Tekst: Kirsti Aarseth, daværende Akulbi - samordningskomiteen for akademisk og kulturell boikott av staten Israel, nå BDS-utvalget
Teksten har tidligere vært på trykk i Fritt Palestina nr. 3 2015.

En delegasjon fra europeiske organisasjoner som jobber med akademisk boikott besøkte i april seks universiteter og et kunstakademi på Vestbredden. I tillegg snakket vi med BDS-aktivister. Deltakerne var fra England, Frankrike, Sverige og Norge. 

EN UTFORDRING Å REISE PÅ VESTBREDDEN 

Vi dro fra Nablus i nord til Hebron i sør gjennom åsene på Vestbredden. Her så vi israelske bosettinger som tronet på toppene og palestinske byer og landsbyer lenger nede i dalsidene, med svarte vanntanker på takene. De samler regnvann siden det israelske regimet gjør vannforsyningene dyre og ustabile. Den dagen vi ankom An Najah, det største universitet på Vestbredden med 24 000 studenter, var det liv og røre på campus. Studentene feiret eksamen og familiene deres kom på besøk med blomster. 

Samtidig var der en stor messe for palestinske varer; alt fra jordbruksprodukter og håndverk til husholdningsartikler og moter. Messen var et ledd i kampanjen for å gjøre universitetet fritt for produkter fra Israel, altså vareboikott, og de er nesten i mål. Det er mulig å reise på Vestbredden, men det er fullstendig uforutsigbart, som et resultat av bevisst politikk fra Israels side. Som turister fikk vi sitte i bussen, mens palestinerne måtte gå ut for sikkerhetssjekk. Men palestinerne satte pris på at vi var der, for da gikk sikkerhetssjekken greiere. Reising blir ofte avbrutt av midlertidige kontrollposter og ubemannede barrierer satt opp på grunn av aktiviteter for israelske bosettere, ble vi fortalt. 

Veien mellom An Najah-universitetet og Ramallah, selvstyremyndighetenes hovedstad, ble nylig sperret av nesten en hel dag på grunn av et maratonløp for innbyggere i illegale bosettinger. Byen Nablus ble sperret av en dag den uka vi var der fordi bosettere skulle besøke Josefs gravsted. Mye av den offentlige transporten på Vestbredden innstilles på Israels nasjonale helligdager. 

EN ANALYSE AV DEN PALESTINSKE BOIKOTTSITUASJONEN 

Omar Barghouti, en av initiativtakerne til PACBI, den palestinske boikottorganisasjonen, trakk fram følgende hovedpunkter: 

•Israel er ved et vendepunkt. Politikerne har sluttet å late som om landet er et demokrati. Media er åpent rasistiske. Ytterste venstre krymper, de som kaller seg venstresiden anerkjenner ikke palestinernes rettigheter. 

•«Brand Israel» ble ingen suksess. Støtten til BDS fra jøder utenfor Israel har økt, særlig i USA: Lobbyen mister den yngre generasjonen. Israel er bekymret over BDS, særlig at pensjonsfond har trukket ut investeringer og at firmaer trekker seg ut. 

•Strategiskifte: Fokus har økt på krigføring via lovverk i «vennlige» parlamenter som i Frankrike, Storbritannia, Canada og USA. Myndighetene respekterer ikke ytringsfrihet og jobber for å normalisere Israels okkupasjon. Trykket øker også på å redefinere antisemittisme til å omfatte kritikk av Israel. 

I Storbritannia er politiet blitt instruert til å betrakte israelkritisk aktivitet som antisemittisme. På britiske og franske universiteter har flere møter om palestinske temaer blitt stengt den siste tida. I USA er det lansert et forslag om å inkludere forbud mot BDS i TTIP, den transatlantiske handelsavtalen som det nå forhandles om. Canada og Europa er nå de viktigste kamparenaene, ifølge Barghouti. Han mener at en tostatsløsning kan være et lite steg i riktig retning, forutsatt at det ikke underminerer palestinernes rettigheter. - Det viktigste er å få gjennomslag for kravene bak boikotten; at okkupasjonen opphører, like rettigheter for palestinske og jødiske borgere og rett for flyktningene til å vende tilbake, fastslår han. 

