Apartheid er ikke komplisert

av Linda Noor. Først publisert i Dagsavisen 10. juni 2021.
Innlegget gir uttrykk for skribentens holdning.

Israel og Palestina-konflikten blir ofte fremstilt som så komplisert at en løsning er umulig. Det historiske faktum er at staten Israel er et koloniseringsprosjekt som de siste tiårene har utviklet seg til en apartheidstat. Det handler i bunn om menneskerettigheter og en Israelsk stat som nekter det palestinske folk frihet og verdighet.

I forrige måned ble over 250 palestinere drept og nærmere 2000 skadet av israelsk bombing. De fleste sivile, og nærmere 70 av dem barn. Den norske utenriksministeren, Ine Eriksen Søreide (H), velger under den pågående bombingen å fremheve Israels rett til å forsvare seg.

At en norsk utenriksminister forsvarer en stats rett til å drepe og utslette flere palestinske familier, er ekstremt. Palestinernes rett til motstand mot kolonisering, etnisk rensing og systematisk undertrykking i over 70 år, sier hun ingenting om. Søreide bør lytte til sin partifelle Kåre Willoch, som advarer sterkt mot denne posisjonen hvor man forsvarer undertrykkerens rett til selvforsvar og samtidig kritiserer palestinernes forsøk på å reise seg mot okkupasjon og undertrykkelse.

Men noe er i ferd med å endre seg globalt og det bør norske politikere merke seg. I USA er det en økende oppslutning i befolkningen generelt for at USA må legge mer press på Israel, og i det demokratiske partiet er det sterke pro-palestinske stemmer som for første gang virkelig setter palestinernes menneskerettigheter på agendaen i den amerikanske kongressen.

Statsviter Shibley Tehami, ved Universitetet i Maryland, har undersøkt det amerikanske folks holdninger til Israel og Palestina de siste 30 årene. I følge Telhamis forskning, mener et flertall av amerikanere at myndighetene er mer støttende til Israel enn det amerikanske folk. Et flertall av demokratiske velgere støtter å innføre sanksjoner mot Israel for bosettingene på okkupert jord. Hvis en tostatsløsning ikke lenger er mulig, ville et stort flertall av amerikanere, inkludert et flertall av republikanere, velge et demokratisk Israel, selv om det ikke lenger ville være en jødisk stat, over en jødisk stat uten full likestilling for alle sine innbyggere. Den samme utviklingen ser vi i Europa. Nye tall fra EuroTrack viser et drastisk fall i støtten til Israel i en rekke europeiske land de siste månedene. Stadig flere innser at det ikke er forenelig å være tilhenger av menneskerettigheter, frihet og demokrati, og samtidig støtte Israel.

Et vanlig argument for hvorfor vi må støtte Israel, er at “Israel er Midtøstens eneste demokrati”. Det er naturligvis ikke forenelig å være et demokrati og praktisere apartheid, slike flere tunge  menneskerettighetsorganisasjoner har slått fast det siste året. Det er også problematisk å snakke om Israel/Palestina som en gjensidig konflikt. Faktum er at palestinere blir drept, skadet og fengslet i et vanvittige mye større omfang enn israelere. Israel har et av verdens mest avanserte sikkerhetsapparat og er i tillegg en atommakt. Palestinerne har hverken luftforsvar eller marine, og er fullstendig underlegne både militært og økonomisk.

Nødvendigheten av å bekjempe Hamas blir ofte trukket frem som argument til støtte for Israels aggressive maktbruk, og som avledning fra det faktum at det hovedsakelig er sivile palestinere som blir drept. Det er mye kritikkverdig med Hamas, men Hamas utgjør ingen trussel for Israel. Hamas blir ofte beskyldt for å ikke anerkjenne staten Israel, som skyldes at Israel selv ikke har definert sine egne grenser, og det dermed ikke er mulig å vite hva som skal anerkjennes.

Det er ikke like kjent at Hamas gjentatte ganger har forsøkt å få i stand fredsavtaler med Israel, som alle har blitt avvist. Allerede i 1988, la Mahmoud Zahar, en av grunnleggerne av Hamas, fram en skisse om en langvarig våpenhvile i et hemmelig møte med Israels daværende statsminister, Shimon Peres. Sheykh Ahmed Yassin, tidligere leder av Hamas og medgrunnlegger, la frem forslag til langvarige fredsavtaler i 1994 og 1997. I 2003 sa Hamas-leder Ismail Abu-Shanab “La oss være ærlige. Vi kan ikke ødelegge Israel. Den praktiske løsningen for oss er å ha en stat. Da trenger vi ikke alle disse militsgruppene og vi har ikke lenger noe behov for å angripe”. Også flere ganger på 2000-tallet har Hamas tilbudt Israel ulike fredsavtaler.

Hamas har størst oppslutning i de lutfattige flyktningleirene på Gaza-stripen. Gaza er geografisk på størrelse med Asker kommune, med over to millioner innbyggere. Som følge av Israels blokade er lidelsene blant befolkningen enorm. Halvparten av barna som vokser opp i Gaza har anemi. 38 % av ungdommene på Gaza har vurdert selvmord. Arbeidsledigheten er skyhøy, spesielt blant unge voksne. Strøm er ikke tilgjengelig mesteparten av døgnet, og vannet er udrikkelig. De to millioner menneskene som lever her, er bokstavelig talt stengt inne. Det er bare å forestille seg hvordan det har vært med korona-pandemien i tillegg.

Norge må legge seg på en prinsipiell menneskerettighetsbasert tilnærming, hvor uretten som har blitt begått mot palestinerne i over 70 år anerkjennes og Israel holdes ansvarlig for å konsekvent sabotere mulighetene for en tostatsløsning. Å støtte eller ikke støtte apartheid er ikke komplisert.

Last ned som PDF