Denne delen gir råd og tips om hvordan laget kan drive utoverretta virksomhet og verve nye medlemmer, om fordeling av ansvar og funksjoner i laget, hvordan man gjennomfører et årsmøte og stifter nye lokallag.
3.1. Planer og ansvar
For å få gjennomført planene er det en fordel å fordele ansvar for ulike prosjekt på styremedlemmene. I mange sammenhenger kan det være lurt for disse å knytte til seg flere ressurspersoner. Styrets leder må likevel ta ansvar for at det blir framdrift i prosjekta. De som har tatt på seg oppgaver, må følges opp. Rapporteringsrunder på styremøtene er en måte å gjøre dette på.
Frivillig arbeid blir drevet av engasjement. Det er derfor viktig å huske at alle skal oppleve arbeid i Palestinakomiteen som engasjerende og som noe som gir inspirasjon. Lederen har et særskilt ansvar for å sørge for at folk ikke drukner i oppgaver og at folk får gjøre ting de har lyst til og er gode på. Det er også viktig å huske at folk er forskjellige, og at av den grunn må ha respekt for ulike arbeidsmåter.
Rom for ideer
På samme måte er det viktig at det blir gitt rom for nye ideer og forslag som ikke nødvendigvis må være forankret i en plan, men som kan utløse nytt engasjement og aktivitet i laget. Det kan være vanskelig for årsmøtet å spå om politiske hendelse ett år fram i tid. Det vil derfor være viktig at det er rom for å handle spontant når en ny politisk situasjon oppstår.
3.2. Utoverrettet arbeid og verving av medlemmer
Det er svært viktig for Palestinakomiteen som organisasjon og solidaritetsbevegelse at lokallagene driver bevisst med utoverrettet aktivitet, særlig i perioder der Palestina-saka ikke står øverst på den nasjonale agendaen. Tips til utadrettet aktivitet:
Verving av nye og gjenverving av medlemmer bør være ett av målene til laget ved alle slike tiltak og arrangementer.
a)Aksjoner og demonstrasjoner
Her er det vel bare fantasien som setter grenser. Er du aktiv i boikottarbeidet, er det mye man kan gjøre for å rette søkelyset mot både produkter og bedrifter.
1.mai
Mange har tradisjon for en felles frokost denne dagen. I Bergen har den palestinske foreningen og Palestinakomiteen arrangerer felles 1. mai frokost med svært god oppslutning i mange år. Arabisk og norsk mat
Det finnes solide tradisjoner på at Palestinakomiteen tilslutter seg og deltar i 1.mai-toget. Palestinaseksjonene er blant de største i toget, landet rundt. Kontakt lokalt LO for tilslutning, foreslå paroler gjennom representanter, undersøk om det er fritt for å komme med egne paroler.
Merkedager
BDS-dagen og Jorddagen 30. mars, og 29. november som er FNs internasjonale solidaritetsdag for det palestinske folket, er aktuelle dager for markering i form av et åpent møte, et leserinnlegg, en stand. Les mer om datoene her:
BDS-dagen og Jorddagen 30. mars. Se f.eks www.bdsmovement.net og http://en.wikipedia.org/wiki/Land_Day
Boikottarbeid
Boikott av Israel er Palestinakomiteens prioriterte oppgave. Boikott handler om å bevisstgjøre folk om situasjonen ved å oppfordre til ikke å kjøpe israelske varer og tjenester, eller samarbeide med staten Israel. Styrken ligger i boikottarbeidet er at vi kan fortelle hvorfor det er nødvendig å sanksjonere Israel, samtidig som alle kan delta på et personlig plan.
Aksjonsformer:
Liste over varer som du ikke skal kjøpe, finner du på www.boikottisrael.no
Palestinakomiteen har lansert kampanjen Apartheidfrie soner, som har som mål at det opprettes soner som er frie for samarbeid og handel med Israel.
