Mange måter å slåss på

Av Sissel Henriksen (tekst) og Linda Bournane Engelberth (foto) Klassekampen 18.02.2012

lyad Burnat Foto: Linda Bournane Engelberth

VANT: – Vår ikkevoldelige kamp gjør hæren rasende. Men vi gir oss ikke, sier Iyad Burnat fra Bilin. Landsbyen vant i israelsk høyesterett, og fikk flyttet muren noen meter.

I sju år har folket i landsbyen Bilin på Vestbredden demonstrert mot Israels mur hver bidige fredag. Kampen koster. To fra landsbyen er drept, 1300 såret, 150 har sonet fengselsdommer på mellom fire og 18 måneder. Høyesterettsdommen som slo fast at Israel måtte endre traseen for muren ved Bilin falt i september 2007. Først i februar 2011 ble muren flyttet.

– Det tok tre år. Men det er en liten seier i den palestinske kampen. Det er mange måter å slåss på. Vi har valgt den ikkevoldelige veien, sier Iyad Burnat, aktivist fra Bilin, som nylig besøkte Oslo.

Mistet 60 prosent

– Israel har tatt 60 prosent av jorda vår. Vi hadde 4000 dunum. De tok 2300 dunum. Gjennom rettssaken klarte vi å få tilbake 800 dunum. 1500 dunum er fortsatt konfiskert. (1 dunum = 1 mål, 1000 kvadratmeter, journ.anm.)
– Et ting er sikkert: Muren handler ikke om Israels sikkerhet. Den handler om å konfiskere mer av jorda vår, om å fordrive palestinerne fra vårt land. Muren tar også områder der det er vann. Vi har nok vann til å leve i Palestina, men de tar vannet vårt, og vi må kjøpe det tilbake. Når du besøker Palestina kan du se at der er vanntanker på alle tak. Det ser du ikke i bosettingene. I Bilin får vi vann én gang per uke om sommeren. I bosettingene har de vann 24 timer i døgnet.

Tøff kamp

– De prøver å knekke oss, men vi fortsetter kampen. Muren står fortsatt på jorda vår, og vi slåss ikke for å flytte den 200 eller 500 meter, vi vil ha den vekk, sier Iyad Burnat.

Det er en tøff virkelighet aktivisten fra Bilin beskriver. Omgitt av 50.000 bosettere står de 1900 landsbybeboerne steilt på sine ikkevoldelige aksjoner, og møtes med grov vold fra israelske soldater.

Burnat forteller om brutale tåregassangrep, skudd på kort hold med gummibelagte kuler og steinharde tåregassbeholdere som dreper og skader.

– De bruker mange slags våpen for å ta oss, også illegale våpen. Vi prøver å snakke med soldatene, prøver å få dem til å forstå hva det er de gjør, men de vil ikke høre. – Men man kan undres hva de tenker når de skyter folk på kort hold, for å drepe.

Rammer barna

Den lavmælte palestineren understreker at den ikkevoldelige kampen gir rom for at alle kan være med – gamle, barn, kvinner, menn, israelske og internasjonale støttespillere.

– Alle i landsbyen er med på fredagsdemonstrasjonene. Vi har også andre ikkevoldelige aksjonsmetoder: setter oss i tønner, sylindre eller bur foran bulldoserne, sover ute på markene for å være der om morgenen. Det hender at noen barn og unge blir så sinte at de kaster stein mot soldatene, men vi prøver å stoppe det. Prinsippet er at vi ikke skal kaste stein.

Burnat forteller med fast røst, men blir enda mer lavmælt når samtalen kommer inn på hvordan barn og unge rammes. Selv satt han to år i fengsel fra han var 17 år. Nå har han tre sønner og ei datter.

– Hæren har raidet hjemmet mitt ofte, mest for å true og trakassere. De har arrestert meg to ganger, og truer stadig med at hvis jeg demonstrerer, så kommer de hjem til meg.

Soldatene dundrer inn midt på natta, knuser døra, vekker alle i huset.

– Det er vanskelig å vite hva det gjør med barna dine når de stadig blir vekket midt på natta av maskerte soldater med geværer og hunder. Ja, de gråter, de er redde, men hvordan vil det påvirke dem i framtida? Den lille datteren min våkner ofte av vonde drømmer om natta, er redd, og vil sove sammen med meg. Og dette skjer i mange hus i landsbyen. De har arrestert 150 i landsbyen, mest barn fra 12-14 år, som de beskylder for steinkasting. Ofte lyver soldatene i retten. Derfor prøver vi å filme og ta bilder, slik at vi kan dokumentere hva som faktisk har skjedd. Men i retten er det ofte soldatene som blir trodd likevel. Og soldatene gjør sitt beste for å knuse kameraene våre.

Aksjonene sprer seg

Burnat tror at en av grunnene til at den israelske hæren er så sinte på folket i Bilin er at de frykter den ikkevoldelige kampen, og at de ser at Bilin inspirerer andre til liknende aksjoner.

