30.mars stemte flertallet i det israelske Knesset for å innføre dødsstraff under den nye loven «Penal Law Amendment». Loven vil kun ramme palestinere og er er utformet slik at den diskriminerer mellom palestinere og israelere. Med den nye loven blir dødsstraff ved henging standard dom i israelske militære domstoler for palestinere under israelsk okkupasjon. Det er ikke mulighet for å anke dommen og avrettingen skal skje innen 90 dager. 

I henhold til folkeretten kan ikke parlamentet til en okkupasjonsmakt vedta lover som skal gjelde for den okkuperte befolkningen. Norge har sluttet seg til FN-domstolens uttalelse om at Israels okkupasjon er ulovlig og må avvikles. Hvilke tiltak vil utenriksministeren ta i bruk som reaksjon mot at israelske myndigheter innfører diskriminerende dødsstraff mot palestinere under okkupasjon? 

Bakgrunn: 

Israelske myndigheter opererer med to rettslige standarder der israelske borgere som begår forbrytelser i det okkuperte Palestina blir fremstilt for en sivil domstol i Israel, mens palestinere som lever under israelske okkupasjon blir fremstilt for en militær domstol, som har en historisk domsrate på 96 prosent. Palestinske menneskerettighetsforkjempere, helsearbeidere og barn sitter i israelsk fangenskap. Også mindreårige kan bli rammet av den nye loven. 

Genève-konvensjonen begrenser strengt okkupasjonsmaktens mulighet til å ilegge dødsstraff, spesielt gjennom nye lover innført etter at okkupasjonen har tredd i kraft. Familien til palestinske fanger frykter at deres familiemedlemmer vil bli drept uten noen form for rettssikkerhet.  

«Penal Law Amendment» er utformet slik at den gjelder spesifikt for palestinere, med bestemmelser som sikrer at den ikke inkluderer jødiske personer. Loven opererer med to spor for dette formålet. Det første og primære sporet endrer militærordren om sikkerhetstiltak, som gjelder for okkuperte Vestbredden, ved å ilegge dødsstraff ved henging i militære domstoler, som standard dom mot palestinere som er dømt for «å med vilje forårsake død» i en handling definert som terrorisme av okkupasjonsmakten Israel.

Det andre sporet endrer Israels straffelov, ved å autorisere sivile israelske domstoler til å ilegge dødsstraff på personer som er dømt for å med vilje forårsake død gjennom en handling definert av Israel som terrorisme— der handlingen ble begått med mål om "å benekte staten Israels eksistens". Det andre sporet gjelder palestinere som blir dømt i Israel og annekterte Jerusalem, med en ordlyd som gjør at den ikke vil ramme israelske jøder. 

Slik loven er utformet vil dødsstraff ved henging være standard straff for enhver palestinsk innbygger på Vestbredden som blir dømt for å med vilje forårsake død, i en handling definert som terrorisme ifølge israelsk lov. Livstidsstraff er bare tillatt som unntak — og kun hvis dommeren formelt registrerer "spesielle grunner" for det. En slik terskel finnes ikke i sammenlignbar strafferett.

Loven mangler standard prosedyrer for sikkerhetsmekanismer internasjonalt: (1) påtalemyndigheten trenger ikke be om dødsstraff — en domstol kan pålegge den på eget initiativ; (2) dommen trenger ikke være enstemmig; (3) (militære) dommere er ikke påkrevd å ha en høyere rank. Den militære kommandanten på okkuperte Vestbredden har et eksplisitt forbudt mot å omgjøre eller gi amnesti for en dødsstraff.

Ifølge loven må henrettelse skje innen 90 dager etter at dommen har falt. Den tiltalte vil umiddelbart bli satt i isolasjon og blir kun tillatt besøk av fengselsvakter, en forhåndsgodkjent religiøs leder, en offentlig inspektør, maksimum to advokater og en lege. Henrettelsen kan likevel skje uten at noen av de ovennevnte er til stede, hvis deres tilstedeværelse vil forårsake forsinkelse. Loven gir full anonymitet til offiserene som utfører henrettelsen og saken, med tilhørende prosedyre, blir klassifisert som hemmelig. Familien til offeret får lov til å være til stede, mens familien til den dømte ikke får ta farvel med den dømte eller være til stede. 

Den nye loven om dødsstraff må sees i sammenheng med den systematiske bruken av tortur mot palestinere i israelsk fangenskap siden oktober 2023, som blant annet er dokumentert i den siste rapporten fra FNs spesialrapportør for Palestina. Den internasjonale komiteen mot tortur uttrykte i 2025 alvorlig bekymring og de beskriver Israels behandling av palestinere i fangenskap som en statlig politikk med organisert og utbredt bruk av tortur og mishandling. 

Norske myndigheter har en rekke ganger kritisert Israel for brudd på folkeretten, men uten at det har noen effekt. Norge må innføre sanksjoner for å holde Israel ansvarlig. 

Lenke til faktaark fra PIPD: https://www.thepipd.com/wp-content/uploads/2026/04/PIPD-death-penalty-brief-April-26-2.pdf