Tekst: Kjell Stephansen, politisk nestleder i Palestinakomiteen
SPU har også store investeringer i internasjonale selskaper med virksomhet på den okkuperte Vestbredden og Golan. Slik er SPU med på å støtte og hente profitt fra de ulovlige koloniene (bosettingene) på Vestbredden.
Palestinakomiteen krever at SPU deinvesterer fra all våpenindustri som forsyner Israel med våpen, fra alle israelske selskaper, og fra alle selskaper som er involvert i de ulovlige koloniene i okkupert Palestina.
I denne artikkelen går vi gjennom SPUs viktigste investeringer i våpenindustri. Vi ser på etiske retningslinjer og lovgrunnlag som kan regulere SPUs virksomhet, vi diskuterer norsk politikk i lys av SPUs investeringer og foreslår hvordan vi kan endre denne politikken for å stoppe norsk støtte til okkupasjon og folkemord i Palestina.
Oversikt over SPUs investeringer i våpen
Oljefondet har aksjer for 51,7 milliard NOK i internasjonal våpenindustri som er med på å styrke Israels krigføring i Gaza.1
Dette er selskaper som enten leverer våpen til Israel eller samarbeider med israelsk våpenindustri, og inkluderer globale våpengiganter som Raytheon (RTX), General Electric, General Dynamics, L3Harris, Thales og Rheinmetal.
Flere av disse selskapene bidrar direkte til folkemordet i Gaza ved å bevæpne Israel med bomber, missiler, artilleri og komponenter til jagerfly, tanks og krigsskip. Andre styrker Israels krigsmaskin gjennom samarbeid og teknologiutvikling, og skaper inntekter for statseide israelske våpenselskaper som også forsyner Israel med våpen.
Nederst i denne artikkelen går vi gjennom investeringene i de seks selskapene nevnt over.
American Friends Service Committe (AFSC) har forøvrig laget en liste med sin vurdering av de selskapene som forsyner Israel med våpen. Forskjellen i listene skyldes forskjellige vurderinger av hva som er våpenforsyning. Se listen og argumentasjonen fra AFSC.
Investeringer i Israel og okkupasjonsindustrien
Oljefondet har pr 31.12.2023 også aksjer for 15,3 milliarder kroner i 76 israelske selskaper. Dette er blant annet investeringer i bank, telekommunikasjon, eiendommer, helseindustri og teknologi. I 2023 kvittet Oljefondet seg med alle sine israelske statsobligasjoner, verdt 4,7 milliard kroner. Begrunnelsen for dette er usikkerhet, den israelske økonomien er sterkt svekket som følge av krigen i Gaza.
Oljefondet er tungt investert i okkupasjonsindustrien. SPU er en stor, vestlig aktør som opptrer som en tradisjonell imperialist og kolonisator som tjener penger på å undertrykke folk over hele kloden. Dette blir svært tydelig når vi ser støtten til de folkerettsstridige israelske koloniene i Palestina.
Organisasjonen «Don´t buy into Occupation», med norske medlemmer som LO, Norsk Folkehjelp og Fagforbundet viste i sin siste rapport fra desember 2023 at Oljefondet har investert svimlende 13,2 milliarder amerikanske dollar i de 51 viktigste selskapene som er med på å bygge opp de ulovlige bosettingene på den okkuperte Vestbredden. Oljefondet bidrar dermed til å legge grunnlaget for krig og fokemord ved at de støtter den ekspansive, kolonialistiske sionismen, som er den viktigste enkeltårsaken til krigen i Gaza i dag.
Etiske regler
Oljefondet har etiske regler. I «Retningslinjer for observasjon og utelukkelse fra SPU», fastsatt av Finansdepartementet heter det (utdrag):
§3.Kriterier for produktbasert observasjon og utelukkelse av selskaper
Fondet skal ikke være investert i selskaper som selv eller gjennom enheter de kontrollerer:
a. utvikler eller produserer våpen eller sentrale komponenter til våpen som ved normal anvendelse bryter med grunnleggende humanitære prinsipper, herunder biologiske våpen, kjemiske våpen, kjernevåpen, ikke-detektbare fragmenter, brannvåpen, blindende laservåpen, antipersonellminer og klaseammunisjon.
§4.Kriterier for atferdsbasert observasjon og utelukkelse av selskaper
Observasjon eller utelukkelse kan besluttes for selskaper der det er en uakseptabel risiko for at selskapet medvirker til eller selv er ansvarlig for:
a. grove eller systematiske krenkelser av menneskerettighetene
b. alvorlige krenkelser av individers rettigheter i krig eller konfliktsituasjoner
c. salg av våpen til stater i væpnede konflikter som benytter våpnene på en måte som utgjør alvorlige og systematiske brudd på folkerettens regler for stridighetene
Disse kriteriene har dannet grunnlag for å utelate store våpenprodusenter fra investeringene til Oljefondet, for eksempel Lockheed Martin, som er med på USAs atomvåpenprogram, og i en periode Raytheon, som har produsert klasevåpen.
