Palestinakomiteen i Norge har i mange år hatt boikott av staten Israel som en prioritet. I 2005 kom et opprop fra 170 palestinske organisasjoner, politiske partier, fagforeninger og sosiale bevegelser som oppfordret det internasjonale samfunnet til å boikotte, deinvestere i og sanksjonere staten Israel. Arbeidet med dette er blitt organisert i den palestinske BDS National Committee (BNC), også kalt BDS-bevegelsen. Palestinakomiteen jobber i tråd med BNCs prinsipper, fordi dette er måten palestinere selv ber oss drive boikottarbeid.
Hvorfor boikotte Israel?
Boikott, deinvesteringer og sanksjoner er vanlige politiske og økonomiske virkemidler for å presse et selskap eller en stat til å rette seg etter internasjonal lov. Disse virkemidlene var essensielle i arbeidet med å få slutt på apartheidregimet i Sør-Afrika.
Da Russland invaderte Ukraina, innførte Norge og andre land sanksjoner mot russisk industri og eksport. Akademiske og kulturelle institusjoner avsluttet sine samarbeid, Oljefondet deinvesterte fra russiske selskap og forbrukere lot være å kjøpe russiske varer. Disse virkemidlene ville ikke blitt tatt i bruk hvis de ikke fungerte. Palestinakomiteen i Norge mener at Israels krigsforbrytelser og okkupasjon av Palestina, gjør at staten Israel må få samme behandling – fra både politikere, diplomati, akademiske og kulturelle institusjoner og vanlige forbrukere.
Hvordan fungerer BDS i praksis?
BDS National Committee (BNC) har laget en liste over boikottmål i tråd med sine prinsipper. Utvelgelsen er gjort for å sørge for at BDS-bevegelsen skal fokusere på felles, strategiske mål, fremfor at alle forbrukere skal boikotte vilkårlige selskap på egen hånd med liten faktisk effekt. Tanken bak BNCs strategi er at på denne måten blir effekten av boikott større på de utvalgte selskapene, som vil gi mulighet for seier og ettergåelse av BDS-bevegelsens krav.
BNC stiller fire hovedkrav for å legge til et selskap på sin boikottliste:
1. Grad av medskyldighet
Det er hundrevis av selskap som er medskyldige i Israels okkupasjon, apartheid og krigsforbrytelser, men ikke alle er medskyldige i samme grad.
For å bli et mål for boikott, holder det ikke nødvendigvis å ha et kontor i Israel, produsere eller selge varer der, eller ha andre økonomiske bindinger til staten. Et selskap er mer medskyldig hvis de har produksjon på okkuperte områder, gjør store investeringer eller produserer våpen, overvåkningssystemer eller andre produkter som aktivt brukes til undertrykkelse av palestinere.
Før en boikott settes i gang, bør man ha en tydelig forståelse av hvordan og til hvilken grad selskapet er medskyldig og hvordan denne medskyldigheten skal avsluttes. Skal selskapet legge ned en fabrikk, avslutte en avtale eller viss type produksjon, selge datterselskap, eller deinvestere fra den israelske økonomien?
BDS handler om grad av medskyldighet, heller enn moral. Derfor velger man ut selskap som boikottmål på bakgrunn av faktisk medskyldighet i Israels okkupasjon, apartheid og krigsforbrytelser, og ikke på grunnlag av moralske holdninger til selskapets sjef eller deres personlige donasjoner og investeringer. Jo mer medskyldig et selskap er i Israels forbrytelser mot menneskeheten, desto viktigere er de som et mål for BDS-press.
2. Mulighet for koalisjonsbygging
BNC velger ut mål for boikott hvor det er mulig å bygge interseksjonelle koalisjoner med andre sosiale og politiske grupperinger. For eksempel, hvis et selskap bidrar til undertrykking av palestinere i tillegg til å være en miljøversting, kan man ha et godt samarbeid med miljøbevegelsen. Boikotten vil da få større effekt, fordi det blir press fra flere grupper samtidig.
3. Medieappell
Hvis valget står mellom to selskap som er like medskyldige og like hensiktsmessige å boikotte, velger man det med størst medieappell. Da vil boikotten få større oppmerksomhet, man vil nå ut til flere og kunne spre informasjon, i tillegg til at muligheten for seier også blir større.