– Vi lider under tåregass og angrep, men prøver å gi flere mot til å gjøre som oss. Vårt budskap ar at vi er ikke mot jøder, men mot okkupasjonen, vi slåss for vår frihet. Og stadig flere gjør som oss, derfor blir hæren så rasende. I Niilin har de holdt på med fredagsdemonstrasjoner i tre år, der ble fem drept på ett år. I Nabi Solih har de holdt på i halvannet år, der drepte de en sist måned. Totalt er det nå mellom 10 og 15 steder som har fredagsdemonstrasjoner.

Kontor under oliventreet

Et økende antall israelere deltar også i demonstrasjonene.

– I 2005 var det fem – ti israelere med og demonstrerte. Ett år seinere kom det 500 til en stor demo. Nå er det israelere med overalt der vi slås, og også et økende antall internasjonale aktivister. Soldatene er litt mindre brutale når der er internasjonale og media til stede. Men Israel liker det ikke. De stopper folk på flyplassen, de arresterer internasjonale aktivister i landsbyene og deporterer dem.

Burnat forteller om ei grasrotorganisering uten kontorer – «vi har kontor under oliventreet». Hver landsby som deltar i fredagsprotestene har sin egen komité, og så har de en styringskomité som sørger for kontakten mellom landsbyene. En representant fra landsbyrådet sitter i hver komité.

– Når vi skal stifte en ny komité inviterer vi alle partiene og organisasjonene i landsbyen, og så velger de som kommer på møtet hvem som skal sitte i komiteen. Og alle partiene støtter aksjonene våre.

– Partiene forsøker ikke å kontrollere dere, da?

– Nei, for det er vi som er lederne. Om de prøver, så får de det ikke til. Selv når statsminister Fayaad kommer for å delta i demonstrasjonene, så er han innforstått med at her er han under vår paraply.

Bevegelsesfriheten til palestinerne på Vestbredden er sterkt begrenset, både av muren og av veisperringer. Burnat forteller at selv om Bilin ligger bare 25 kilometer fra Jerusalem, så har han aldri hatt mulighet til å dra dit.

– Fra landsbyen kan vi også se havet på klare dager. Barna mine ber om å få dra til havet, dra til Jerusalem, se Al Aqsa-moskeen, be der. Det kan vi ikke. – Jeg lager hav til dem, hjemme på badet, smiler han trassig.

– Det er tøffe kår.

– Ja. Mange sier at var jeg deg, ble jeg gal. Og noen palestinere reiser ut for å få et trygt sted å leve. Det vil ikke jeg. Jeg håper vi får vår rett. Vi har våre rettigheter, og vi har en drøm. Som Gandhi, som Martin Luther King. Vi fortsetter å slåss fordi vi har håp. Der er ingen annen måte.

10. til 13. april i år arrangeres «Bilin 7.th International Conference – Global Intifada».- Det spesielle i år er at vi skal avvikle konferansen på den jorda vi har fått tilbake fra Israel, sier Iyad Burnat (http://palestinakomiteen.no/kommende/7th-international-conference-global-intifada-in-bilin/)

På programmet står internasjonal solidaritet, pressens rolle, og bevegelsen for boikott, sanksjoner og de-investering (BDS).

Burnat oppfordrer også alle venner av palestinerne til å markere Landdagen, 30. mars, og forteller om stor oppmerksomhet rundt dagen blant palestinere.

– Alle de palestinske partiene mobiliserer. Det kommer folk fra minst 34 land til Palestina, og alle palestinere skal gå mot Jerusalem. På Vestbredden, i Gaza, i Jordan, Syria, Libanon, Egypt: Alle skal gå i retning til Jerusalem, til de blir stoppet av en grense. Vi venter at det blir den største demonstrasjonen hittil.

– Jeg oppfordrer også folk i andre land til å markere landdagen, lage demonstrasjoner ved israelske ambassader.

Landdagen (yawm al-ard) er en årlig dag til minne om hendelsene på denne dagen i 1976. Som respons på israelske myndigheter annonserte planer om å ekspropriere tusenvis av mål palestinsk jord «til bosettings- og sikkerhetsformål» ble det organisert generalstreik og demonstrasjoner fra Galilea til Negev. Seks palestinere ble drept i sammenstøt med den israelske hæren, rundt hundre såret og hundrevis arrestert.

Landdagen er også årlig aksjonsdag for den palestinske boikottbevegelsen (BSD).

FAKTA
Israels mur:

* I juni 2002 begynte Israel å bygge en mur på Vestbredden, med planlagt lengde på ca. 708 kilometer. Fram til nyttår var 62 prosent av muren bygd.

* Israel kaller muren et «sikkerhetsgjerde», men Den internasjonale domstolen i Haag har stemplet den som et brudd på folkeretten.

* 85 prosent av muren og dens planlagte trasé ligger på palestinsk jord. Det betyr at Israel i praksis annekterer ti prosent av Vestbredden. Mange palestinere blir stengt ute fra jorda de eier, 25.000 palestinere fra Vestbredden og de fleste palestinerne i Øst-Jerusalem havner mellom muren og 1967-grensen.

* Landsbyen Bilin mistet nesten 60 prosent av jorda si, 2300 mål. De har demonstrert mot muren hver fredag i sju år. Bilin har fått tilbake 800 mål av jorda si etter en dom i Høyesterett.

Kilde: OCHA/Stop the Wall

© Klassekampen

Last ned som PDF