I lys av den internasjonale domstolens konklusjon om at Israels krig mot Gaza utgjør en fare for folkemord, er det ingen tvil om at salg av våpen til Israel bryter med disse retningslinjene.
Saken mot Israel i Haag
I saken om brudd på Folkemordskonvensjonen som Sør-Afrika har anlagt mot Israel avsa Den internasjonale domstolen (ICJ) en kjennelse 26. januar 2024 hvor de konkluderte med at det er fare for folkemord i Gaza. Alle land som har ratifisert folkemordskonvensjonen er ifølge artikkel 1 forpliktet til å hindre folkemord. Staters ansvar går her lengre enn å hindre folkemord på eget territorium. De skal også arbeide, hvis mulig, for at dette ikke skjer i andre land, herunder avstå fra handlinger som kan medvirke til folkemord selv om de ikke er direkte part i konflikten.
Dette ansvaret gjelder selv om det ikke er falt en dom i saken. Stater har også ansvar for å ikke selge våpen eller annet forsvarsmateriell hvis det er en forventning om at mottakeren vil bruke dette til å begå krigsforbrytelser. En domstol i Nederland har nylig besluttet at Nederland må stanse eksport av deler til F-35 fordi «det er klar risiko for at Israels F-35 jagerfly blir brukt til å begå alvorlige brudd på humanitærretten på Gazastripen.»
Ut fra dette er Norge forpliktet til å hindre at det sendes våpen til Israel. Å være medeier i selskaper som sender våpen til Israel, eller medeier i selskaper som samarbeider med israelske våpenprodusenter, kan gjøre Norge medskyldig i folkemord mot palestinerne i Gaza.
Kjennelsen i Haag er et viktig nytt moment når Etikkrådet i Oljefondet skal vurdere fondet sine investeringer. Vi har ikke sett at SPU har utelukket noen selskaper siden dommen i Haag. Palestinakomiteen mener at alle selskaper som selger våpen til Israel eller samarbeider med israelsk våpenindustri, bør utelukkes fra investeringsporteføljen.
Et av Japans største industrikonsern Itochu, der SPU har aksjer for 10,9 milliard NOK, har vedtatt å avslutte alt samarbeide med Elbit som følge av dommen i Haag.
Elbit er Israels største våpenprodusent.
Noen viktige poenger og konklusjon
Statens pensjonsfond utland har et selvstendig ansvar for å unngå at fondet er investert i selskaper som forårsaker eller medvirker til alvorlige krenkelser av grunnleggende etiske normer. Vår oversikt viser at fondet har investeringer på til sammen 51,7 milliarder kroner i selskaper som oppfyller Oljefondets egne etiske kriterier, og dermed må utelukkes.
Hvis ikke Etikkrådet tilråder utelukkelse av disse våpenselskapene, vil Palestinakomiteen kreve at finansminister Vedum instruerer Oljefondet om å fryse og deretter selge seg ut av alle investeringer som støtter opp om Israels krig og okkupasjon. Regjeringen gjorde dette med Russland i februar 2022 da Ukraina ble invadert. Det samme må skje nå.
7. mars 2024 snudde den norske regjeringen i synet på bosettingene på Vestbredden. Espen Barth Eide sa til NRK at regjeringen nå frarår norsk næringsliv å drive handel og næringsvirksomhet som bidrar til å holde oppe de folkerettsstridige israelske bosettingene. Dette er svært gledelig, og en stor seier for Palestina og BDS-bevegelsen.
Norges handel med Israel, og spesielt handelen med koloniene på Vestbredden er svært begrenset i forhold til Oljefondets investeringer i de samme koloniene. Vi forventer nå at regjeringen følger egne råd og instruerer Oljefondet om å kvitte seg med alle aksjer i selskaper som har investeringer eller virksomhet på okkupert palestinsk land.
Norge kan ikke hevde å være en fredsnasjon, eller en fredsmekler i Palestina, så lenge Oljefondet investerer i våpenindustri som forsyner Israels krigsmaskin. Oljefondet støtter i praksis Israels folkemord i Gaza. Hver gang ei bombe dreper uskyldige sivile renner det penger inn på Oljefondets konto. Israels grusomme angrep på Gazas sivilbefolkning er et klart brudd på krigens folkerett. Noen av de våpnene Israel bruker, og som Oljefondet profiterer på, er direkte terror mot sivilbefolkningen i Gaza. Slike våpen har vært brukt gjentatte ganger, både i 2014, 2021 og nå i 2023/24.