Boikott kan jobbes på mange forskjellige nivå som:
Palestinakomiteen jobber også for at Statens Pensjonsfond Utland (Oljefondet) og private virksomheter skal trekke sine investeringer fra virksomheter som opererer på okkupert område, og for kulturell og akademisk boikott av staten Israel. Les også om Akulbi – Samordningskomiteen for akademisk og kulturell boikott av staten Israel – på www.akulbi.no.
Boikottrunder
I Trøndelag har lokallaget lagt vekt på det de kaller boikottrunder, som er et lavterskeltilbud. Boikott er et kontinuerlig arbeid som de har holdt på med i titalls av år.
Hva er en boikottrunde?
Lokallaget skriver:
Da vi begynte med boikottrundene våre, tenkte vi at vi burde gjøre det lett for nye medlemmer å delta. På den måten aktiviserer vi nye medlemmer. Når vi skal ta en boikottrunde, treffes vi på et avtalt sted i sentrum. Vi vet ikke hvor mange som kommer til å møte opp, derfor deler vi oss først inn i grupper når vi møtes. Vanligvis er vi tre-fire stykker i hver gruppe.
Vi har flere halvfaste runder vi pleier å gå, og vi prøver å være innom flest mulig butikker på kort tid. Rutene har vi lagt opp etter å ha prøvd oss fram litt. Dersom vi er mange får vi dekket flere butikker. På hver gruppe er det minst en «veteran»; en som vet hvilken rute vi skal gå og hva slags varer vi bør se etter. Ideen er en slags skolering i aktivisme. Den erfarne kan fortelle underveis om hvordan vi pleier å gjøre ting, hva slags varer det er lurt å se etter og hvilke retningslinjer vi pleier å følge.
Disse rundene kan også benyttes til å fortelle om lokallaget og om situasjonen i Palestina, som gjør at det er lett for nye medlemmer å spørre om ting de lurer på, ting som det ikke alltid er like lett å spørre om på et arbeidsmøte eller et kafebesøk. Med på runden har vi Boikott Israel-klistremerker, aktuelle plakater og «godkjent»/«ikke godkjent»-plakater, der butikker som har israelske varer får en «ikke godkjent»-plakat, mens de som ikke har det får en «godkjent»-plakat blir hengt opp utenfor. Vi har noen ganger levert brev til en av de ansatte (med forespørsel om at det blir gitt til sjefen) om hvorfor det er galt å selge israelske varer. Dette har vi tenkt å trappe opp. Dermed kommer det argumentasjon og begrunnelse, slik at avdelingsledere får mer informasjon om hvorfor det stadig kommer klistremerker på varene deres.
Hva har vi oppnådd?
Ingen butikker tilknyttet de store kjedene har slutta å selge israelske varer ennå. Flere kafeer har erklært at de skal slutte, og et par selvstendige butikker har også gitt positive tilbakemeldinger. Men rundene til kjedene har gitt mye mer utover dette. De må sees i sammenheng med en større nasjonal kampanje der butikker over hele Norge opplever det samme presset. Først når dette presset blir sterkt nok, vil vi se resultater her.
Men vi oppnår mye annet. Vi synliggjør saken; en sak som gjerne ligger død store deler av året. Vi tvinger de som handler til å forholde seg til boikotten i dagligdagse valg, og dermed også til okkupasjonen og den palestinske frigjøringskampen. Vi sørger for at folk ikke glemmer Palestina, og vi anser aksjonene som en effektiv synliggjøring som når mange. Vi kommer i prat med folk som ser at vi klistrer. Vi opplever at kunder legger tilbake frukten de nettopp har tatt, eller berømmer oss for initiativet. Noen ganger får vi spørsmål, og får anledning til å forklare hvorfor vi boikotter. Slik får vi en følelse av hva vanlige folk mener om Israel og om boikott. Og den responsen vi får er oppløftende!