4. Mulighet for seier
BNCs viktigste krav til boikottmål, er muligheten for seier. Derfor legges ikke nødvendigvis et selskap til som boikottmål, selv om det oppfyller de tre kravene ovenfor.
Når det kommer til mulighet for seier, er noen selskap ikke hensiktsmessig å boikotte som forbruker, men kan for eksempel presses av institusjonelle samarbeid, eller omvendt. Mot noen selskap er kanskje ikke muligheten for seier til stede nå, men hvis man presser andre, lignende selskap til å avslutte sin medskyldighet, kan man bruke disse seirene som pressmiddel i fremtiden.
BNC presiserer at symbolske seire ikke er nok: Målet med BDS er å påvirke faktisk politikk for å vinne fram med kravene om at palestinernes rettigheter må opprettholdes på lik linje med alle andres. Boikott handler ikke om å føle seg selvgod fordi man gjør det moralsk riktige, men er et taktisk, politisk virkemiddel for å presse selskap til å faktisk avslutte sin medskyldighet i Israels okkupasjon og apartheid.
Kravet om mulighet for seier gjør at man kan jobbe strategisk og langsiktig ved å bygge en massebevegelse. Slik mener BNC at ved å oppnå flere seire over tid, vil man kunne nå BDS-bevegelsens hovedmål: frihet og rettferdighet.
Lokale tilpasninger
Det er stor vilje til boikott i Norge. BDS-utvalget i Palestinakomiteen har tatt hensyn til norske forhold når de har utarbeidet sin boikottliste, slik at listen kun inneholder selskap og varer det er hensiktsmessig å boikotte i Norge. Derfor skiller Palestinakomiteens liste seg fra BNCs liste, som inneholder noen selskap/produkter som ikke opererer i Norge. Samtidig er boikottlista dynamisk, og kan oppdateres etter hvert som situasjoner og behov endrer seg. Da oppdaterer Palestinakomiteen lista på nettsidene sine og informerer om endringer i sosiale medier og nyhetsbrev.
Minstekrav og pressmål
BDS-utvalget har, etter inspirasjon fra BDS National Committees liste, delt opp boikottlista i minstekrav og pressmål.
Varene og selskapene på minstekravslista, har reelle alternativer som det er mulig å erstatte dem med. Varene på pressmål-lista kan være vanskeligere å erstatte i praksis, men her kan man bruke press på andre måter - for eksempel ved at restauranten din ikke kjøper inn varer fra et visst selskap, at du oppfordrer arbeidsplassen din til å ikke fornye avtaler med selskap som er pekt ut som pressmål, eller ved å ta kontakt med selskap/leverandører for å gjøre oppmerksom på din bekymring for selskapets aktivitet i Israel og Palestina.
Samtidig må alle ta egne valg og boikotte det som føles riktig for dem: Hvis du vil boikotte flere ting enn det som er på BDS-lista, må du gjerne det. Palestinakomiteen opererer med en nøye utvalgt BDS-liste i tråd med BNCs prinsipper fordi det er dette palestinere selv ber oss gjøre.
Hva er målet med BDS?
BDS-bevegelsens mål, er å stoppe Israels okkupasjon og sikre palestinernes rettigheter. Bevegelsens krav er i tråd med demokratiske prinsipper og internasjonal konsensus og sier at Israel skal:
-
Avslutte okkupasjonen og koloniseringen av palestinsk land og rive muren på Vestbredden
-
Anerkjenne at den palestinske befolkningen har krav på like rettigheter som den jødiske befolkningen i Israel
-
Respektere de palestinske flyktningenes rett til retur i tråd med FNs resolusjon 194
Så lenge Israels krigsforbrytelser blir møtt med straffefrihet, mener Palestinakomiteen at boikott, deinvesteringer og sanksjoner er riktige verktøy for å legge press på Israel om å endre sin politikk og praksis overfor palestinerne. Dialog uten betingelser er forsøkt uten å gi resultater, og frem til Israel føyer seg etter internasjonal lov må den norske regjeringen vise at de ikke aksepterer apartheid og okkupasjon ved å holde Israel ansvarlig og ta i bruk BDS.
Videre lesning:
Boikottlista: hvilke selskaper du som forbruker burde boikotte
Akademisk og kulturell boikott
Flere måter å engasjere deg i BDS-bevegelsen