Er kritikken mot Israel «urettferdig»?

av Ingebreth Forus, Palestinakomiteen i Stavanger
Innlegget ble publisert i Stavanger Aftenblad, 6. februar 2021

Bjarne Bjelland har et leserinnlegg 1. februar der han reagerer mot kritikk av Israels vaksineprogram. Israel ligger langt framme i vaksinering av egne innbyggere, mens befolkningen uten israelsk pass i okkuperte, annekterte og blokkerte områder blir overlatt til seg selv. Palestinske selvstyremyndigheter (PA) er selv, etter Oslo-avtalen, ansvarlige for helsestellet på sine områder, påpeker Bjelland.

Det er helt korrekt. Det er også korrekt at dette er juridisk bindende. Det Bjelland lar være å ta inn over seg, er at Israel i de 25 årene som har gått etter at denne avtalen ble signert har sabotert intensjonen i avtalen, og brutt sine juridisk bindende forpliktelser. Hovedintensjonen var at Israel for mange år siden skulle ha trukket seg ut av okkuperte områder, og lagt til rette for en levedyktig palestinsk stat innenfor 67-grensene.

Det absolutt motsatte har skjedd: hundretusenvis av egen befolkning er bosatt i okkuperte områder, tusenvis av palestinske boliger er revet, en omfattende ulovlig mur er reist på Vestbredden, strategiske veier forbudt for palestinere er bygget, sjekkpunkter er på plass. For å nevne noe. Det blir da absurd å pukke på PA sine forpliktelser etter Oslo-avtalen.

I en slik situasjon sier det seg selv at palestinsk økonomi ligger med brukket rygg. Og det er en villet politikk. Det blir da i beste fall svært smålig i en pandemisituasjon å la den befolkningen Israel har ødelagt framtidsutsikter og økonomi til seile sin egen sjø. Juridisk bryter det med Geneveprotokollene, som pålegger en okkupant å ta vare på den okkuperte befolkningens helse på linje med sine egne innbyggere.

Et par andre punkter i Bjelland sitt innlegg: Bjelland synes å mene at kritikk av Israel er kritikk av «jødene», altså en form for antisemittisme. Dette er en stadig vanligere strategi for å stilne kritikk av denne staten, men det er verken saklig eller logisk: Kritikken er konkret, mot en stats faktiske og gjentakende brudd på internasjonal lov. Det har ingenting med «jødehat» å gjøre (selv om det alltid vil finnes brudne kar) – et faktum som understrekes av at et stort antall jøder selv er kritiske til denne staten, som bygger på en sionistisk og kolonialistisk ideologi. Det er denne ideologien, og konsekvensene av den, som kritiseres.

Til sist: Det at et land på mange områder ligger langt framme teknologisk, fritar ikke for kritikk for brudd på internasjonal lov og inngåtte avtaler. Snarere tvert om.

Last ned som PDF