Palestinakomiteen krever at finansministeren straks pålegger Norges Bank å trekke alle investeringer fra selskaper hvor det er en uakseptabel risiko for medvirkning til folkerettsbrudd i okkupert palestinsk område, og fra alle våpenselskaper som forsyner Israel med våpen til folkemordet i Gaza.

Dobbeltmoralen som preger norsk politikk

Oljefondet er en svært viktig internasjonal aktør. Oljefondets investeringer, eller de-investeringer, legges merke til internasjonalt. Når Oljefondet trekker seg ut av selskaper som styrker okkupasjonen av Palestina, har det direkte konsekvens for de ulovlige bosettingene på Vestbredden. Oljefondets handlinger kan danne mønster for andre internasjonale finansinstitusjoner, og dermed bli en viktig økonomisk drivkraft for å svekke Israels utbytte av okkupasjonen. Oljefondet har sannsynligvis større betydning i internasjonal politikk enn regjeringens utenrikspolitikk for øvrig.

Oljefondet er nå en direkte støtte for Israel, men kan bli en støtte for palestinernes rettferdige kamp mot okkupasjonen. Dette er det opp til regjeringen å bestemme.

 

Oljefondet i strid med FN og regjeringen

Regjeringen frarådet i mars 2024 handel og samarbeid med de ulovlige israelske bosettingene. Denne frarådingen ble skjerpet i oktober 2024, blant annet med bakgrunn i den rådgivende uttalelsen fra Den internasjonale domstolen (ICJ), datert 19. juli 2024. Regjeringen peker på at forretningsforbindelser som kan bidra til å opprettholde Israels ulovlige tilstedeværelse kan bidra til grove brudd på menneskerettighetene og humanitærretten.

Men dette gjelder ifølge Norges bank ikke for Oljefondet. Det såkalte Etikkrådet sier i brev til Finansdepartementet 30.08.2024 at de kun følger retningslinjene for utelukkelse gitt av Finansdepartementet, og ikke FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP) eller OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper.

Norge har plikt til å hindre at folkerettsbrudd skjer. Dette er klart i uttalelsen fra ICJ fra juli 2024 og den påfølgende resolusjonen fra FNs generalforsamling 13. september 2024. Her ble det presisert at stater skal ta steg for å motvirke handel og investeringer som kan bidra til den ulovlige okkupasjonen og andre folkerettsbrudd i okkupert palestinsk territorium. 

Det er flott at regjeringen har tatt noen steg for å hindre næringslivet i å bli medskyldig i folkerettsbrudd, men det er en skam at Oljefondet får fortsette å håve inn utbytte fra okkupasjon og krigsforbrytelser.

 

Pekeleken – høy terskel

I mandatet til Oljefondet, kap 4, står det at forvaltningen av fondet skal skje i tråd med internasjonalt anerkjente prinsipper, blant annet UNGP og OECDs retningslinjer. Det betyr at Oljefondet skal gjøre etiske vurderinger når de investerer i et selskap. I hvilken grad det skjer er vanskelig å vite. Under presentasjonen av Oljefondets rapport om ansvarlig forvaltning i februar 2024 spurte Palestinakomiteen om hvilke aktsomhetsvurderinger som var blitt gjort da Oljefondet i 2024 doblet sin investeringer i det amerikanske våpenselskapet RTX. Representanten for Norges Bank svarte at det var Etikkrådets ansvar.. Men aktsomhetsvurderinger skal skje i forkant av et oppkjøp, ikke i etterkant, og Etikkrådet vurderer bare selskaper som allerede er i aksjeporteføljen.

Dette var et tydelig eksempel på pekeleken. Stortinget peker på Finansdepartementet som peker på Norges Bank, som peker på Etikkrådet, som peker på Finansdepartementet og Stortinget … Forvaltningen av Oljefondet skjules for offentligheten bak denne pekeleken. Det såkalte Etikkrådet framstår som en lynavleder for kritikk av Oljefondets disposisjoner. Oljefondets aksjemeglere tar ikke sitt ansvar for å følge OECD og UNGP alvorlig. Politikere og departement ser en annen vei.

I sitt brev til finansdepartementet fra august 2024, om sitt arbeid med selskaper med tilknytning til Vestbredden/Gaza, vurderer Etikkrådet blant annet om sivile i for stor grad rammes. Siden de ikke har gjort noen vedtak om nedsalg i våpenselskaper som stadig leverer våpen til Israel, så må vel det bety at Etikkrådet synes Israels krigføring er slik at sivile ikke rammes unødig hardt. Bombene er kanskje ikke kraftige nok? De har kanskje ikke drept mange nok barn?

