Øksa ved roten av Livets tre

Tekst: Peter M. Johansen

USA har opplevd det dødligste angrepet på jøder i landets historie. Jøder i bønn i Livets tre-synagogen på Squirrel Hill i Pittsburg, en by hvor det jødiske samfunnet bor i sentrum av byen som på Manhattan og Williamsburg i New York, ikke i utkanten, en by som knapt har opplevd antisemittiske handlinger siden Keystone Knights of Ku Klux Klan marsjerte i Pittsburg i 1997, men hvor jøder likevel har merket den økende antisemittismen som rir USA.

Markerer seg mot Trumps hatefulle utfall

Midt i den dype sorgen ble president Donald Trump og Melania møtt med lavmælte demonstrasjoner da de tirsdag viste sin respekt for ofrene i Pittsburg. Mens Jewish Federation of Greater Pittsburg naturlig nok ønsket USAs president velkommen, var det jødiske ledere og demonstranter som ikke ønsker Trump eller Israels utdanningsminister Naftali Bennett i Pittsburg. De markere seg mot Trumps hatefulle utfall som de finner igjen hos drapsmannen Robert Bowers, selv om han kritiserer Trump for å ha for mange jøder i sin administrasjonen, det ytterste høyre kaller ZOG, Zionist Occupation Government.

En av de som distansere seg fra Trump, er Cliff Savren som var regionalleder for Anti-Defamation League for West Pennsylvania (som omfatter Pittsburg), før han gjorde aliya (innvandret til Israel) og ble medarbeider i avisa Ha’aretz. Han støtter beslutningen til den jødiske ledelsen i Greater Pittsburg om å ta imot Trump i dilemmaet som føderasjonen selv utrykker i Pittsburg Post-Gazaette: «Det er folk i Pittsburg i det jødiske samfunnet som er svært sinte over Trumps besøk, og det er folk som er svært glade for Trumps besøk». 

Savren som overvåket antisemittisme før internett, mener at besøket var god anledning for jøder og andre til å si ifra, å stå opp mot Trumps giftige, rasistiske uttalelser som mange mener har et indirekte jødefiendtlig trekk som stammer fra den nå avsatte høyreekstreme Breitbart-ideologen Steve Bannon, tross Trumps jødiske familie og politikk som oppleves mer pro-israelske enn den er i amerikansk sammenheng fordi han flyttet USAs ambassade til Jerusalem.

Flest angrep fra ekstremhøyre

Blant Trumps tilhengere fins det mange som mener at de kritiske reaksjonene kommer fra den eliten som de så inderlig hater, inkludert jøder som mangemilliardæren George Soros og Hebrew Immigrant Aid Society (HIAS) som Bowers angrep; de som Fox News hatefullt hyler ut står bak karavanen av flyktninger fra Honduras og Guatemala som trasker gjennom Mexico mot USA, en armé, en horde, en invasjon, ifølge høyrekanalene som er langt mer ekstreme enn det norske publikum kan tenke seg. De som står opp mot den delen av pressa som Trump kaller «evil» og «enemy of the people» på sine valgmøter.

Savren ber Pittsburgs jødiske samfunn om å gå i front for våpenkontroll og mot hatefulle ytringer, også når de kommer fra Trump, ikke bare som nett-troll.

CNN presenterte tirsdag en rapport som viser at 62 prosent av registrert anti-semittiske angrep kommer fra ekstremhøyre, 23 prosent fra ekstreme islamister, motsatt av det som skjer i Europa. Det er de som står bak det voksende jødehatet i USA, som alltid har vært latent også i USA, slik David Green påpeker i Ha’aretz før han understreker at 3500 afroamerikanere er blitt lynsjet etter borgerkrigen (1861-65), mot jøder «som kan telles på én hånd».

Avisa mener det er illevarslende når Israels ambassadør til USA, Ron Dermer, opptrer som Trumps ekko fra Charlottesville, Virginia, da presidenten fordelte skyld mellom høyre og venstre for de høyreekstreme alt-right-gruppene bak «Unite the Right»-marsjen.

Stempler antisionisme som antisemittisme

I kruttslammet fra Pittsburg sier Dermer til MSNBC at «antisemittene er vanligvis ikke nynazister på universitetsområdene, de kommer fra det radikale venstre» og advarer mot at «når folk tillegger antisemittisme til én side av den politiske debatten, gjør de en stor feil». Ifølge Dermer er «en av de sterke kreftene på college-campus i dag».

Det råder liten tvil om at Dermer sikter til den økende oppslutningen om den internasjonale BDS-kampanjen (Boikott, deinvesteringer, sanksjoner), og det er naivt å ikke tro at dette inngår i det statsdrevne propagandamaskineriet, hasbara, hebraisk for «forklare», som har som fremste mål å kontre BDS og all kritikk av Israel ved å stemple all antisionisme som antisemittisme.

Det er dette Yitzhak Herzog, leder for Jewish Agency, advarte mot da den tidligerer lederen for Arbeiderpartiet talte til generalforsamlingen i Jewish Federations of North America i Tel Aviv 22. oktober.

Herzog er ingen tilhenger av BDS, han har vært med på høyredreiningen i Knesset, selv om han er motstander av statsminister Binyamin Netanyahu og hans regjering. Han advarte forsamlingen mot at krisen mellom Israel og amerikanske jødedom er «eksistensiell» og «ryster meg til margen».

 – Jeg er uroet. Jeg ser demografien til Det hellige land, og jeg forstår at om Israel ikke endrer kurs, vil det sette seg selv i fare. Jeg ser identitetskrisen til mange nordamerikanske årtusenåringer, og jeg forstår at om amerikansk jødedom ikke omdefinerer seg selv, kan dens suksesshistorie bli satt på spill.

Vi kan ikke lenger late som om det ikke er store uenigheter mellom oss, advarte Herzog som avløste den tidligere sovjetdissidenten Natan Sharansky i august, melder Ha’aretz.

Resonansen i advarslen var hørbar og synlig i Pittsburg. Og den lar seg avlese i den ferske undersøkelsen til Economist/YouGov. Den avdekker to markante trekk: at støtten til Israel i USA er for nedadgående, også blant jøder, og at de demografiske skillene blir stadig mer markante, slik svarene viser:

Amerikanere som anser Israel som «alliert», har falt fra 47, til 41 til 37 prosent fra 2015 til august 2017 til i år. 25 prosent anser Israel som «vennlig», ni prosent som «uvennlig» og seks prosent som «fiende».

Det er en viss økning i støtten blant republikanere/konservative, men det gjør ikke opp for ndegangen blant demokrater/liberale. Skillene avspeiler seg også i andre demografiske faktorer: kjønn, alder, økonomisk status, folkegrupper. Den er sterkest blant eldre, bedrestilte konservative menn, og svakest blant unge, liberale, minoriteter og kvinner.

Israel som venn og alliert? 46 prosent menn, 29 prosent kvinner. 25 prosent blant 18-29 år, 55 prosent blant de over 65 år. 43 prosent hvite, 19 prosent afroamerikanere (ned fra 26 prosent i august 2017), 22 prosent hispanics (spansktalende). 29 prosent for husholdninger med inntekt over 50.000 dollar i året; 49 prosent for de med inntekt over 100.000 dollar.

29 prosent av Hillary Clintons velgere i 2016 ser Israel som alliert (ned fra 40 prosent), 65 prosent av Trump-velgerne. 27 prosent av liberale (ned fra 35 prosent) ser positivt på Israel, 33 prosent moderate, 60 prosent blant konservative. (Adjektivene er lånt fra Ha’aretz).

Ikke bare en verbal kamp

«Palestinakomité»-generasjonen er godt vaksinert med å skille antisemittisme fra anti-sionismen, jødehat fra kritikk mot okkupant- og apartheidstaten Israel. Det gjør det offisielle Israel og norske kristensionister rasende. De fyrer opp under den andre delen av hasbara: å viske ut skillet og kriminalisere anti-sionisme som antisemittisme, og BDS.

Det er ikke bare en verbal kamp. Kampanjen trenger inn i lovverk som med behandlingen av Israel Anti-Boycott Act i Representantenes hus som støter mot artikkel 1 i USAs grunnlov, ytringsfrihet. Den trenger inn som klausuler i bi- og multilaterale handelsavtaler.

Den trenger inn i politikken som når «det jødiske etablissementet i Storbritannia og Israels propaganda har tatt ut kontrakt» på Jeremy Corbyn og Labour som «anti-semittisk», slik Ha’aretz-redaktør Gideon Levy skriver, ved å tvinge gjennom nye definisjoner av antisemittisme som blir knyttet til staten Israel. Det ligger i Dermers utsagn; det gir utslag i det Herzog advarer mot.

peterj@klassekampen.no

Peter M. Johansen er utenriksjournalist i Klassekampen hvor denne kommentaren ikke kom på trykk.

Publisert: 12. november 2018