Boikott er etisk og moralsk riktig

av Svein Johansen, Palestinakomiteen Trøndelag
tidligere publisert i Namsdalavisa

Palestinakomiteen Trøndelag er både glad og stolt over at kommunestyret i Namsos var modige nok til å gjøre et vedtak som sier at kommunen ikke skal kjøpe varer fra okkuperte områder.

Dette vedtaket føyer seg inn i rekka av tilsvarende vedtak i en rekke fylkeskommuner det siste året. Trøndelag, Nordland, Innlandet og nå sist Viken er gode eksempler. Også store kommuner som Trondheim, Tromsø og Hamar har tilsvarende vedtak.

I Namdalsavisa den 15.02 har leder i MIFF Nord-Trøndelag, Jarle Mediå et innlegg som prøver å framstille et slikt vedtak som ulovlig. Dette medfører ikke riktighet. Etter boikottvedtaket til Tromsø kommune ble tilsvarende spørsmålsstilling reist. Etter 2 år konkluderte Utenriksdepartementet med følgende.

«Kommunal anskaffelsesboikott rettet mot varer og tjenester produsert i bosetninger på okkupert områder strider ikke mot Norges internasjonale forpliktelser på handelsrettens område» i henhold til brev fra statssekretær Audun Halvorsen (H) til Tromsø kommune.

MIFFs lokale leder burde også ha fått med seg, både gjennom å følge debatten samt lese forslaget at dette bare omfatter okkuperte områder. Det betyr i klartekst alle de områder Israel, Marokko, Kina, Russland, Tyrkia og andre stater okkuperer. Dette vedtaket handler altså ikke om en selektiv boikott mot Israel som han hevder.

Bekymringene Mediå har knyttet til palestinernes jobber i israelske bosetninger er nok sterkt overdrevet. Ja, en boikott vil sannsynligvis medføre konsekvenser for jobbene til flere av disse. Men det som ikke sies er at kravet om internasjonal boikott av Israel kommer fra palestinerne selv. De ser på boikott som et effektivt og fredelig virkemiddel i kampen for selvbestemmelse. Støtten til boikott er svært høy i den palestinske befolkninga.

Hvis Mediå faktisk er bekymret for palestinernes jobber bør han kanskje se nærmere på hvilke arbeidsvilkår mange opplever israelske firma. Lønninger langt under minstelønn, ingen arbeidskontrakter, mangel på verneutstyr, ingen rett til organisering eller oppsigelsesvern. Det bør jo heller stilles et spørsmål til MIFF om hvorfor de betingelsesløst støtter en politikk som tillater slikt.

Bosetningene kontrollerer i dag nesten 40 prosent av det totale arealet på Vestbredden. På disse områdene har palestinerne omtrent ingen tilgang. Her drives jordbruk, vindyrking, turisme og industri knyttet til bosetningene. Store områder gjøres om til parker og naturreservater der palestinere nektes adgang. Naturressurser forbrukes i strid med internasjonal lov. Området er rikt på verdifulle mineraler som brom og kalium. Mineralene rundt Dødehavet egner seg godt til kosmetikkprodukter. Et godt eksempel her er Ahava, som også selges i Norge. Palestinere fratas muligheten til å benytte tilgangen til Dødehavet for å starte egen kosmetikkproduksjon mens israelske produsenter får fritt leide.

De israelske bosetningene har tilgang til fire ganger så mye vann pr. hode som de palestinske innbyggerne på Vestbredden har. Palestinere må i snitt nøye seg med kun 70 prosent av det WHO regner som minimumsbehovet pr. døgn. Ofte må palestinerne kjøpe vann fra Israel til høye priser for å sikre familie og buskap det nødvendige. Dette på tross av at i en av de største palestinske byene, Ramallah regner det mer i løpet av et år enn i London.

Bosetningene er navet i den israelske okkupasjonen. Ikke bare er bosetningene i seg selv definert som et folkerettsbrudd men de bidrar også til at palestinerne ikke får oppfylt fundamentale menneskerettigheter. I tillegg legger bosetningene en sterk demper på muligheten palestinerne har til økonomisk vekst og å fra seg fra avhengigheten av bistand fra verdenssamfunnet. Verdensbanken har i en rapport fra 2011 beregnet økninga i BNP til å være omtrent 35 prosent hvis palestinerne fikk den samme tilgang til ressurser som bosetningene har i dag I tillegg ville en fjerning av de mest rigide importrestriksjonene på gjødsel og kjemikalier medføre en ytterligere økning på 7 prosent.

Så det finnes det mange gode grunner til å avskjære den økonomiske gevinsten Israel har fra bosetningene. Det å stoppe subsidiering av en folkerettsstridig okkupasjon via skatteseddelen gjennom kommunale og nasjonale innkjøp er både etisk og moralsk riktig. Våre skattepenger skal ikke gå til legitimering av okkupasjon og menneskerettsbrudd.

Palestinakomiteen i Trøndelag oppfordrer også alle innbyggere til å være kritisk i forhold til sine egne innkjøp. Ofte viser det seg at varer kommer fra okkuperte områder. Dette gjelder ikke bare frukt og grønnsaker men også andre produkter. Som privatperson har du en mulighet til å vise din makt gjennom dine innkjøp. Bruk den makta.

Last ned som PDF