Oljefondet, eller Statens pensjonsfond utland som det heter, har allerede utelukket flere våpenprodusenter fra sitt investeringsunivers ut fra de kriteriene vi viser til over. Nå haster det med å sende et tydelig signal om at Norge ikke støtter Israels folkemord og at vi ikke skal tjene penger på krigen eller okkupasjonen.
Investeringer i seks store våpenselskaper
6,7 milliarder kroner i RTX Corp (Raytheon Technologies)
Det amerikanske våpenselskapet Raytheon/RTX Corporation selger missiler, bomber, jagerflydeler og våpensystemer til det israelske militæret, og forventer at krigen mot Gaza vil være bra for business. I intervju med CNBC 24.10.23 sier administrerende direktør Greg Hayes: «Krigen i Gaza eller i Israel er en tragisk situasjon – den vil mest sannsynlig føre til flere bestillinger. Vårt fokus akkurat nå er: Hvordan støtter vi det israelske militæret? Hvordan sikrer vi at de har det de trenger for å beskytte landet sitt? (…) Jeg tror man vil se fordeler av påfyllingen på tvers av Raytheons portefølje.»
RTX samarbeider også tett med den statseide, israelske våpenprodusenten Rafael, og er dermed en viktig økonomisk og teknologisk støttespiller for Israels hær.
11,8 milliarder kroner General Electric
General Electric produserer motorer til Boeings F-15-jagerfly og Apache-helikoptre, og Lockheed Martins F-16-jagerfly og Black Hawk og Seahawk-helikoptre. I tillegg lager de gassturbiner til Northrup Grummans Sa’ar 5-krigsskip. Alle disse våpnene brukes av det israelske militæret i deres grove og systematiske angrep på sivilbefolkningen i Gaza.
7,2 milliarder kroner i General Dynamics
General Dynamics produserer bombene kalt MK-84.
desember 2023 dokumenterte New York Times at Israel brukte minst 208 slike bomber i løpet av de første seks ukene av krigen, og at de rutinemessig ble brukt i tettbefolkede områder. Under rettsaken mot Israel ved Den Internasjonale domstolen (ICJ) i Haag, hevdet Sør-Afrikas at disse bombene har vært brukt minst 200 ganger i Sør-Gaza, i det som skal være trygt område for sivile.
Israel har også brukt General Dynamics’ bomber i tidligere kriger mot Gaza. Etter krigen i 2014 konkluderte FN i sin rapport at bruk av MK-84-bomber i tettbefolkede områder sannsynlig utgjør et brudd på forbudet mot vilkårlige angrep.
Til tross for at denne informasjonen har vært offentlig kjent i lengre tid, og at Israel har fortsatt å bruke disse bombene i senere kriger mot Gaza, har General Dynamics fortsatt salget av MK-84-bomber til Israel. Kun siden oktober 2023, har USA sendt over 5000 av disse General Dynamics-produserte bombene til Israel.
I desember 2023 godkjente USA en mulig levering av nærmere 60 000 runder med 155mm artilleriammunisjon til Israel, som General Dynamics er den eneste amerikanske produsenten av.
Oxfam har beskrevet Israels bruk av 155 mm artillerigranater som "nærmest garantert udiskriminerende, ulovlig og ødeleggende for sivile i Gaza."
3,2 milliarder kroner i L3Harris Technologies Inc.
L3Harris produserer over 1600 komponenter for hvert F-35 fly som slipper bomber over Gaza nå. JDAM-styrte bomber har gjentatte ganger blitt brukt av Israel i angrep på tett befolkede sivile områder, og til å bombe palestinske mediehovedkvarterer og sivile boliger.
Boeing fremskynder nå leveringen av 1800 JDAM-kits til Israel, alle med deler produsert av L3Harris.
3,5 milliarder kroner i Thales
Dronen er modellert etter Israels Hermes 450-drone, som promoteres som kamptestet og beskrives av Elbit som det israelske militærets hovedplattform i Kontraterroroperasjoner. Elbit er utelukket av Oljefondets investeringsunivers grunnet grove brudd på grunnleggende etiske normer.
Thales er også en stor samarbeidspartner for det norske forsvaret. De har også levert systemer til Avinor, de har kontrakter med Telenor og Bane NOR, og de er ansvarlig for leveranser av norske pass. I 2022 inngikk Thales en samarbeidsavtale som strekker seg 30 år fram i tid.
2,2 milliarder kroner i Rheinmetall AG
Rheinmetall produserer presisjonsammunisjon for israelske stridsvogner, som brukes i angrep på sivil infrastruktur på Gazastripen. I november 2023 ba Israel Tyskland om å godkjenne en levering av 10,000 runder med 120mm presisjonsammunisjon for stridsvogner. Disse produseres av Rheinmetall.
Samarbeidet bygger på det eksisterende howitzer-innkjøpsprogrammet Elbit allerede har signert med Israel, og bidrar derfor til både inntekter og teknologiutvikling for israelsk våpenindustri og militære.