Boikottrunder bidrar til å opprettholde presset for den generelle kampen for boikott, samtidig som de aktiviserer nye aktivister. De synliggjør oss og saken. Derfor synes vi organiserte boikottrunder er et ypperlig virkemiddel.
Kulturell og akademisk boikott
Kulturell og akademisk boikott handler om boikott av israelske kultur- og forskningsinstitusjoner, samt akademiske institusjoner. Vi vil ha bukt med det statlige samarbeidet, men sier ikke nei til dialog med enkeltpersoner innen akademia og innen kunst- og kulturfeltet. Dette er en form for boikott som viste seg å være svært effektiv i kampen mot apartheidregimet i Sør-Afrika. Mer om grunnlaget for den kulturelle og akademiske boikotten kan man lese i heftet Hvorfor skal vi boikotte Israels universiteter og kulturinstitusjoner? som er gitt ut av Samordningskomiteen for akademisk og kulturell boikott av staten Israel (Akulbi).
Kulturell og akademisk boikott kan egne seg godt som tema på åpne debattmøter, særlig dersom det finnes større miljøer med kulturarbeidere eller akademikere i området. En mulig aksjonsform er å lage opprop blant ansatte og studenter ved utdanningsinstitusjoner og få studentstyret og høgskolestyret/universitetsstyret til å vedta akademisk boikott.
b) Standvirksomhet
Det ikke vanskelig å arrangere en demonstrasjon eller annen type markering:
Andre typer markeringer:
En bra måte å spre informasjon er å arrangere stand og dele ut løpesedler. Messer, festivaler og andre lokale arrangementer; lørdager og kvelder i kommunesentrene er andre muligheter. På stand er det viktig å ha med aktuelt informasjonsmateriell som er tilpasset både de som har mye kunnskap om grunnlaget for arbeidet vårt, og de som har lite kunnskap, unge som eldre. Man kan bruke standen til å informere om ei aktuell sak, og til å reklamere for et kommende møte.
En stand skal være ryddig, med imøtekommende representanter for organisasjonen. Vær tilgjengelig, være synlige (bær f eks jakkemerke, vervevest, eller Palestinaskjerf).
Unngå å bli sittende for mye bak et bord eller stå for lenge i samtaler med andre standsaktivister. For at folk skal legge merke til standen, er plakater, plakatbukk og rollups viktige effekter. Andre trekkplaster kan være en hovedtaler, en kjent Palestinavenn/-politiker, kulturinnslag og servering av mat (frukt, grønnsaker, kaker, vafler, ost/kjeks, lokale spesialiteter eller lignende, og drikke).
c) Medlemsmøte og åpne møte. Kultur og sosialt miljø
Mobiliser til møter: Medlemmer, sympatisører, andre som kan være interessert. Kontakt organisasjoner, foreninger. Om laget har ressurser til det, kan det ofte svare seg med en ringerunde. Standsaktivitet, annonser, postkasseutdeling, plakater/løpesedler, e-post og informasjon på andres arrangement kan også bidra til å nå nye miljø og andre folk.
Grunnlag for et godt møte:
– Et aktuelt tema som engasjerer
– Gode innledere eller et debattpanel og engasjerte møtedeltakere
Ta alltid godt imot nye personer som måtte komme på møtet. Legg til rette for at alle som ønsker det, får ta del i diskusjonene. Ha gjerne servering og kulturelle innslag på møter.
Sosial aktivitet i laget
Det er viktig for nye medlemmer å bli innlemmet i et godt sosialt miljø. Sosial aktivitet er òg særs viktig for å holde på medlemmer og for at laget skal gå til nye oppgaver med liv og lyst. Palestinakomiteen skal være en møteplass for Palestina-venner, og det er mangfold og takhøyde som skaper en solidaritetsbevegelse. Det er bare fantasien som setter grenser for hva vi kan kalle sosiale aktiviteter, men det kan være lurt at laget er bevisst på når et slikt arrangement skal holdes. Tips:
d)Studiearbeid. Åpne studieringer og informasjonskampanjer
Arbeidsprogrammet 2020-22: Utvikle skoleringstilbud i grunnleggende organisasjons- og politisk arbeid for Palestinakomiteens tillitsvalgte og medlemmer.
