Nytt år, nytt håp for Palestina?

Tekst: Line Khateeb, leder av Palestinakomiteen

Fjoråret var begivenhetsrikt for de av oss som følger med på hva som skjer i det okkuperte Palestina. Onsdag 19.januar ledet utenriksminister Anniken Huitfeldt møte på ministernivå, i sikkerhetsrådet, hvor hun ønsker «å skape en politisk horisont for en løsning på konflikten». 

Men sammen med brunost og pengestøtte må det mer enn ord til for å prege utviklingen på bakken i det nye året. Å adressere den triste virkeligheten og foreslå virkemidler som stiller okkupasjonsmakten ansvarlig ville vært et bra sted å begynne.  

Kan ikke skille mellom Israel og okkupert Palestina

For ett år siden konkluderte den israelske menneskerettsorganisasjonen
B´ Tselem at de ikke lenger kan skille mellom den israelske staten og det okkuperte Palestina. Israels dominans og jurisdiksjon gjelder i hele det historiske Palestina. Mens israelske, jødiske innbyggere har bevegelsesfrihet i hele området mellom Middelhavet og Jordanelven, må palestinere ha tillatelse fra den israelske hæren for å bygge hus på eget land og for å kunne reise mellom egne byer eller inn og ut av Palestina. 

Ifølge B´ Tselem, tilsier det eksisterende systemet – med egne lover som gjelder for israelske jøder og andre lover for palestinere – at Israel er et apartheidregime. I april 2021 kom Human Rights Watch (HRW) sin rapport som konkluderte med at israelske myndigheter er skyldige i forbrytelsen apartheid. Salige erkebiskop Desmond Tutu sammenlignet Israels behandling av palestinerne med apartheidregimet i Sør-Afrika. Palestinske jurister og rettighetsaktivister har sagt dette i årtier. Det hadde vært modig av Norge å fremme at FN følger oppfordringen fra HRW, palestinske sivilsamfunn og solidaritetsbevegelsen om å etterforske apartheid i Palestina og Israel.  

Israel skal etterforskes for krigsforbrytelser

En annen milepæl i 2021 er at den internasjonale straffedomstolen i Haag, ICC, skal etterforske krigsforbrytelser begått i det okkuperte Palestina fra 2014. Angrepene mot Gazastripen sommeren 2014, israelske kolonier på palestinsk land og andre krigsforbrytelser granskes. I oktober samme år ble flere av de palestinske organisasjonene som har fremmet dokumentasjon til domstolen, beskyldt av Israels forsvarsminister Benny Gantz for terrorisme.

Vi vil nok se flere desperate forsøk på å sverte palestinsk sivilsamfunn og rettighetsforkjempere i året som kommer. Lakmustesten blir hvorvidt Norge og andre land vil akseptere denne typen angrep på demokrati og menneskerettigheter i Palestina. Huitfeldt har avvist de absurde beskyldningene, men muligheten til å fortsette å dokumentere grove brudd på palestineres rettigheter vil avhenge av at det internasjonale samfunnet står opp mot presset fra israelske myndigheter og ber dem oppheve terrorlistingen. 

Palestinere samlet seg på tvers

Den mest positive endringen vi så i fjor var at palestinere samlet seg på tvers da den etniske rensingen av palestinere i det annekterte Øst-Jerusalem tiltok i styrke. Flere hundre familier fikk varsel om at de måtte flytte eller at hjemmene deres skulle rives for å gjøre plass til israelske bosettere og byggeprosjekter. Israelske styrker angrep folk i bønn på tempelhøyden og offentlige rom i Øst-Jerusalem ble dynket i kjemisk fremstilt kloakkvann. Gatene stinket og Gaza ble bombet. Palestinere fra Jerusalem, Vestbredden, Gaza og den palestinske minoriteten i Israel protesterte mot angrepene. Sosiale medier ble dominert av unge, taleføre palestinere. Søsknene Mona og Mohammed Al-Kurd, fra nabolaget Sheikh Jarrah, ble av Times Magazine listet som verdens 100 mest innflytelsesrike, og palestinernes sak kom igjen på agendaen. Dette gir håp. Viktig og tiltrengt håp for et folk som i mange tiår har opplevd at deres rettigheter har blitt ignorert. 

Utfordringene står fortsatt i kø. Israel fikk i fjor ny regjering. Etter fire valg på to år måtte Nethanyahu gi tapt for en allianse bestående av hele det politiske spekteret i Israel. Dessverre har ikke den nye regjeringen vist tegn til å endre den etablerte apartheidpraksisen. Statsminister Bennett vil bygge ut koloniene på palestinsk land, en klar krigsforbrytelse, og har sagt at han ikke vil tillate en palestinsk stat på Vestbredden. Hvordan rimer dette med Norges visjon om en to-statsløsning?

Den israelske hæren og bosetterbevegelsens herjer, både i de okkuperte områdene og i Israel. Verdenssamfunnet må holde israelske myndigheter ansvarlige for brudd på internasjonal lov, etterforske apartheid, heve blokaden av Gaza og støtter opp under kravene om like rettigheter og frihet for alle innbyggerne mellom Jordanleven og Middelhavet. Den palestinske bevegelsen for boikott, deinvesteringer og sanksjoner (BDS) av Israels brudd på internasjonal lov vokser og får stadig flere tilhengere. Det er fortsatt håp for 2022, men det krever at brunost blir byttet ut med sanksjoner og at brudd på FN-resolusjoner og internasjonal lov blir møtt med mer enn nye runder med samtaler hvor okkupanten får sette agendaen. 

Last ned som PDF