«AKTIVT UVITENDE» ISRAELERE 

Ronnie Barkan, aktivist i den israelske organisasjonen Boycott from Within, er enda skarpere i sin kritikk av Israel: - Israelerne er aktivt uvitende, og høyesterett er hovedredskapet for apartheid og okkupasjon. Liberale sionister snakker om menneskerettigheter, men synes det som skjer i Israel er greit. De er bare imot okkupasjonen av Vestbredden. Det finnes ingen israelsk venstreside, bare noen dissidenter, hevder Barkan. Barkan kritiserer også soldatorganisasjonen «Breaking the Silence» for å lage fiksjon ut fra krigshandlinger de er med på, uten å oppgi referanser som ansvarlig kommandant, ofre, tid og sted, slik at det kan anmeldes. – Så fortsetter de i tjenesten og tar ikke tak i de alvorlige forbrytelsene de er medskyldige i, sier han. 

BRUDD PÅ AKADEMISK FRIHET 

Da presidenten for Universitetet i Betlehem spurte en student om hva som hadde gjort mest inntrykk etter fire års studier, fikk han følgende svar: «Den daglige redselen for hva som vil skje når jeg kommer opp til kontrollposten. Vil jeg bli vinket gjennom? Vil soldatene komme inn i bussen? Vil jeg måtte gå ut av bussen? Må jeg stå der i timevis i sola? Vil jeg bli forhørt? Vil jeg bli kroppsvisitert?» Nadia, student ved Bir Zeit, påpeker at utdanningen er viktig for palestinernes frihet: – Vi blir fratatt vår rett til utdanning. Vi mister tid ved Kalandia-grenseovergangen; til sammen ca. én måned per år. Studenter fengsles, så vi har et eget studieprogram for dem. En annen student ved Bir Zeit, Mahmoud, sier at det å samarbeide med Israel er brudd på akademisk frihet. – De vanligste grunnene til å ikke møte opp på forelesninger er sykdom og arrestasjon, fastslår han. 

ANDRE PALESTINSKE FORSKERE FORTELLER:

– Vi opplever et mentalitetsskifte. Før jobbet studentene for å bidra til frigjøringskampen, nå dokumenterer de overgrep. – Før Oslo-avtalen hadde vi relasjoner med israelske akademikere for å bygge bru mellom folkene. Etter den første krigen mot Gaza trodde vi at israelske universiteter ville støtte oss. Det skjedde ikke. Nå har vi kuttet all forbindelse.

– Israelske universiteter støtter hæren, ikke oss. Israelernes forståelse for palestinernes lidelser blir stadig mindre. PAs politikk er at vi ikke skal ha felles prosjekter med israelske universiteter, det betyr å normalisere okkupasjonen. For universitetsansatte er boikott et etisk standpunkt.

– Boikott israelske institusjoner! De er redskap for å nekte palestinerne rettigheter og eksistensgrunnlag. De endrer navnene på palestinsk landskap og jødifiserer det offentlige rommet. For Israel er akademisk boikott like viktig som den økonomiske boikotten.

– Tostatsløsning er vår offisielle posisjon, men mange palestinere er for enstatsløsning. Apartheid må uansett erstattes av en demokratisk løsning.


AKULBI FØLGER OPP BOIKOTTARBEIDET 

• På det akademiske området vil AKUBIs hovedprioritering fortsatt være forskningssamarbeidet om olje og gass mellom Universitetet i Stavanger og Universitet i Agder med Technion og Universitetet I Haifa. Palestinakomiteen i Stavanger har lagt press på ledelsen lokalt, og vi støtter opp om dem. 

• Vi skal også fortsette kartleggingsarbeidet av Israels deltakelse i EUs forskningsprogram via Horizon 2020, samtidig som vi følger med på forskningsprosjekter finansiert av det forrige EU-programmet. Her deltar norske forskere i teknologiprosjekter sammen med israelske forskere. 

• Innen idrett følger vi opp kampanjen for å utestenge Israel fra FIFA. På kulturfeltet vil vi ha en beredskap for nye saker etter at samarbeidet mellom Nationaltheatret og israelske Habima er avsluttet. Israel er i verdenseliten innen moderne dans, og vi forsøker å få en debatt om boikott i det norske dansemiljøet. 

• AKULBI ønsker å samarbeide med organisasjoner og personer som vil styrke boikottarbeidet, for å bidra til en fredelig og rettferdig løsning for det palestinske folket.

For mer om BDS-utvalgets BDS-arbeid, se her.

 

Bakgrunn