Annektering i koronaens skygge
Mens store deler av verden har satt på bremsen for å stagge spredning av koronaviruset, ruller Israels koloniseringsprosjekt ufortrødent videre.
Her er noen ting du bør vite om hva okkupasjonsmakten Israel foretar seg i disse tider.
«Kriseregjering»
Etter det tredje valget på ett år i Israel har Benjamin Netanyahu, den sittende korrupsjonstiltalte statsministeren, fått med seg sin argeste politiske motstander, tidligere hærsjef Benjamin Gantz, på en redningsaksjon for nettopp Netanyahu.
Bibi og Benny har blitt enige om å danne regjering og de skal bytte på å være statsminister. Bibi får de første 18 månedene som statsminister mens Benny er forsvarsminister og visestatsminister. De neste 18 månedene skal Bibi være visestatsminister.
I Israel kan ikke en minister bli sittende i sin posisjon dersom hen er tiltalt for korrupsjon slik Bibi er. Med unntak av statsministeren som heller ikke vil bli prøvd for domstolene så lenge hen innehar denne rollen. I den nye regjeringsavtalen er også visestatsministeren omfattet av dette unntaket. Dermed kan Bibi nyte godt av denne immuniteten de neste tre årene, på tross av at han er tiltalt for bedrageri, korrupsjon og maktmisbruk. Bibi får også vetorett på utnevnelse av ny riksadvokat og vil ha mulighet til å påvirke utnevnelse av dommere.
«Steal of the Century»
Da Donald Trump i januar 2020 presenterte sin plan for «fred» i Midtøsten, støttet både Bibi og Benny opp om denne. Trumps «Deal of the Century» legger opp til israelsk suverenitet over 30% av Vestbredden, mens palestinerne skal få lov til å etablere en demilitarisert «stat» på de resterende fragmenterte 70%.
Netanyahu har flere ganger gått til valg på å annektere Vestbredden, mens Gantz har uttrykt ønske om å komme til enighet med palestinerne og det internasjonale samfunnet om å beholde kontroll over okkuperte områder.
Regjeringsavtalen gir Bibi anledning til å sette i gang annektering uavhengig av regjeringspartnerens synspunkter, og Bibi og Benny har nå blitt enige om å starte annekteringen 1. juli 2020. Det betyr at den fruktbare Jordandalen og de israelske koloniene, også kjent som bosettinger, innlemmes i Israel. Dette er et soleklart brudd på folkeretten og ingen kan lenger late som om ikke Israel er en apartheidstat.
Mange vil kanskje si at dette markerer slutten for to-statsløsningen, men den har strengt tatt ligget død og begravet under bosettingene i lang tid allerede. Dette er i beste fall et nytt lag med sement over den døde.
Palestinerens sjefsforhandler Saeb Erekat oppfordrer Bibi og Benny til å engasjere seg i en fredsprosess basert på grensene fra før 1967, en posisjon det er bred internasjonal enighet om.
«En regjeringskoalisjon basert på en forpliktelse om å annektere mer okkupert palestinsk territorium er ikke bare en trussel mot den regelbaserte verdensorden. Det er en trussel mot fred, sikkerhet og stabilitet i Midtøsten i særdeleshet», sier Erekat.
Han uttaler videre at «annektering betyr slutten på muligheten til en fremforhandlet løsning. Det er det internasjonale samfunnets plikt å holde Israel nye regjering ansvarlig og kreve at Israel oppfyller sine forpliktelser i tråd med inngåtte avtaler og internasjonal lov».
Korona under okkupasjon
Avtalen sier også at «statsministeren og visestatsministeren vil arbeide sammen (…) for å fremme en fredsavtale med alle våre naboer og i tillegg fremme regionalt samarbeid på en rekke økonomiske områder i forbindelse med COVID-19-krisen.»
At ordene «Palestina» eller «palestinere» ikke er nevnt i den delen av avtalen er symptomatisk for israelske styresmakters forsøk på å viske bort palestinerne.
Mer konkrete eksempler på Israels holdning til den palestinske befolkningen framkommer tydelig under koronautbruddet med ødeleggelser av hus, helseklinikker og vann- og sanitære fasiliteter. Dette er brudd på folkeretten og det undergraver det internasjonale samarbeidet for å hindre spredning av koronaviruset.
Ifølge FN har Israel ødelagt 69 strukturer på Vestbredden siden 21.februar 2020 og ødeleggelsene har tvunget 63 mennesker på flukt i en tid der folk verden over får beskjed om å holde seg hjemme.
«Business as usual» er ikke lenger et alternativ.
Så hva skal vi, det internasjonale samfunnet, gjøre?
Fordømme Israels brudd på folkeretten og investere mer i israelske statsobligasjoner og selskaper som profitterer på okkupasjon og folkerettsbrudd? Tviholde på en to-statsløsning som er død og begravet samtidig som vi bare anerkjenner den ene parten som en stat? Stille knallharde krav til de okkuperte om et fungerende samfunn og fortsette å se en annen vei når okkupanten undergraver de okkupertes forsøk på å fungere i alle aspekter av samfunnet?
Nå må politikere vise mot og vilje til å gjøre noe som faktisk utgjør en forskjell. Legg press på okkupanten. Ikke tillat folkerettsbrudd og menneskerettighetsbrudd å passere straffefritt. Handlinger har konsekvenser, og Israel kommer ikke til å endre kurs uten at folkerettsstridige handlinger får konsekvenser.
BDS – boikott, desinvesteringer og sanksjoner, er politiske verktøy Norge i dag bruker mot omslag 26 ulike stater og aktører. Norge har muligheten til å utgjøre en forskjell ved å ta initiativ til at også Israel stilles til ansvar for sine alvorlige og vedvarende brudd på folkeretten.
Støtt opp om den internasjonale BDS-bevegelsen og bidra til en ansvarliggjøring av Israel. Palestinerne har oppfordret det internasjonale samfunnet til å ta i bruk BDS som politiske virkemidler for å få på plass en politisk løsning for en rettferdig fred for palestinere og israelere. Nå er tiden for å lytte til denne oppfordringen og ta palestinerne på alvor. For oss handler det om anstendighet. For palestinerne handler det om livet.
24.april 2020
Kathrine Jensen
Leder
Palestinakomiteen i Norge
Kilder:
Publisert: 24. april 2020
Last ned som PDF