Tekst og foto: Marie Borgen
Teksten har tidligere vært publisert i Fritt Palestina nr. 3 2015.

Nesten alt vi hører om Palestina er konsentrert rundt politikk. Selvfølgelig er dette både viktig og riktig. Det er viktig med god faktabasert informasjon om situasjonen i Palestina og det er viktig å informere og opplyse, men Palestina er så mye mer enn krig og okkupasjon. Palestina er et land fylt med gjestfrie mennesker, fantastisk mat og drikke, utallige historier, menneskeskjebner og ikke minst en fascinerende og rik kulturarv. Etter en studietur med Palestinakomiteen i oktober var jeg frelst! Jeg forelsket meg i landet og i menneskene og bestemte meg fort for å vinkle min påbegynte bachelor inn på palestinsk kulturarv med fokus på broderi og folkedrakter. 

HVORFOR BRODERI? 

Broderi er en kunstform med lange tradisjoner. Kunsthistoriker Rozika Parker sier at: «å kjenne historien til broderi, er å kjenne historien til kvinner.» På mange måter kan dette sies å være riktig. Gjennom historien har kvinner over hele verden uttrykt sine følelser og tradisjoner gjennom møysommelige sting. En av broderiets styrker er at det er en del av et globalt håndverksfelt som finnes i ulike sosiale og kulturelle kontekster, men broderiet har også et sterkt kulturelt utrykk, og er en stor del av folks identitet. Dette gjør seg kanskje spesielt gjeldene gjennom bruken av ulike folkedrakter. 

ET IDENTITETSSYMBOL 

I Palestina er broderingstradisjonen lang, og fargerike sting er fremtredende både på plagg og pyntegjenstander. Folkedrakten thob er et eksempel på et palestinsk plagg hvor broderi er svært fremtredende. De ulike thob-draktene og deres broderier stammer i stor grad fra ulike palestinske landsbyer på 1800-tallet, og kan sammenliknes med våre bunader. Folkedraktene er et av de tydeligste identitetssymbolene for palestinere, og de er fylt med fantastiske broderier som gjør enhver drakt om til et kunstverk. Her i Norge har vi en lang bunadstradisjon. Vi er stolte av våre nasjonaldrakter, vi er stolte av hvor vi kommer fra og vi bærer bunaden som et kulturelt symbol fylt med historie og identitet. På samme måte er de palestinske folkedraktene sterke identitetssymboler. I Hebrons gater kan du se eldre kvinner som bærer sin thob med rak rygg, Øst-Jerusalem er fylt med grønnsakselgende kvinner i fargerike broderte drakter, og de yngre kvinnene kan observeres spankulerende rundt i Ramallah iført moderne kopier av de tradisjonelle draktene. Folkedraktene brukes ofte til bryllup og fest, og blir dermed et symbol på glede og samhold. Samtidig blir de broderte draktene en slags stille protest mot okkupasjonen og undertrykkelsen. De er symboler på en svunnen tid, et tapt land og utallige menneskeskjebner. 

BRODERIET SOM KUNST 

Broderi er forskjellig fra andre kunstformer fordi det knytter broderiet som hverdagssyssel sammen med kunsten. Broderiet gjør gapet mellom kunsten og det hverdagslige mindre. Folkedraktene binder de store politiske begivenhetene og folks hverdag sammen. De ulike broderiene er med på å skildre det palestinske landsbylivet, samtidig som de er et av de sterkeste symbolene på den palestinske kulturarven. Nettopp derfor er broderi og kanskje spesielt thob et viktig symbol i frigjøringskampen. Kampen om et fritt Palestina er nemlig ikke bare en politisk kamp og en kamp om landegrenser. For mens landegrenser viskes ut og Palestina krymper i størrelse, forsvinner også en del av kulturarven. Samtidig som det skjer en direkte kolonisering ved byggingen av nye israelske bosettinger, skjer det også en kulturell kolonisering. Og når man mister store deler av sitt land, sitt opphav, sine røtter og sin kultur; hvem er man da? Som forfatter og historiker Widad Kawar skriver i sin bok om palestinske folkedrakter, er broderiet og de palestinske folkedraktene «tråder av identitet og mønstre av en glemt kultur». Det er en kunst og et håndverk som binder tradisjoner og generasjoner sammen og fører kulturarven videre. Nettopp derfor blir broderiet spesielt viktig. 

FORMIDLING GJENNOM KUNST 

Jeg mener at kunsten har en unik evne til å berøre folks hjerter og åpne folks sinn. Ved å sette fokus på den palestinske kulturarven og skape en sammenheng mellom bunaden og de palestinske folkedraktene, håper jeg å kunne skape en tettere forbindelse og relasjon mellom de to landene innen kulturarv og tradisjon. «We touch things and the things simultaneously touch us», uttrykte arkeolog Christopher Tilley. Ved å kjenne, føle og oppleve konkrete objekter vi selv har sterke assosiasjoner til, er håpet å åpne betrakter ens sinn, skape nysgjerrighet rundt den palestinske kulturarven og et større engasjement rundt et fritt Palestina.

Bakgrunn

01. august 2015