av Rania Jalal Al-Nahi, masterstudent ved Det teologiske fakultet, UiO. Først publisert i Klassekampen 27. mai 2021. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdning.
Den norske kirke har havnet i ilden for uttalelser om Israel og Palestina. Under en solidaritetsmarkering for folket i Gaza, arrangert av Palestinakomiteen, holdt blant annet biskop Solveig Fiske en appell der hun kalte situasjonen i Øst-Jerusalem «uholdbar», kritiserte israelske myndigheter for angrepet på Al Aqsa-moskeen, og sammenlignet okkupasjonen av palestinerne med okkupasjonen av Norge under andre verdenskrig.
Biskop Kari Veiteberg oppfordret på Facebook til boikott av Israel: «Vi har både en moralsk og en folkerettslig plikt til å ikke støtte okkupasjonen av Palestina økonomisk. Vi oppfordrer kirkene i Norge til å løfte boikott … og sanksjoner som løsninger for en varig og rettferdig fred.» Preses Olav Fykse Tveit har på vegne av DNK understreket at Israels «okkupasjonspolitikk og undertrykking at det palestinske folk … er helt uakseptabel», og oppfordret til å «boikotte varer som er ulovlig produsert på okkupert område».
Både Fiske og Veiteberg har i ettertid møtt kritikk for sine solidaritets-appeller med Palestina, blant annet fra rabbiner Joav Melchior og Det mosaiske trossamfunn. Uttalelsene til biskop Fiske, der hun sammenliknet okkupasjonen i Palestina med okkupasjonen av Norge, var uheldige og på sin plass å beklage i etterkant. Men å kritisere kirken for å vise solidaritet er det ingen grunn til. Samtidig forstår jeg veldig godt frykten til jødene i Europa nå som konflikten i Israel og Palestina igjen har eskalert.
I dag øker antisemittismen i verden. Men at biskopen skulle ha antisemittiske holdninger, har ikke noe hold i virkeligheten. Også anklagene om å ha vist støtte til en islamistgruppe, Hamas, som blir rettet mot Den norske kirke, er urimelige og en avsporing av den virkelige debatten.
Ifølge Palestinakomiteen bor det ni millioner mennesker i Israel. To millioner av dem er palestinere med israelsk statsborgerskap. Men de er ikke likeverdige borgere av Israel. Helt siden staten Israel ble opprettet har det vært gjentakende konflikter i området som blir anerkjent som Palestina. Israel har drevet ulovlige annektering av stadig større geografiske områder i Øst-Jerusalem, og stadig flere palestinske familier blir kastet ut av sine egne hjem fordi Israel skal ekspandere på Vestbredden.
Den andre delen av konflikten dreier seg om Gazastripen, et lite område som ligger på grensen mellom Egypt og Israel. Israel sin mangeårige beleiring av Gazastripen er det som har skapt mest frustrasjon og fordømmelse fra den vestlige verden, men ikke nok. Konflikten mellom Israel og Palestina er sammensatt, og har pågått i mange år.
Religion blir misbrukt i den politiske kampen og det har bidratt til å helle mer bensin på bålet. Vi må heller ikke glemme at det finnes både israelske arabere og kristne, og palestinske kristne og drusere som er rammet av dette. Kristne palestinere forteller at de har blitt nektet av israelske myndigheter å dra på pilegrimsreise til sine helligdommer i Jerusalem. Jerusalem anses som viktig både for jøder, kristne og muslimer, både religiøst og kulturelt. Striden om Jerusalem er mer politisk preget enn religiøst.
De forskjellige religionene har eksistert fredelig med hverandre i Jerusalem i mange hundre år, til den dag i dag. Fredelig sameksistens er noe vi bør holde fast ved. Både muslimer og jøder rundt om i verden skal kunne føle seg trygge, all vold skal fordømmes. Det er riktig og viktig at Den norske kirke tar et standpunkt og viser solidaritet. Å vise medmenneskelighet, solidaritet og kjempe mot urett er noe som går igjen i alle verdensreligionene. De religiøse tekstene er fulle av beretninger om solidaritetsprinsippet. Uten dette vil ikke debatten og det viktige internasjonale arbeidet kunne føres videre.
Det er ikke første gang Den norske kirke har vist internasjonal solidaritet. Kirken var blant de tydeligste og mest engasjerte i kampen mot apartheid i Sør-Afrika fra 1960-årene til 1995. Kirken har stått for mange solidaritetskamper og løftet opp de svakeste i samfunnet vårt, både lokalt og internasjonalt. Det skulle bare mangle at kirken viste det samme engasjementet rundt Palestina. Palestina trenger støtte.