. Senterpartiet støtter arbeidet med å høyne kunnskapsnivået hos norske forbrukere blant annet gjennom merking og oppfordring til norske bedrifter om ikke å importere varer i fra okkuperte land og områder.
AP: AP vil arbeide for å synliggjøre handel med varer som er produsert i folkerettsstridige bosettinger i de okkuperte områdene, som for eksempel merking, slik at forbrukerne får informasjon om produksjonssted og en reell mulighet til å velge bort slike varer.
SV: Ja.
Rødt: Ja.
MDG: Ja (all den tid bosettingene er bygd i strid med folkeretten og er hinder for fredsløsning).

7. Vil ditt parti jobbe for et importforbud på varer produsert i israelske bosettinger?

FrP: Nei
Høyre: Særskilte økonomiske sanksjoner eller importforbud overfor noen av partene er som nevnt ikke aktuell politikk for Høyre.
KrF: Ensidige sanksjoner eller importforbud gagner ikke arbeidet for en fredelig løsning av konflikten.
Venstre: Nei.
Senterpartiet: Et importforbud har vi ikke vurdert.
AP: Nei.
SV: Ja.
Rødt: Ja.
MDG: Ja.

Israels bruk av administrativ forvaring

8. Vil ditt parti legge press på israelske myndigheter slik at Israels bruk av administrativ forvaring opphører?

FrP: Administrativ forvaring er en praksis som bør sterkt begrenses, men det er verdt å ta på alvor også de argumentene som taler for en restriktiv bruk av dette – og bruken av dette har jo blitt redusert kraftig de siste årene i Israel. Praksisen kan være med på å beskytte vitner fra palestinsk side som da ikke blir eksponert i en rettssak, og dermed ikke vil kunne utsettes for trusler og settes i livsfare fra organisasjoner som bruker vold og terror for å hevne seg.
Høyre: Bruk av administrativ forvaring er prinsipielt uheldig og ikke i tråd med forsvarlig rettsikkerhet. Høyre vil være kritisk til alle stater som benytter slike ordninger.
KrF:KrF mener at norske myndigheter må forfekte de samme prinsipper om rettssikkerhet overfor alle stater, også Israel. Dette er prinsipper som må følges også i krevende situasjoner. Det er derfor bra at Israel har redusert bruken av administrativ forvaring i senere år.
Venstre: Ja.
Senterpartiet: Ja, Senterpartiet vil støtte et slikt initiativ dersom Utenriksdepartementet vurderer at norsk engasjement vil bidra til en positiv endring.
AP: Ja. AP har gjentakende tatt opp denne praksisen med Israel, og vår kritiske holdning til dette er uttrykt både gjennom partikanaler og fra regjeringen.
SV: Ja.
Rødt: Ja.
MDG: Ja.

