Tekst: Line Khateeb, leder i Palestinakomiteen og Kjell Stephansen, politisk nestleder i Palestinakomiteen

Nammos informasjonsdirektør Thorstein Korsvold skriver i VG-kronikken «Aktivistene sprer feilinformasjon», at Palestinakomiteens påstander om norsk forsvarsindustri er falske og stiller spørsmål ved aktivisters ansvar.

Palestinakomiteen påpeker at norske myndigheter og bedrifter nå har ansvar for å sørge for at vi ikke bidrar til et mulig folkemord, men må gjøre alt de kan for å stanse det.

I stedet velger Nammo og Korsvold å omgå helt sentrale spørsmål – igjen.

Nammo er et norsk våpenselskap med fabrikker i mange ulike land. Selv om ferdige våpen ikke selges direkte fra Norge til Israel, så selges Nammo sine våpen og våpendeler til Israel via andre land.

Det er dokumentert at:

- Nammo selger store mengder rakettmotorer til våpen som brukes i Gaza.
- Nammo er hovedleverandør av 25 mm ammunisjon til jagerflyene F35, som Israel bruker.
- Nammo solgte ammunisjon fra sin spanske fabrikk til Israel i november 2023. Den israelske hæren har brukt denne ammunisjonen i mange år.
- Nammo solgte M72 (skulderfyrt missil) fra sin fabrikk i Arizona til Israel for 63 mill USD fra 2014 – 2018.
Akkurat nå brukes disse våpnene til å utføre alvorlige krigsforbrytelser, av den israelske hæren, i det som Den internasjonale domstolen i Haag (ICJ) sier er et plausibelt folkemord.

Nammo har et selvstendig ansvar for å hindre dette.

Nammos kommunikasjonsdirektør synes åpenbart det er ubehagelig at arbeidsgiveren får kritikk for å selge våpen til stater som begår krigsforbrytelser.

Men i stedet for å svare på vår dokumentasjon eller kritikken fra fagfolk som Sverre Lodgaard i NUPI og Redd Barnas rådgivere, velger han å kritisere Palestinakomiteen og andre som tar til gaten for å aksjonere, fordi vi kaller Nammo en krigsprofitør.

Palestinakomiteen har ved flere anledninger brukt sivil ulydighet for å hindre folkemord. Det kommer vi til å fortsette med så lenge det trengs.

Målet med aksjonene er å opplyse om forbrytelsene Israel begår og hvordan norsk næringsliv eller myndigheter medvirker ved at norsk teknologi, våpen og handel bidrar til Israels krigføring og økonomi.

Vi har ikke pengesterke aktører i ryggen og kan ikke leie inn lobbyister, men vi representerer en stor del av den norske befolkningen som ønsker at drapene på sivile i Gaza må stoppes.

Det er mange ulike miljøer og aktivister som kjemper mot utslettelsen av Gaza, i Norge og internasjonalt, og vi bruker ulike virkemidler.

Dette er et uttrykk for at situasjonen i Palestina er uholdbar og at det ikke gjøres nok for å stanse Israels massakre.

Palestinakomiteen kan ha både forståelse og sympati for mennesker som blir så fortvilet over det som skjer i Gaza at de tar loven i sine hender, men vi unngår aksjonsformer som innbrudd og sabotasje.

Det lyder hult når Korsvold skriver at Nammo deler bekymringen for befolkningen i Gaza, der 15.000 barn er drept på under syv måneder.

En naturlig konsekvens av den bekymringen ville vært å tette alle hull i systemet som gjør at Nammos våpen brukes til å drepe palestinske barn.

Høyesterett i Nederland beordret i februar stans av alt videresalg til Israel av deler til F35, grunnet faren for å medvirke til folkemord.

Nammo selger selv ammunisjon til F35 krigsflyene, men Korsvold vil ikke dvele ved dette, i stedet peker han på aksjonister som et problem.

Når ICJ har sagt plausibelt folkemord og satt i gang etterforskning, har alle land som har tilsluttet seg folkemordskonvensjonen plikt til å gjøre alt som står i deres makt for å forhindre folkemord.

Norge må stanse våpensalg til land som kan bli medskyldig i folkemord, slik USA opplagt vil være om Israel blir dømt.

Det betyr at regjeringen må stanse Nammo, eller kreve sluttbruker-erklæring for våpen og våpendeler. Slik erklæring har Norge unnlatt å kreve fra storebror USA.

Både regjeringen og Nammo har ansvar for hvor norske våpen havner!