Palestinakomiteen har ulike politiske kampanjer som blir fastsatt av AU eller sentralstyret. Palestinakomiteen, eller de faste utvalgene, produserer materiell og ulike arbeidsverktøy. Disse ressursene kan vi bruke for å skolere medlemmene i laget, men også til å få potensielle medlemmer interesserte i Palestinakomiteen.
Lokallagene vet best hva som rører seg lokalt, og hva folk er opptatte av. Det er derfor bra om laga også bruker egne ressurser eller lager egne opplegg om det er ønskelig. Vi kan også nå ut med informasjon ved å spørre andre lag, foreninger, bibliotek, skoler og lignende om de vil ha besøk på arrangementene sine. Uavhengig av hvordan lagene produserer materiell eller henter inn kunnskap til å drive informasjonskampanjer og studieringer, er det viktig at tiltakene får ei form som kan skape ny aktivitet og gir grobunn for å verve nye medlemmer. Vi bør f.eks spre informasjon på et språk og kunnskapsnivå som også tilgjengelig for ferske Palestina-venner.
e)Verving av medlemmer
Arbeidsprogrammet 2020-22: Utvikle metoder for verving og engasjering av ungdom. Gjennomføre en landsomfattende vervekampanje.
Når laget skal i gang med vervekampanje, er det grunnleggende å ha en plan som inneholder klare mål og tiltak. Planen må også inneholde en oversikt på hvem som skal ha ansvar for hva.
Tips- og huskeliste i planleggingsfasen:
Etter at laget er ferdig med planlegginga kan ei sjekkliste se slik ut:
Når vi snakker med folk på stand, møter eller studieringer er det lurt å benytte muligheten til å spørre om di vil bli medlemmer i laget eller gi opp kontaktinformasjon slik at laget kan holde kontakten, sende mer informasjon og annet. Oppfølging av sentrale vervekampanjer er også en god måte å få i gang vervearbeidet for å nå vedtatte fellesmål for hele organisasjonen.
Når skal det verves?
Den aller viktigste grunnen til at folk ikke er medlem av Palestinakomiteen, er at de blir aldri spurt. Om vi har venner eller familiemedlemmer som ikke er medlem av oss, kan det nettopp være hovedgrunnen til at de ikke er medlemmer. Husk at aktivitet skaper flere aktivister! Et synlig Palestina-lag med et klart og kunnskapsbasert budskap i lokalmedia, på møter, messer, festivaler og på stand vil gi flere gode grunner til å melde seg inn. På steder der vi har lokallag, finnes det organisasjoner og partier som laget bør kontakte. Laget kan spørre om det kan bruke organisasjonen eller partiet sine adresselister til vervebruk, og om organisasjonen eller partiet kan hjelpe til med Palestina-verving internt i egne rekker.
Lokallaga bør arrangere en ringerunde hvert år med særlig fokus på å oppfordre medlemmer som ikke har betalt kontingenten om å gjøre dette. Til de som ikke har mulighet for å engasjere seg aktivt, er det viktig å understreke at Palestinakomiteen trenger også passive støttemedlemmer.
f)Arrangere egen studietur
Dersom det er mange i lokallaget eller nærmiljøet som har lyst til å reise på studietur til Palestina, går det an å lage egen studietur. Turen bør planlegges i god tid, gjerne med studier både før og etter turen. Palestinakomiteen og Al Quds kan bistå med program og planlegging.