Det viktigste hinderet for fred

9. Hva mener dere er det viktigste hinderet for fred mellom Palestina og Israel?

FrP: Splittelsen i det palestinske lederskapet og ikke minst terroristorganisasjonen Hamas sin manglende vilje til å anerkjenne Israels rett til å eksistere, til å ta avstand fra terrorisme som virkemiddel og til å anerkjenne inngåtte avtaler med Israel, er de viktigste hindringene for å skape en situasjon der partene kan sette seg ned ved forhandlingsbordet med målsetting om å etablere en varig fred med en to-statsløsning. Samt en israelsk regjering som viser vilje til å arbeide konstruktivt for en slik løsning.
Høyre: I dag er de største hindringene for fremgang i fredsprosessen henholdsvis manglende politisk samling og kontroll med sikkerheten på palestinsk side, særlig i Gaza, og Israels fullstendig manglende vilje til å begrense bosetningene. Partene må følge opp sine uttalelser med reelle handlinger. Palestinerne må kunne levere en politisk samling og sikkerhet. Israel må levere en fullstendig stopp i bosetningene, ytterligere lettelser av sperringsregimet på Vestbredden og sammen med Egypt åpne Gaza for persontrafikk, hjelpesendinger og handel.
KrF: Det viktigste hinderet for fred er hat og mistenkeliggjøring fra begge sider. Det er viktig at det internasjonale samfunn ikke bygger opp under dette, men støtter opp under en løsningsorientert tilnærming.
Venstre: Venstre er en sterk tilhenger av en tostatsløsning. Vi mener en uavhengig palestinsk stat den eneste langsiktige løsningen på konflikten. Nøkkelen til en fredelig utgang på konflikten ligger hos sivilbefolkningen på begge sider. Internasjonalt press må legges på begge politiske parter, særlig på Israel som den økonomiske og militært overlegne parten, men varig fred kan bare skapes av israelsk og palestinsk sivilbefolkning. Det er derfor viktig at det internasjonale samfunnet ikke bare retter fokus mot de politiske prosessene, men også mot økonomisk og kulturelt samarbeid og forsoning på «gateplan» i hele området.
Senterpartiet: Senterpartiet mener varig fred kun kan oppnås gjennom en to-statsløsning mellom Israel og Palestina. FN- resolusjonen i fra 1967 må respekteres i en slik avtale. En fredsavtale må ivareta de palestinske flyktningene sine rettigheter og en løsning må basere seg på FN resolusjon 194 og menneskerettighetserklæringen. FN-resolusjonene 242 fra 1967 og 338 fra 1973 slår klart fast at Israel må trekke seg ut av områdene de okkuperte i 1967.
AP: Partenes manglende vilje og evne til å forhandle er det viktigste hinderet for fred. Men det er ingen tvil om at ulovlige bosettinger effektivt spiser opp grunnlaget for en palestinsk stat, og dermed også for det fredsalternativet som begge parter sier de har som mål, nemlig en tostatsløsning.
SV: Okkupasjonen, den militære og den økonomiske, samt volden og den daglige nedverdigelsen, fratar palestinerne all mulighet til reelt selvstyre, og fratar oppvoksende generasjoner troen på å leve i et fritt og demokratisk land. Israels villede okkupasjons- og bosettingspolitikk, og USAs støtte til den er det største hinderet for fred.
Rødt: Spørsmålet forutsetter en tostatsløsning, og da er hovedhinderet at Israel ikke retter seg etter FN-resolusjonene 238 0g 242 og avslutter både den direkte og indirekte okkupasjonen av Vestbredden og Gaza. For å få en varig fred med en felles stat for både palestinere, jøder og andre som bor i området, er hovedhinderet at Israel holder fast på at de skal ha en jødisk stat med særretter for de som de definerer som jøder.
MDG: Israels okkupasjons av Vestbredden og bosettingspolitikken er det største hinderet for fred. Israel bør i all hovedsak trekke seg tilbake til 1967-grensene og flytte sikkerhetsmuren/gjerdet ut av de Palestinske områdene. Det er også et alvorlig hinder for en fredelig løsning at ytterliggående og religiøse fundamentalistiske grupper på begge sider blokkerer fredsprosessen.

Andre svar

Høyre: Vi legger selvfølgelig gjerne frem våre synspunkter for deres medlemmer, men å skulle svare «ja» eller «nei» på de oversendte spørsmål, som legger særs ensidige premisser og formuleringer til grunn, åpner dessverre ikke for å få frem de nødvendige nyansene i vårt syn på denne komplekse konflikten.
KrF: Alle mennesker i Midtøsten har samme grunnleggende verdi og rettigheter, uavhengig av etnisitet og tro. KrF vil arbeide for at Israel sikres sin rett til å leve i fred innenfor trygge og internasjonalt anerkjente grenser og for at palestinerne skal få oppfylt sin rett til selvstyre på eget territorium. Det internasjonale samfunnets bidrag til å løse konflikten må bygge på en helhetlig forståelse av situasjonen. Terrorisme må bekjempes og kan aldri anerkjennes som virkemiddel. Forslag om handelsboikott og lignende bidrar ikke til å skape grobunn for fred.

Norge må være en pådriver både praktisk og økonomisk for at konflikten mellom Israel og palestinerne løses ved dialog og ved at begge parter er villige til å inngå kompromisser.

Last ned som PDF