Hvorfor boikotter vi?

Palestinakomiteen i Norge har i mange år hatt boikott av staten Israel som en prioritert oppgave fordi boikott er et ønske fra palestinerne selv.  I 2005 kom det et opprop fra 170 palestinske organisasjoner, politiske partier, fagforeninger og sosiale bevegelser som oppfordret det internasjonale samfunnet til å boikotte, trekke ut investeringer og sanksjonere staten Israel (BDS). Boikott er ikke et mål i seg selv, men et effektivt og fredelig virkemiddel i kampen for å få slutt på den ulovlige okkupasjonen. Vi tar i bruk boikott fordi Israel nekter å rette seg etter FN-resolusjoner og internasjonal lov, og som går fri for internasjonale sanksjoner.

Målet med palestinernes BDS-oppfordring til det internasjonale samfunn er å stoppe Israels okkupasjon og sikre like rettigheter for palestinerne. Bevegelsens krav er i tråd med demokratiske prinsipper og internasjonal konsensus og sier at Israel skal:

  • Avslutte okkupasjonen og koloniseringen av palestinsk land og rive muren
  • Anerkjenne at den palestinske befolkningen har krav på like rettigheter i Israel
  • Respektere de palestinske flyktningenes rett til retur i tråd med FNs resolusjon 194

Boikott av staten Israel er ikke et mål i seg selv, men et effektivt og fredelig virkemiddel i kampen for å få slutt på den ulovlige okkupasjonen og for å få til en rettferdig og demokratisk løsning. Vi tar i bruk boikott fordi Israel gjør seg skyldig i vedvarende og alvorlige brudd på folkeretten, nekter å rette seg etter FN-resolusjoner og som går fri for internasjonale sanksjoner.

I 2004 fastslo Den internasjonale domstolen i Haag (International Court of Justice – ICJ) at Muren som er bygget på okkupert område, strider mot folkeretten. Muren omslynger en rekke av de israelske bosettingene og mange av Vestbreddens vannkilder som blir utilgjengelige for palestinerne. 9,4 prosent av Vestbredden isoleres og flere tusen palestinere blir fanget i den såkalte «som-sonen» på vestsiden av Muren. Et stort antall landsbyer mister tilgangen til jorda si, og palestinsk ferdsel og utvikling hindres.

I 2004 vurderte ICJ også lovmessigheten av Israels bosettinger på Vestbredden og Øst-Jerusalem, og konkluderte med at disse er bygget i strid med folkeretten. Israel tiltrådte Den fjerde Genèvekonvensjonen uten reservasjoner i 1951 og har med dette ansvar for ikke å flytte sin egen sivilbefolkning inn i okkuperte områder. Det finnes også en rekke resolusjoner fra FNs sikkerhetsråd som fastslår at bosettingene er ulovlige.

Israel har ensidig annektert Øst-Jerusalem og Golanhøydene og holder nå i realiteten på å annektere store deler av Vestbredden ved hjelp av Muren og bosettingene. Også okkupasjon er i strid med folkeretten slik også blokaden av Gazastripen er.

Over 70 år etter at staten Israel ble opprettet hovedsakelig på land etnisk renset for sine palestinske eiere, utgjør palestinerne verdens største flyktninggruppe; de fleste statsløse. UNRWA har registrert mer enn 5 millioner palestinske flyktninger spredt over 58 leire i Midtøsten. På verdensbasis ligger tallet på ca. 8 millioner. Flyktningene har rett til å vende tilbake i følge folkeretten og de har rett på kompensasjon, hvilket årlig bekreftes av FN. Men Israel nekter dem begge deler. Dessuten holdes en stor mengde palestinere fengslet uten lov og dom. Og Israel får holde på mens den ene ”fredsforhandlingen” avløser den andre uten at det det nærmer seg en løsning. Heller tvert imot. Fakta på bakken forteller oss at det har vokst fram et apartheidsystem og et undertrykkelsesregime som flere og flere velger å ta avstand fra.

I dag er det det en voksende BDS-bevegelse* som tar til ordre for en internasjonal boikott av Israel lik boikottkampanjen mot apartheidregimet i Sør-Afrika.

Slutt opp om den internasjonale boikotten av Israel!

*BDS: Boycott, Divestment and Sanctions (www.bdsmovement.net)