Palestinakomiteen har utarbeidet retningslinjer for planlegging, administrering og gjennomføring av studieturer i regi av Palestinakomiteen sentralt som lokalt. Retningslinjene er sendt til organisasjonsleddene (se også Del 7 Viktige dokument og retningslinjer).
Les mer om studieturene med kontaktinformasjon på: http://palestinakomiteen.no/solidaritetsarbeid/studieturer/
3.3. Styret og funksjoner i laget
I Palestinakomiteens vedtekter om lokallagene, §4, heter det at «lokallaget velger styre og leder. Laget avholder årsmøte innen utgangen av februar, hvor samtlige medlemmer i lokallaget innkalles med minst 14 dagers frist. Årsmøter er lokallagets høyeste organ.
Lokallaget skal følge vedtekter, arbeids- og prinsipprogram for organisasjonen. Dersom lokallaget har egne vedtekter, kan disse ikke stå i motstrid til organisasjonen sentralt sine vedtekter».
I tillegg til leder, er det vanlig å velge kasserer og sekretær. Andre funksjoner som styret kan velge, er f eks medlemsansvarlig og studieansvarlig.
Leder er talspersonen for lokallaget. Hun/han har ansvar for å innkalle til styremøte, ta initiativ til arbeid, lede styremøta (men dette kan fint gå på omgang), koordinere og drive fram arbeidet i styret.
Kasserer har ansvar for å ha kontroll på pengene til lokallaget. Kasserer må føre regnskap, administrere konti og eventuelt kontantkasse, følgje opp frister for og skrive pengesøknader, organisere innsamlinger og materiellsalg for å skaffe inntekter. Se kapittel 4 Økonomien i lokallagene.
Øvrige oppgaver som kan fordeles på de øvrige styremedlemmene:
Referatføring, holde orden på medlemsregisteret (registrere inn- og utmeldinger, oppfølging av medlemmer som ikke har betalt kontingent), besvarelse på svare e-post, utsending av medlemsmail, forfatting av årsmelding i samarbeid med leder.
Det er mange måter å organisere styrearbeidet på, og hvert lag må finne sin måte å fungere på.
3.4. Styremøte
Innkalling
Avhengig av kor ofte det er styremøte bør innkallinga og sakslista kome i god tid før møtetidspunktet. Det kan vere en god idé å avtale tid for neste møte under styremøtet slik at styret kan finne ein dato alle er enige om.
Planlegging
Når sakslista blir sett opp, bør leiaren tenke på kva som er viktig å ta opp på møtet. Eit godt tips kan vere å skrive ned ett eller fleire klare mål for møtet, og arbeide ut frå dette.
Sakslista
Det er leiaren som set opp forslag til saksliste. Sakslista blir godkjend av styret ved møtestart. Dersom eit styremedlem vil ta opp ei sak som ikkje står på sakslista, må ho/han foreslå ny sak når styret handsamar sakslista. Det er møteleiar som er ansvarleg for at sakslista blir følgd (sjå punkt om møteleiing).
Referatet
Eit referat skal vere kortfatta og innehalde den mest nødvendige informasjonen. Referatet kan godt skrivast i punktform. Ein tommelfingerregel er at referatet berre skal fortelle kva som vart tatt opp på styremøtet, og ikkje noko meir om det. Det er t d ikkje alltid viktig kven som stemte for eller mot i ei sak.
Referatet bør innehalde:
Referatet blir sendt ut til styremedlemene så snart det er klart, og blir godkjent på neste styremøte.
3.5. Møteleiing
Å vere ein god møteleiar er ikkje lært i ei handvending. Det trengst trening. På styremøte bør difor møtestyringa gå på omgang, slik at alle får høve til å lære seg det. Vanlege styremøte og lagsmøte bør ikkje vere for formelle. Det er likevel viktig å kjenne til reglane for møtestyring og røystingar. På store møte, slik som til dømes årsmøta, bør dei vanlege reglane for møtestyring gjelde.
