Israels nasjonalitetslov provoserer

av Peder Martin Lysestøl, forfatter av boka «Israel bak muren av myter og propaganda» En versjon av denne teksten er tidligere publisert i Klassekampen.

Den israelske forfatteren Avraham Burg kommer med sterk kritikk av Israel i et stort intervju i avisa Haaretz i begynnelsen av januar. Her sier han at han ikke lenger regner seg som å tilhøre den jødiske nasjonen. Bakgrunnen for denne drastiske beslutningen er Israels nye nasjonalitetslov fra 2018. I loven slås det fast at Israel er «nasjonalstaten til det jødiske folket». Det betyr at andre folk som bor i Israel, som 2 millioner palestinere, ikke tilhører den israelske nasjonalstaten. De får bo i landet, men med lavere status.

Nå har Avraham Burg levert et skriv til Tingretten i Jerusalem der han ber om å bli strøket fra registeret. Han vil ikke lenger tilhøre «herrefolket», sier han. Dette er et svært sterkt utsagn, særlig fordi Burg tilhører en av Israels mest kjente familier. Faren, Yosef tilhørte det Israelske «aristokratiet» med ministerposter i en rekke regjeringer.

Selv har Avraham vært leder for Verdens Sionistorganisasjon, han har vært en av lederne i det israelske Arbeiderpartiet og president i Knesset (nasjonalforsamlingen). Burg er ikke den eneste kritikeren i Israel som tar avstand fra utviklingen i landet de siste årene, men han er trolig den mest kjente og mest innflytelsesrike. Prosessen fram til dette svært kritiske standpunktet beskriver Burg i den selvbiografiske boka «In days to come» (2018).

Burg forteller at Israels invasjon i Libanon i 1982 og delaktigheten i massakren av palestinere i flyktningeleirene Shabra og Shatila, ble et vendepunkt. Seinere har krigene i Gaza, den systematiske diskrimineringen av palestinere og okkupasjonspolitikken på Vestbredden styrket hans kritiske holdninger. Burgs kritikk dreier seg ikke bare om nasjonalitetsloven. Han reiser grunnleggende spørsmål om hele den sionistiske ideen, ideen om en stat bare for jøder.

Staten Israel har gjort ​spørsmålet om hvem som er jøde til et rasespørsmål. Ifølge israelsk oppfatning er en jøde først og fremst en som er født av en jødisk mor. Enten du vil eller ikke er du da jøde. (Det er mulig å konvertere til jødedommen, men det er vanskelig).

Å være jøde er dermed først og fremst et biologisk spørsmål. Med riktig blod blir du tatt opp i den jødiske rasen. Burg aksepterer heller ikke Israels oppfatning av hva en nasjon er. Den alminnelige oppfatningen av en nasjon er knyttet til geografi, språk, kultur og felles historie.

I Israel tilhører du nasjonen bare du har jødisk mor, uansett hvor i verden du bor. Burg kritiserer også ideen om at jøder er Guds utvalgte folk. 70 % av dagens Israelere tror på denne ideen, ifølge Burg. Dersom troen på å være utvalgt av Gud bare var en religiøs forestilling hos enkeltpersoner, var det en privatsak. Men når Israel gjør det til en politisk sak, til et spørsmål om politiske og økonomiske særretter, blir det rasisme. Burg tar avstand fra ideen om at jøder har en særegen posisjon i landet og han understreker: «Jøder som ikke fullt ut er tilhengere av likhet og menneskerettigheter, er ikke forskjellig fra andre rasister».

Jødedommen er først og fremst en religion ikke et politisk prosjekt, hevder Burg. Selv er han ikke troende, men han oppfatter seg likevel som jøde fordi han er en del av den jødiske historien og kulturen.

Burg reiser også spørsmål om hvor grensene for den jødiske nasjonen går? Israel har ingen offisielle grenser. FN vedtok i 1947 at jødene skulle ha 56 % av Palestina. Gjennom kriger og okkupasjoner har Israel i dag kontroll over nesten hele landområdet mellom Jordanelva og Middelhavet, landet Gud ifølge mytene skal ha gitt til jødene. Men fortsatt er det uklart hva som er det endelige målet for den jødiske nasjonen. Burg spør om det er mulig å basere geografiske grenser på flere tusen år gamle religiøse myter?​

Nasjonalitetsloven, den rasistiske definisjonen av hvem som er jøde, erobringen av nye landområder som begrunnes med religiøse myter, alt dette har fått Avraham Burg til å si nei, «jeg vil ikke tilhøre den jødiske nasjonen, herrefolket». Lenge trodde Burg og andre jøder som var opptatt av palestinernes rettigheter at løsningen var to stater, en for jøder og en for palestinere. Israels ekspansjonspolitikk har brutalt fjernet alt håp om en slik løsning.

Burg vil ikke lenger ha en jødisk stat. Han vil ha en demokratisk stat der alle som bor i området Israel/Palestina har like rettigheter. Også palestinere som har gitt opp to- statsløsningen reiser nå kravet om en demokratisk stat med like rettigheter for alle. Situasjonen i Midtøsten er overmoden for et slikt politisk initiativ. Mange har lenge trodd at den eneste mulige løsningen for det palestinske folket har vært en mini-stat på Israels nåde. Nei – sier Burg. Israel/Palestina må bli en demokratisk stat for alle som bor i området. Avraham Burg har kastet en brannfakkel. Om han lykkes kan vi en gang se slutten på den Israel/palestinske tragedien.

Last ned som PDF