Et krampaktig forsvar for sionistisk-israelsk rasisme

av Lars Gule, førsteamanuensis og Midtøsten-forsker, OsloMet; styremedlem, BDS Norge. Først publisert i Klassekampen. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdning.

Jens Saugstad mener i Klassekampen 31. juli at store og komplekse problemer, som konsekvensene av koloniseringen av Palestina, krever oppdeling og at delproblemer behandles separat. Selv om det kan være fruktbart, må man også sette helheten sammen igjen. En kontekstløs behandling av delproblemer er urimelig. Historiske, politiske og moralske problemer lar seg ikke avklare ved å se på tilfeldige og subjektivt valgte utsnitt.

Derfor er ikke Saugstad i stand til å si noe fornuftig om palestinernes rettigheter. De har ikke en stat eller hær som kan forsvare dem mot okkupasjon, undertrykkelse, overgrep og massakrer på sivile, nettopp overgrep som fratar palestinerne deres moralske og juridiske status som mennesker. Uten evne og vilje til å svare på hvem som da skal forsvare palestinerne, blir muligheten å gjøre rasjonelle moralske (og politiske og juridiske) vurderinger borte.

Dersom Saugstad virkelig var opptatt av de prinsipielle spørsmålene i denne sammenheng, moralske og folkerettslige, ville han visst at det er Israel, som okkupant, som har ansvar for palestinernes juridiske og moral status. Når denne statusen ikke respekteres fordi palestinerne er palestinere, er det rasisme. Det er altså rasisme Saugstad forsvarer ved å gjenta at «Israel har rett til å forsvare seg» uten kvalifikasjoner.

Ellers er det den generelle påstanden «Israel har rett til å forsvare seg» jeg har kritisert. Det er usant når det sies om alt Israel gjør, uansett de overgrep og krigsforbrytelser det måtte gjelde. Min påstand er altså ikke bare knyttet til Israels overdrevne vold etter Hamas’ rakett-terror. Saugstad vet at jeg klart og tydelig har tatt avstand fra denne terroren og krevd at Hamas stilles til ansvar.

Men det må også stilles spørsmål om hvorfor terroren skjer. Uten at spørsmålet besvares ender hele diskusjonen i tullball, uten mulighet til å finne en rettferdig løsning på okkupasjon, terror, undertrykkelse, terrorraketter og angrep mot sivile. Det er derfor ikke tilfeldig at Saugstad unnlater å kommentere rekken av relevante paralleller til israelsk politikk og undertrykkelse: Apartheid i Sør-Afrika og Rhodesia, franske, britiske og andre kolonier, og unngår å si noe om de kolonisertes rett til motstand.

Samtidig maner han «til oppgjør med ideologier som fører til hat, rasisme og terrorisme.» Nå handler det ikke lenger om å se på et delproblem, men om å gi generelle moralsk-politiske råd! Da må han både se hva palestinerne utsettes for, og gå i seg selv. For Saugstads påstand om jødehat i overskriftene på innlegg sine, blir en del av et krampaktig forsvar for sionistisk-israelsk rasisme.

Last ned som PDF