Etikkrådet skriver at i dagens situasjon gir de etiske retningslinjene grunnlag for å utelukke noen flere selskaper fra Oljefondet utover de som allerede er utelukket. Men det har bare skjedd i ett tilfelle (Bezeq The Israeli Telecommunication) siden oktober 2023. Det kan vel ikke bety annet enn at Etikkrådet synes at terskelen for utelukkelse er passelig høy. At de har investert i israelske banker som finansierer bygging i de ulovlige bosettingene er tydeligvis greit. At de har investert i miljø-ødeleggelser og ran av naturressurser (Israel Chemical Ltd) er ok. At de er medeier i Caterpillars bulldosere er greit, så lenge disse bulldoserne også kan brukes til andre ting enn å rive palestinske hjem og til å rive opp vannledninger.

 

Oljefondet advares av FN

Det er dessverre ikke slik at Norges uttalte politikk i internasjonale fora får betydning for Oljefondets investeringer. Regjeringen tillater at Oljefondet profiterer på våpenleveranser til Israel, mens de i ord ber om stans av våpenleveransene.

I en rapport fra juni 2024 ber FNs menneskerettighetsråd om at våpen, ammunisjon og annet militært utstyr til Israel stanses. De nevner flere våpenselskaper som Oljefondet har aksjer i: Caterpillar, Oshkosh, Rheinmetall, Rolls-Royce, RTX og ThyssenKrupp. Disse selskapene står ifølge brevet fra FN i fare for å bli medskyldig i alvorlige brudd på Folkeretten

FN stiller også finansinstitusjoner som har eierandeler i disse selskapene til ansvar. Her nevnes «Norges Bank Investment Management», altså Oljefondet, spesielt. FN konkluderer med at hvis Oljefondet ikke selger seg ut av disse selskapene kan de medvirke til potensielle grusomhetsforbrytelser mot menneskeheten. (atrocity crimes)

I november 2024 skrev Norge, sammen med 51 andre stater, under et brev til FN, der de ba om at det umiddelbart blir iverksatt tiltak for å «stanse levering eller overføring av våpen, ammunisjon og relatert utstyr til Israel, okkupasjonsmakten, i alle tilfeller der det er rimelig grunn til å mistenke at de kan brukes i det okkuperte palestinske territoriet, inkludert Øst-Jerusalem, som fastsatt i Generalforsamlingens resolusjon ES-10/24 av 18. september 2024». Det er ingen tvil om at flere av våpenselskapene som Oljefondet har aksjer i rammes av dette, altså av regjeringens uttalte politikk.

 

Statsministeren tåkelegger

Statsminister Jonas Gahr Støre legger oftest fram 3 argumenter mot at Oljefondet skal trekkes ut av selskaper som bidrar til okkupasjonen.

Det første er at Oljefondet ikke skal være et utenrikspolitisk instrument. Det er vanskelig å skjønne hva dette betyr. Jeg oppfatter det som bevisst utenrikspolitikk å investere i okkupasjon, og dermed motarbeide FN. Dette er like mye politikk som å deinvestere, det er et aktivt valg.

Statsministerens andre argument er at Norge ikke skal drive med sanksjoner aleine. Jeg er for å sanksjonere Israel på alle mulige måter, men det er ikke det vi ber om i denne saken. Vi ber om at Oljefondet følger retningslinjene til OECD og UNGP, vi ber om at Oljefondet følger uttalelser fra ICJ og resolusjoner fra FNs generalforsamling. Dette er regler og vedtak som regjeringen sier de støtter, og som de har stemt for i FN. Det er ikke en sanksjon at Oljefondet følger regjeringens uttalte politikk, det er ikke en sanksjon å trekke investeringer fra okkupasjon og krigsforbrytelser.

Støres tredje argument er at «det uavhengige etikkrådet» skal gjøre alle etiske vurderinger av nedsalg. Da tåkelegger statsministeren at Norges Bank Investment Managment skal gjøre aktsomhetsvurderinger når de kjøper aksjer i et selskap. Det ligger ikke i Etikkrådets mandat å gjøre vurderinger når Oljefondet kjøper aksjer i nye selskaper eller øker sine investeringer i et selskap. Etikkrådet vurderer kun i etterkant, og det er en møysommelig prosedyre som gjerne tar mer enn et år.

 

Politisk bestemte investeringer

Oljefondet investerer etter retningslinjer gitt av Finansdepartementet. De opererer med det de kaller en referanseindeks, som kort fortalt bestemmer hvor mye som skal investeres i de enkelte land og den enkelte sektor. For øyeblikket eier fondet aksjer i 69 land. Per 31.12.2024 var 53,2 % av alle investeringer i USA.