Møteleiar
Møteleiar leiar møtet og skal vere nøytral i sakshandsaminga. Ønskjer møteleiaren å vere med i ordskiftet, må ho/han be om ordet på lik line med andre møtedeltakarar. Møteleiar må ha god kjennskap til sakene som skal opp på møtet og må vere godt inne i reglane for sakshandsaming på møte. Ho/han har ansvar for at ordskiftet fører fram til ein konklusjon eller eit vedtak. Om det er fleire framlegg til vedtak i ei sak, skal møteleiaren kome med framlegg til avstemminga.
Å få og ta ordet
Møtedeltakarane ber om ordet ved å rekke opp ei hand. Talarane får ordet etter tur. Mange opnar opp for replikkar, altså korte spørsmål og kommentarar til siste talar. Ein ber om replikk ved å rekke opp to fingrar (v-teikn). Talaren får høve til å svara på replikkane, men det er ikkje vanleg å gi replikk til replikkar.
Dagsorden og saksopplysningar
Ein kan òg be om ordet til saksbehandlinga. Dette er merknader til måten sakene blir presenterte på, merknader til møtestyringa, framlegg om å avgrense taletid, framlegg om å sette strek for nye innlegg eller å kutte talarlista og framlegg til ein annan røystemåte enn det møteleiaren har. Ein kan óg be om å få ordet for å kome med saksopplysningar, til dømes om ein ønskjer å klare opp i ei mistyding. Når nokon bed om ordet til saksbehandlinga eller om å få kome med ei saksopplysning, skal han eller ho få ordet så snart den som har ordet, er ferdig med å snakke.
Å sette strek
Å sette strek for eit ordskifte tyder at møtelyden ikkje lenger kan teikne seg til talarliste til denne saka. Møteleiaren må gjere merksam på at alle framlegg må fremmast før strek blir sett. Ein vanleg framgangsmåte når det blir sett strek, er at møteleiaren seier at «strek blir sett etter neste innlegg». Dei som ønskjer ordet i saka, må be om ordet under dette innlegget. Når strek er sett, kan ingen kome med nye framlegg. Møteleiaren skal lese opp alle innkomne framlegg før strek blir sett.
Taletid og prioritering av talelista
Om det er eit stort møte, kan det ofte vere lurt å ha avgrensa taletid slik at flest moglege får tatt ordet. Dette kan skje i oppstarten av møtet, eller i løpet av møtet om ein får lita tid. Møteleiaren eller ein av deltakarane på møtet må gjere framlegg om dette og be om godkjenning av den nye taletida frå møtet. For å oppmuntre til brei deltaking på møtet, kan møteleiar prioritere om på talarlista til dei som ikkje har hatt ordet før. Dette bør ein gjere møtet merksame på.
Taletid og brei deltaking i mindre formelle møte
I mindre formelle møte er det ofte ikkje naturleg å innføre taletid, og kanskje heller ikkje føre ei streng taleliste. I slike møte er møtestyring likevel like viktig. Møteleiaren må ta ansvar slik at alle føler seg sett og deltar på lik line.
Ved avsluttinga av møtet kan ein legge inn ein evalueringsrunde der folk kan seie kva dei synest om korleis møtet fungerte. Dette kan vere lærerikt til seinare møte, både for møtedeltakarane og møteleiaren.
Røysting
Før røysting:
Det er ikkje høve til å halde innlegg om sjølve saka (argumentere for eller mot framlegga) under debatt om voteringsorden, meiningsytringar om anna enn røystemåten bør «klubbast» av møteleiar
Dersom det er framlegg om å utsetje eller avvise ei sak skal desse framlegga behandlast først
Stundom kan det vere fleire utsettingsframlegg (rein utsetting, oversending til styret eller eit eige utval). Da slår ein alle utsettingsframlegga saman i fyrste omgang for å få fram kor mange det er som vil ha saka utsett på den eine eller andre måten. Dersom det blir fleirtal for utsettinga, tar ein framlegga etter tur for å sjå om fleirtalet ønskjer å legge bort saka til dømes til neste år eller sende saka over til styret eller eit anna organ i organisasjonen.
