Tekst: Jonas Iversen, nestleder i Palestinakomiteen (2016)
Teksten har tidligere vært på trykk i Fritt Palestina nr. 1 2016.
Den israelske historikeren Ilan Pappe er både redaktør og medforfatter av den nye og viktige boka «Israel and South Africa – The Many Faces of Apartheid». Som tittelen avslører, er poenget med boka å sammenligne apartheid i Israel med apartheid i Sør-Afrika. Dette er et veldig viktig tema for oss i Palestinakomiteen. Mens apartheid i Sør-Afrika (1948-1994) er et avsluttet kapittel, fortsetter apartheid i Israel med stadig økende kraft. Det er viktig for oss å ha kunnskap om likhetene og forskjellene mellom disse to tilfellene av apartheid. Det handler både om å få folk til å forstå hva Israel og sionismen dreier seg om, og om hva vi kan lære av anti-apartheidkampen i Sør-Afrika-tilfellet. Så selv om boka er veldig akademisk av seg, kan innholdet lett overføres til politisk argumentasjon og taktikk.
Hovedkonklusjonen jeg kan trekke ut fra denne boka er at Israel er en apartheidstat som bør bekjempes, og kampen mot apartheid i Sør-Afrika er en kilde til lærdom og inspirasjon. Boka gir økt tro på at boikott, deinvesteringer og sanksjoner (BDS) er veien å gå.
BOKA SOM HELHET
Bidragsyterne i boka har ekspertise enten om Israel-Palestina eller om Sør-Afrika, og utfyller hverandre godt. Boka er delt inn i fire deler. Den første delen fokuserer på de historiske røttene til begge apartheidstatene, hvor bosetterkolonialismen er et viktig utgangspunkt og en opplagt fellesnevner for både Israel og Sør-Afrika. Mens den første delen vektlegger likhetene, drøfter del to og tre i større grad forskjellene. Del fire avslutter med hvordan vi kan bruke apartheidanalogien i den palestinske motstandskampen fremover. I denne «anmeldelsen» vil jeg fokusere på de konklusjonene jeg sitter igjen med som jeg opplever er mest relevante for oss i Palestinakomiteen.
ISRAEL VS. SØR-AFRIKA
Når det kommer til å sammenligne apartheidstrukturene skapt av Israel og de som var i Sør-Afrika under apartheidtiden der, så er det mange likhetstrekk, noe som gjør sammenligningen nyttig, interessant og inspirerende. Det konkluderes flere steder i boka med at den israelske apartheidpolitikken er mer brutal i de okkuperte palestinske områdene i dag enn det noen gang var for de svarte under apartheidperioden i Sør-Afrika. På den andre siden er det ikke fullt så ille for palestinerne som er statsborgere av Israel som det var for de svarte i Sør-Afrika. Samtidig tydeliggjøres det hvordan forholdene for palestinerne innad i Israel likevel kan klassifiseres som apartheid. Dette blir lettere å se hvis man heller bruker folkeretten og FNs definisjon på apartheid som sammenligningsgrunnlag, noe vi i Palestinakomiteen også bør ta utgangspunkt i når vi skal overbevise nølerne om at Israel er en apartheidstat.
ISRAEL VS. APARTHEIDKONVENSJONEN
FN har definert hva apartheid er (se artikkel 2 i FNs konvensjon fra 1973 om apartheid, eller side åtte i dette bladet). Tar man utgangspunkt i konvensjonen er det lett å se, for de som kjenner forholdene til palestinerne innad i Israel, at også denne delen av det palestinske folk er offer for apartheid. Konvensjonen klassifiserer samtidig apartheid som en forbrytelse mot menneskeheten og angår derfor Den internasjonale straffedomstolen (ICC). Dette er spesielt interessant siden Palestina har blitt medlem av ICC. Den sørafrikanske professoren Ran Greenstein avslutter boka med betraktninger om apartheidkonvensjonen, Israel som en apartheidstat, og hvilke strategiske lærdommer vi kan ta med oss i kampen mot det sionistiske prosjektet. Han minner oss om at det er verdifullt å studere likheter og ulikheter med Sør-Afrika dersom hensikten med sammenligningen er å lære hvordan vi best kan bekjempe det sionistiske prosjektet. Sammenligningen har altså ingen egenverdi, og det er opp til oss om vi tar denne kunnskapen i bruk på en nyttig måte.
FORDRIVELSE VS. BILLIG ARBEIDSKRAFT
En vesentlig ideologisk forskjell mellom apartheidprosjektet i Sør-Afrika og det sionistiske prosjektet i Israel-Palestina er hva som er det ønskede målet for separasjonen (apartheid). Forskjellen kan oppsummeres med ordet «fordrivelse» i Israel-Palestina-tilfellet og «billig arbeidskraft» i Sør-Afrika-tilfellet. Mens apartheidregimet i Sør-Afrika ønsket å bruke de svarte som billig arbeidskraft i en økonomi som ble styrt og eid av de hvite, har sionistbevegelsen først og fremst ønsket å få palestinerne vekk.
EGNE TANKER ETTER Å HA LEST BOKA
Det er både riktig og nyttig å kalle Israel en apartheidstat. Det er også inspirerende å sammenligne Israel med apartheidregimet i Sør-Afrika, ikke minst med tanke på at Israel beveger seg i samme retning som Sør-Afrika gjorde internasjonalt, det vil si mot mer og mer isolasjon og fordømmelse. USA er den viktigste og ofte den eneste allierte Israel har, og det var tilfellet for Sør-Afrika også. De ulike ideologiske målsetningene mellom de to apartheidsystemene gjør at folkemord er et mye mer sannsynlig alternativ for Israel enn det var for Sør-Afrika. Folkemord og fordrivelse er forenelig med sionistisk målsetting om å få palestinerne fjernet fra historiske Palestina. Folkemord og fordrivelse er derimot ikke forenelig med målsettingen til apartheidregimet i Sør-Afrika siden målsettingen med apartheidsystemet var å utnytte de svarte som arbeidskraft. Det forutsetter at de lever og bor i landet. Dette folkemorderiske potensialet med sionismen tydeliggjør at kampen mot den sionistiske bevegelsen er en hastesak. Det er all grunn til å bruke analogien om apartheid aktivt når vi organiserer motstand mot Israels sionistiske prosjekt. Jeg har stor tro på at det er en riktig taktikk for Palestinakomiteen, og gleder meg derfor over at vi nå har satt i gang kampanjen «Apartheidfrie soner». Så lær dere argumentene, oppsøk de riktige stedene, og push for boikott og apartheidfrie soner overalt!
- Bakgrunn