Til sammenlikning har Oljefondet aksjer i 4 afrikanske land, med 0,3 % av alle investeringer. Latin-Amerika har 0,5 % av Oljefondets investeringer fordelt på 6 land. Fondet eier aksjer for 22,2 milliarder kroner i 65 israelske selskaper, dette utgjør 0,1 % av alle investeringer.

FN har 193 medlemsland. Det er altså 124 land som ikke «nyter godt av» Oljefondets eierskap. Hvorfor skal Israel stå på denne lista? Hvorfor står ikke Argentina eller Namibia der? Dette er politisk bestemt i Finansdepartementet, og kan endres med en enkel instruks. Finansministeren beordret utelukkelse av Russland etter invasjonen av Ukraina. På samme måte må Israel utelukkes fra Oljefondet som svar på ulovlig okkupasjon og krigsforbrytelser.

 

Investeringer i våpenindustri

Det er ikke så enkelt å lage en fullstendig liste over selskaper som forsyner Israel med våpen. Hva som er våpen, kan diskuteres. Er kjøretøyer som brukes til å frakte soldater våpen? Er bulldozere våpen når de brukes til å rive palestinske hjem, eller når de baner vei for israelske soldater?

Internasjonale selskaper som samarbeider med israelske våpenselskaper, styrker Israels krigsmaskin.  De bidrar med teknologi, og de øker omsetningen til de israelske produsentene, mange av dem er statseide.

Jeg har valgt å ta utgangspunkt i anerkjente svenske SIPRI (Stockholm International Peace Research Institute) sin base over verdens 100 største våpenprodusenter. Oljefondet har investert 209 milliard kroner i 48 av disse selskapene. Corruption Tracker og Klassekampen (13. mars 2025) har omtalt dette. Den amerikanske organisasjonen AFSC (American Friends Service Committee), som blant annet har fått Nobels fredspris, har utarbeidet en database over selskaper som har forsynt Israel med våpen siden 7. oktober 2023. Hvis vi kombinerer disse listene ender vi opp med 8 selskaper der Oljefondet per 31. desember hadde aksjer for 71,7 milliarder NOK

Internasjonale selskaper som samarbeider med israelske våpenselskaper, styrker også Israels krigsmaskin.  De bidrar med teknologi, og de øker omsetningen til de israelske produsentene, mange av dem er statseide. Oljefondet har aksjer for 6,6 milliard NOK i slike våpenselskaper.

Dette er et svært konservativt regnestykke. Listen inkluderer ikke selskaper som leverer produkter som ikke nødvendigvis er våpen, men som brukes av en hær i krigføring. Eksempler på det er bulldosere og pansrede kjøretøyer som brukes til å frakte soldater.

Oljefondet har økt sin eierandel i flere av disse selskapene i løpet av 2024. I RTX har eierandelen blitt doblet, i General Electric økt med 55 %, i Rheinmetall med 45 %. Aksjeverdien i disse 8 selskapene har økt fra 31,9 milliard NOK ved forrige årsskifte, en økning på 125 %. Alle tall er hentet fra Oljefondets nettside.

 

Investeringer i okkupasjonen

Oljefondet (Statens pensjonsfond utland) er ifølge Don´t buy Into Ocuupation (DbIO) Europas største investor i okkupasjonen av Palestina. I rapporten de presenterte i november 2024 går det fram at Oljefondet har aksjer for 18,8 milliard USD, som tilsvarer 220 milliard NOK. DbIO har undersøkt hvordan 822 europeiske finansinstitusjoner har investert 182 milliard USD i 58 selskaper som er aktivt involvert i de ulovlige bosettingene i Palestina. Oljefondet har altså mer enn 10 % av alle europeiske aksjeinvesteringer i disse selskapene.

Siden rapporten ble skrevet har Oljefondets aksjeverdi i disse selskapene økt til 229 milliard NOK (per 31 desember 2024)

Amerikanske Caterpillar er at av disse selskapene. De leverer blant annet pansrede bulldosere som Israel bruker til å jevne palestinske hjem med jorden, eller til å bane vei for israelske soldater i tettbygde områder. Oljefondet har investert for 24,4 milliard NOK i Caterpillar. KLP, som forvalter pensjonen til kommuneansatte i Norge, har utelukket Caterpillar. De skriver blant annet at «Etter KLPs vurdering kan slik bruk av bulldosere både legge til rette for og forverre menneskerettighetsbruddene.»