Fell utsetjings- eller avvisningsframlegg, skal saka realitetsbehandlast. Regelen er alltid at ein fyrst røystar over det framlegget som går lengst vekk ifrå tidlegare vedtatt politikk. Av og til kan det vere vanskeleg å avgjere kva for eit framlegg det er som går lengst. I slike tilfelle må møtestyraren avgjere spørsmålet og legge dette fram for møtelyden. Er alle einige, gjennomfører ein røystinga slik møtestyraren har gjort framlegg om.
Open røysting skjer til vanleg ved at deltakarane rekker opp ei hand. Da bør møtestyraren fyrst be om at dei som er for framlegget, syner røysteteikn. Når røystene for framlegget er talde opp, ber møteleiaren om motrøysting (ofte blir det berre sagt «kontra»), det vil seie at dei som er mot framlegget viser det med røysteteikn. Deretter kunngjer møteleiaren utfallet av røystinga. Ved open røysting tel møteleiaren opp alle røystene. Dersom det er svært mange til stades på møtet eller det er uvisse kring utfallet, bør det veljast røysteteljarar. Jamvel om skriftleg røysting kan vere tidkrevjande, bør det vere ein regel at det skal vere skriftleg røysting dersom minst ein i møtelyden krev det. Nokre har avgrensa denne retten til berre å gjelde personval. Møteleiaren må gjere greie for kva folk skal skriva på røystesetlane sine. Er det mogleg, bør folk sleppe med å skriva ja eller nei. Det bør veljast eit tellekorps. Når tellekorpset er ferdig med teljinga, melder dei frå til møteleiaren, som så gjer utfallet kjent. Både godkjende røyster og dei som er vraka eller blanke, skal takast med i kunngjeringa. Om det blir likt røystetal, skal røystinga takast opp att. Er det framleis likt etter andre røystinga, fell endrings- eller tilleggsframlegget. Om det er open røysting, blir saka avgjort med leiaren si dobbelrøyst. Ved personval vert saka avgjort ved hjelp av loddtrekking.
3.6. Korleis lage årsmøte
Det er svært viktig at lokallaga får arrangert årsmøte ein gong i året. I vedtektenes § 4b, står dette: «Laget avholder årsmøte innen utgangen av februar, hvor samtlige medlemmer i lokallaget innkalles med minst 14 dagers frist». Det er årsmøtet som legg kursen for laget og som sørger for at laget har ei leiing som sikrar aktivitet.
Årsmøtet: Alle medlemmer som har betalt kontingent har stemmerett på årsmøtet. Ha gjerne medlemslister tilgjengeleg i døra. Fleire praktiserer det slik at det er høve til å teikne medlemskap i forkant av møtet. I kapittel 6 Viktige dokument og retningslinjer er det vedlagt døme på årsmøteinnkalling og årsmelding.
Dagsorden for eit årsmøte kan vere dette:
Lage årsmøte punkt for punkt!
Før møtet:
På møtet:
Etter møtet:
Lokallaget kan lage ei pressemelding med informasjon om endringar i styret og med hovudpunkta frå arbeidsplanen.
Vedtatte fråsegner kan sendast til lokalavisene.
Send melding om årsmøtet og nytt styre med vedlegg av årsmelding og årsreknskap til Palestinakomiteen sentralt.
Leiar kallar inn til styremøte for å kome i gang med arbeidet, konkretisere arbeidsplanen og fordele ansvar.
3.7. Korleis stifte nye lokallag?
I vedtektenes § 4 står det at Lokallag opprettes der er grunnlag for det og er definert ut fra et geografisk område. Et lokallag må bestå av minst 3 medlemmer.
Under møtet:
Etter møtet: