På baksiden av Israels «vaksinesuksess»

av Mia Sol Stølen, norsk-israeler, tidligere publisert i Klassekampen, 24. februar 2021

De siste dagene har Israel vært i mediebildet. Denne gang er det hverken krigsforbrytelser eller okkupasjon som pryder overskriftene, men en slags prematur seierstriumf over covid-19. Men hva har egentlig dette kostet, bak fasaden?

Jeg har vokst opp i den viten at vi har det godt her i Norge, men jeg er også sjokkert over tilstanden i mitt andre hjemland og hvordan situasjonen går under radaren i resten av verden.

Israel har nå lagt bak seg tre totale nedstengninger. De har kommet til tross for strenge restriksjoner som munnbindpåbud både utendørs og innendørs siden pandemien startet, med bøter på 500 NIS (1293 kroner). I Norge ble det ramaskrik da regjeringen lanserte den frivillige appen Smittestopp, som gjennom geolokalisering skulle spore smitten blant nordmenn. Datatilsynet var raskt på banen med skjennepreken om GDPR og personvern.

Samtidig godkjente den israelske regjeringen at en del av Israels etteretningstjeneste, Shin Bet, skulle få ta i bruk sin teknologi for masseovervåkning av befolkningen gjennom mobiltelefoner – uten samtykke fra enkeltindivider eller mulighet for å avslå «tilbudet». 

Det å være låst til eget hjem ga liv til en familievoldsbølge landet knapt har sett maken til. Krisesentre for kvinner og barn har vært fylt til randen siden starten på pandemien og landets krisetelefoner har opplevd en firedobling i antall anrop. Organisasjonen Na’amat som kjemper for kvinners rettigheter har estimert at minst 200 000 kvinner i Israel har tilbrakt pandemien i voldelige hjem. 25 kvinner ble drept av partnervold i løpet av tolv måneder i 2020, i snitt ble altså to per måned.

«Barn er også blant de store taperne, mange av disse befinner seg i hjem preget av vold, fattigdom og foreldre med psykiske lidelser. 32 prosent av barn i Israel lever i hjem under fattigdomsgrensen, uten tilgang til internett eller datamaskiner. «

Undervisningen har foregått på nett fra mars 2020 og til dags dato. Det lille avbrekket som en stabil skolehverdag kunne gi disse, er tatt fra dem.

Enda mørkere på Vestbredden

Enda mørkere er hverdagen for de som befinner seg på Vestbredden, for nå som hele verden har vært travelt opptatt med en pandemi, så har Israel hatt fritt frem for å rive hus uten internasjonale fordømmelser. I 2020 rev Israel flere hus enn de har gjort på mange år, ifølge FN. Over 840 hus ble jevnet med jorden, noe som resulterte i at minst 518 barn og deres familier har blitt hjemløse. Samtidig har 12 000 nye jødiske bosetninger blitt godkjent til å bygges i nettopp disse områdene.

De ultraortdokse får stadig sterkere fotfeste i landet og gjennom pandemien har de levd etter egne regler, der de under samtlige nedstenginger har holdt både synagoger og religiøse skoler åpne. Da rabbinerne Yitzchok Scheiner og Meshulam Dovid Soloveitchik ble gravlagt i starten av februar 2021 samlet rundt 8000 ortodokse menn seg i Jerusalem for begravelsen, midt under lockdown, de fleste uten munnbind. Hverken politi eller militær gjorde noe for å hindre dette. Paradoksalt nok tok det kun 24 timer før politiet brukte vannkanoner og makt mot anti-Netanyahu demonstranter i samme by.

Store protester mot Netanyahu

Sommeren 2020, før lockdown nummer to, brøt det ut store protester i Israel mot Benjamin Netanyahu, Israels lengst sittende statsminister. Disse demonstrantene krever at Netanyahu går av. De kritiserer hans elendige håndtering av covid-19 samt at han siden januar 2017 vært siktet for svindel, korrupsjon, tillitsbrudd og bestikkelser til blant annet nasjonale mediehus.

Hver lørdag har titusener av mennesker samlet seg i landets storbyer, samt i gaten Balfour i Jerusalem der Netanyahu bor. Netanyahu svarte med å innføre strengere Covid-19 retningslinjer: en ny lockdown med forbud mot å være samlet mer enn 20 mennesker, samt et forbud mot å gå mer enn 500 meter fra eget hjem. Demonstrantene lot seg likevel ikke stoppe og har i over 35 uker samlet seg på tusenvis av steder over hele landet i mindre grupper, på tross av at hundrevis har blitt arrestert underveis.

«Israel har vært stolte over å kalle seg for Midtøsten sitt eneste demokrati. Nå ligner landet mer og mer et diktatur. »

Med en privat rettssak som kommer opp i mai og landets fjerde regjeringsvalg på kun to år i mars, er Netanyahu desperat etter en seier. Han trenger å redde ansikt. En seier over Covid-19, oppnådd ene og alene på usolidarisk vis ved å betalte mest for flest vaksiner, kommer nesten som bestilt nå. Mye skjer i det lovede land og som norsk-israeler er jeg ganske overrasket over hvor lite som faktisk når ut til internasjonale medier. 

Min bønn er bare at vi ikke faller for Benjamin Netanyahus suksess-sirkus, når virkeligheten ligner mer på et mørkt mareritt.

Publisert: 28. februar 2021