Oljefondet har aksjer i flere israelske banker som er med på å finansiere de ulovlige bosettingene på Vestbredden. Blant dem er Bank Hapoalim, der Oljefondet har aksjer for 2,5 milliard kroner. Både KLP og Storebrand har ekskludert denne, og flere andre israelske banker.

Israel Chemicals Ltd (ICL) er med på å rane ressursene i Dødehavet. ICL er dermed en miljøversting som har stort ansvar for at overflaten på Dødehavet synker med om lag 1 meter per år. Oljefondet har aksjer for 1,1 milliard NOK i ICL.

Flere reiselivsaktører tilbyr sine tjenester på den okkuperte Vestbredden. Oljefondet har aksjer for 35,6 milliard NOK i Airbnb, Booking.com, Expedia og TUI. Oljefondet har solgt seg nesten helt ut av Tripadvisor.

 

FNs svarteliste

FN har utarbeidet en database over selskaper som bidrar til de ulovlige israelske bosettingene på Vestbredden og Øst-Jerusalem. Databasen inneholder 97 selskaper. Kriteriene for å stå i denne databasen er at selskapene bidrar til de ulovlige bosettingene, at de hindrer utviklingen av palestinsk økonomi, at de bidrar til forurensing ved å dumpe avfall, eller at de er med på å rane palestinske ressurser.

Oljefondet hadde per 31.12.2024 aksjer for 55 milliard NOK i 16 av selskapene i FNs database. I løpet av det siste året har Oljefondet solgt seg ut av 3 israelske selskaper på FNs database: Bezeq Telecommunication, Cellcom og Partner Communication. De har kjøpt seg inn i et nytt selskap, Re/Max Holdings (USA/Israel). Totalt har aksjeverdien for disse 19 selskapene økt fra 37,9 milliard NOK til 55 milliard NOK i løpet av 2024. Oljefondet har økt sin eierandel betydelig i flere av disse selskapene.

Oljefondet kjøpte seg inn i Villar våren 2024. Villar er et israelsk eiendomsselskap som har betydelige interesser i de ulovlige bosettingene på Vestbredden. Det ble en del oppstyr rundt dette siden Fri Fagbevegelse og VG omtalte saken. Oljefondet solgte seg derfor ut av Villar høsten 2024, uten at Etikkrådet hadde gitt noen anbefaling om det.

 

Investeringer i Israelske selskaper

Oljefondet har investeringer i 65 israelske selskaper for til sammen 22,2 milliard NOK per 31.12.24. Ved forrige årsskifte hadde Oljefondet aksjer i 76 selskaper for til sammen 15,3 milliard NOK.  De største enkeltinvesteringene er i Teva Pharmaceutical (9,3 milliard NOK), Bank Hapoalim (2,5 milliard NOK), ICL Group (1,1 milliard NOK) og Bank Leumi Le-Israel (1,0 milliard NOK). De to bankene kjenner vi igjen fra FNs database og DbIO.

Teva er Israels største industribedrift, uansett bransje. De samarbeider tett med den israelske hæren. De profiterer på at Paris-protokollen, som er et tillegg til Oslo-avtalen, sørger for at israelske myndigheter har full kontroll på eksport og import av legemidler til Vestbredden og Gaza. Se for øvrig egen artikkel om Teva på Palestinakomiteens nettside.

 

Oljefondets investeringer oppsummert.

Det er en viss overlapp mellom de ulike kategoriene av selskaper som jeg har gått gjennom. Noen selskaper på FNs svarteliste står også på DbIO sin liste, og flere israelske selskaper står på begge disse listene. Med denne korrigeringen summerer Oljefondets investeringer i selskaper som bidrar til Israels okkupasjon og folkemord seg til 323,3 milliarder NOK. Fordelt på Norges befolkning gir det 57 800 kr på hver av oss.

Beløpet er nok en god del høyere. Det er nok flere våpenselskaper som leverer til Israel enn vi kan dokumentere. Vi har heller ingen oversikt over selskaper lenger ned i leverandørkjeden som Oljefondet har eierandeler i.

Oljefondets investeringer i Israels folkemord og okkupasjon er ca. 1,6 % av vår pensjonsformue. Det er et betydelig finansielt tilskudd for okkupasjonsmakta Israel. Det er også et tydelig politisk signal om at Norge støtter Israel. For Oljefondet er 1,6 % ubetydelig, så selv om disse aksjene må selges med tap vil det knapt merkes.

Desmond Tutu har sagt at hvis du er nøytral i situasjoner med urettferdighet, har du valgt undertrykkerens side. Har du hørt dette, finansminister Stoltenberg?

Av Kjell Stephansen

Nestleder i Palestinakomiteen i Norge