Antisemittisme og Labour

Tekst: Eddie Whyte, mangeåring tillitsvalgt i fagbevegelsen.
Teksten stod opprinnelig på trykk i Klassekampen 12.november 2020.

Innlegget «Berettiget mistillit» i Klassekampen 10. november gjentar misvisende påstander om at Jeremy Corbyn ble suspendert fra Labour fordi han «avviste EHRC-funnene» om antisemittisme i partiet og «nektet å ta ansvar». Det er usant.

Corbyn ønsket faktisk EHRC-rapporten velkommen i en egen pressemelding som påpekte at mens partiet hadde forbedret behandlingen av anklager om antisemittisme under hans ledelse, gikk det fortsatt for sakte.  Selv om noen er innstilt på å tro det motsatte, finnes det faktisk ingen ting i EHRC-rapporten som støtter anklagene om at Labour er institusjonelt antisemittisk.

Så vidt jeg kan se er ikke Corbyns pressemelding direkte referert i norske medier. Kun de engelske medienes versjon (hovedsakelig Corbyn-fiendtlige) er oversatt til norsk. Det er  viktig å se nærmere på uttalelsen der han presiserer at han ikke godtar alle funnene, men satser på at «anbefalingene vil bli implementert raskt». 

«Alle som hevder at det ikke finnes antisemittisme i Arbeiderpartiet, tar feil. Selvfølgelig finnes det der, akkurat som i resten av samfunnet … Jødiske medlemmer av vårt parti og samfunnet for øvrig forventet at vi skulle håndtere det, og jeg beklager at det tok lengre tid å gjennomføre endringene enn det burde.»

Her påpeker han også at: «Én antisemitt er én for mye, men omfanget av problemet ble også dramatisk overdrevet av politiske grunner av våre motstandere i og utenfor partiet, så vel som i mange av mediene.»  Det er denne setningen (tatt ut av kontekst) som politiske motstandere nå misbruker for å fortsette svertekampanjen mot den tidligere Labour-lederen. 

Grunnlaget for Corbyns synspunkter er godt dokumentert. Den israelske regjeringens propagandakampanje for å stemple pro-palestinske støttespillere som antisemitter har pågått i mange år. Corbyn er kjent for å være en uredd og mangeårig talsperson for palestinske rettigheter.

I 2017 dokumenterte nyhetskanalen Al Jazeera hvordan den israelske ambassaden i London samarbeidet med ledende figurer i Det konservative partiet og høyre-orienterte krefter i Labour for å undergrave sine egne partier innenfra. Hensikten var å fjerne folkevalgte som Corbyn, som ikke følger den israelske linjen når det gjelder okkupasjonen av Palestina.

I et intervju med BBC radio den 30. oktober måtte til og med Starmer innrømme at det ikke var noe i EHRC-rapporten som antydet at Corbyn var antisemittisk.  På spørsmålet om han mente Corbyn selv var antisemitt, sa Starmer: «Jeg ser ikke Jeremy Corbyn i det lyset. Kommisjonens rapport gjorde heller ikke noen funn om ting som Jeremy hadde sagt eller gjort.»

Det bør også påpekes at Starmers suspensjon av Corbyn er i strid med selve EHRC-rapporten, som presiserer at Artikkel 10 i Human Rights Act av 1998 « beskytter Labour-medlemmer som for eksempel gir legitim kritikk av den israelske regjeringen eller gir uttrykk for sine meninger om interne partisaker, som omfanget av antisemittisme i partiet, basert på egne erfaringer og innenfor loven.»

Corbyns rett til å gi uttrykk for sitt syn på omfanget av antisemittisme i Labour, basert på egen erfaring, er eksplisitt beskyttet av EHRC-rapporten – og suspensjonen er helt klart i strid med denne retten.  Angrepet på Corbyn er nok et dårlig skjult angrep på venstresiden i Labour, en taktikk som undergraver kampen mot antisemittisme både i partiet og i storsamfunnet. Starmers viktigste oppgave som nyvalgt leder var å forene Labour-fløyene og ta opp kampen mot Boris Johnson, noe som nå ser ut til å bli enda vanskeligere.

Last ned som PDF