Norge for Israel

Regjeringen har adoptert okkupantens retorikk og løper det israelske regimets ærend når de går løs på palestinerne i sin plattform.

Tekst: Kathrine Jensen, leder av Palestinakomiteen i Norge

Norges nye regjering har utarbeidet en politisk plattform som setter Norges interesser i førersetet. Ja, også Israels da.

Den motstridende plattformen løfter fram menneskerettigheter og legger samtidig til rette for å belønne brudd på disse.

AVHENGIG AV AT FOLKERETTEN AKSEPTERES

Både i utviklings- og utenrikspolitikken er hensynet til menneskerettigheter framhevet, og regjeringen vil samarbeide med andre land for å gjennomføre økonomiske og politiske sanksjoner ved alvorlige og vedvarende brudd på folkeretten. Dette er god utviklings- og utenrikspolitikk fordi det kan bidra til å skape endring for de som utsettes for urett, og sikre at de med de farligste våpnene, mest penger og de mektigste posisjonene ikke kan gjøre som de vil. Særlig små stater, som oss selv, er avhengig av at folkeretten respekteres.

Norge retter sanksjoner og tiltak mot en rekke ulike stater og aktører for å markere at det går en rød linje for hva som er akseptabelt og ikke. Det dreier seg per i dag om Afghanistan/Taliban, Al-Qaida og Isil, Burma/Myanmar, Burundi, Darfur-provinsen i Sudan, Egypt, Republikken Guinea, Guinea-Bissau, Hviterussland, Irak, Iran, Jemen, Den demokratiske republikken Kongo, Libanon, Libya, Nord-Korea, Russland, Den sentralafrikanske republikk, Somalia, Syria, Sør-Sudan, Tunisia, Ukraina, Venezuela og Zimbabwe.

Palestinakomiteen i Norge mener at Israel også fortjener en plass på denne listen for sine alvorlige og vedvarende brudd på folkeretten.

Men for regjeringen er staten Israel det helt spesielle unntaket som settes i en eksplisitt særstilling og er unntatt internasjonal lov.

Saken fortsetter under bildet.

Palestinere klatrer over den folkerettsstridige separasjonsmuren som Israel har satt opp på Vestbredden. Muren snirkler seg langt inn på okkupert område og avsondrer palestinere fra landområder og familiemedlemmer. Foto: Synne Dahl

Regjeringen har adoptert okkupantens retorikk og løper det israelske regimets ærend når de går løs på palestinerne i sin plattform. Her står det at regjeringen ønsker ikke å støtte organisasjoner som oppfordrer til vold eller fremmer hatefulle ytringer, rasisme eller antisemittisme, herunder i de palestinske områdene.

Men er det ikke bare bra å ikke støtte organisasjoner som oppfordrer til vold eller fremmer hatefulle ytringer, rasisme eller antisemittisme? Ja, det er selvsagt bra.

Men hvorfor fremheves de palestinske områdene i denne sammenhengen?

Fordi det har til hensikt å etablere et ensidig negativt bilde av palestinerne.

Realiteten er at palestinere daglig kjemper for grunnleggende rettigheter mens de undertrykkes på det groveste og utsettes for vold, krenkelser, trakassering og diskriminering av okkupasjonsmakten Israel.

Realiteten er at palestinerne er ofre for rasistiske hatefulle ytringer og handlinger fra ekstreme bosettere, egget fram av Israels øverste politiske og religiøse lederskap. 

Vil disse også være omfattet av regjeringens intensjon? Eller er israelsk rasisme greit på lik linje med israelske folkerettsbrudd?

BRUKER RETORISKE GREP FOR Å DEMONISERE PALESTINERE

Regjeringens politikk tar utgangspunkt i at alle mennesker har universelle rettigheter som statene skal verne om, og de vil styrke kampen for grunnleggende menneskerettigheter. Unntatt palestinernes.

Nå er det spesifisert at norsk bistand til palestinerne, som forøvrig har blitt kraftig redusert de seneste årene, ikke skal gå til såkalt «fangelønn». Et begrep som er konstruert for å få deg til å tenke at palestinske myndigheter oppfordrer til, og belønner, terrorisme.

Det sitter nå 5450 palestinere, hvorav 215 barn, i israelske fengsler. Disse er definert som «sikkerhetsfanger» av Israel, og den norske regjeringens spinn er at norske bistandsmidler ikke skal gå til underhold av disse.

Realiteten er at dette er politiske fanger og at enhver anstendig myndighet sørger for sosial stønad for alle sine innbyggere. Realiteten er videre at den palestinske støtteordningen for palestinske fanger i israelske fengsler uansett ikke blir finansiert med norske bistandsmidler.

Dette er retoriske grep for å demonisere palestinere og rettferdiggjøre den stadig mer ensidige støtten til okkupasjonsmakten Israel.

Den norske regjeringens balanserte holdning til «Midtøsten-konflikten» vises i omlag 500 betingede millioner i bistandsmidler til Palestina mot oljefondets 20 milliarder investert i israelske aksjer og rentepapirer.

Dette er ikke balansert nok, så vi skal nå satse på mer handel, kulturutveksling og forskningssamarbeid med Israel. De er jo tross alt veldig gode på teknologi, og de har testa droner, overvåkningsutstyr og annet «sikkerhetsmateriell» på palestinere. Så vi vet at det virker.

Regjeringen vil dessuten legge til rette for turisme til Israel. På den måten får okkupanten vist fram sine hippe barer, hvite strender og vakre parker bygget på ruinene av palestinske landsbyer. Og de besøkende kan reise hjem igjen med en opplevelse av at Israel er et helt normalt land som ikke undertrykker 20 prosent av sin egen befolkning og millioner av palestinere som de kontrollerer på okkupert palestinsk land.

KASTER UT OBSERVATØRER

Samtidig som regjeringen sier de vil legge til rette for turisme til okkupanten, kaster okkupanten ut den norskledede internasjonale observatørstyrken i Hebron.  

Saken fortsetter under bildet.

En palestiner ser på mens en israelsk bosetter passerer Al-Shuhada-gaten i Hebron.
Foto: REUTERS/Nayef Hashlamoun

Israel har nemlig sett seg lei på at uavhengige sivile observatører i mer enn 20 år har skrevet hemmeligstemplede rapporter om det de har vært vitne til i den palestinske byen; veisperringer, gjensveisede dører, stengte gater og butikker, bosettere som kaster stein på palestinske skoleunger, husødeleggelser og annen kollektiv avstraffelse.

Overgripere liker ikke å bli sett, og det er stor sannsynlighet for at overgrepene mot palestinerne i Hebron nå vil øke i intensitet. Det er mye mer praktisk å trakassere uten vitner.

Nå som Norge og resten av TIPH-landene har akseptert Israels bestemmelse, har den israelske regjeringen fått et klart og tydelig signal om de kan gjøre som de vil, uten at det får konsekvenser for samarbeid med land som Norge.

Palestinakomiteen i Norge ber om garantier for at rapportene fra TIPH ikke går tapt og vi mener at de må offentliggjøres nå som observatørstyrkens mandat likevel er utløpt.

Regjeringen oppfordres også til å søke reell balanse i sin holdning til Israel og Palestina. Det er ingen skam å snu.

For oss handler det om anstendighet. For palestinerne handler det om livet.

Publisert: 12. februar 2019