Eran Aviv (19) er israelsk militærnekter

Israel er et svært militarisert samfunn: Av enkelte, beskrevet som «et militærsystem med egen stat». Besøkende slås gjerne av allestedsnærværende væpnede soldater – noe som gir inntrykk av et land i en konstant krigstilstand.

Men oppslutningen om Israel Defense Forces (IDF) er sterk blant den jødiske majoritetsbefolkning. Representanter for IDF slipper tidlig til i skolesystemet for å motivere elever for militærtjenesten, selv om verneplikten er allmenn – 3 år for menn, 2 år for kvinner. I et slikt samfunn krever det mye av unge israelere å stå fram som militærnektere.

19 år gamle Eran er en av disse. Det strider imot hans samvittighet å bidra til fortsatt okkupasjon. En slik begrunnelse ble imidlertid avvist av israelsk høyesterett i 2002 som nektingsgrunnlag. Kun ren pasifisme godtas. Dermed venter flere fengselsopphold av to-tre ukers varighet for Eran, etter et ukjent antall domfellelser i militærdomstolen de neste årene. Dette er hans historie.

Jeg heter Eran, er 19 år og bor i Tel Aviv. Jeg nekter å gjøre militærtjeneste i Israel fordi jeg ikke vil delta i den israelske okkupasjonen av de palestinske områdene. Jeg har allerede sonet 14 dager i militærfengsel, og sist søndag ble jeg dømt til ytterligere 20 dagers fengsel.

Fra svært tidlig alder strevde jeg med å forstå den politiske situasjonen i Israel og maktforholdene mellom israelere og palestinere. Etter å ha satt meg inn i sakene, fikk jeg innsikt i palestinernes hverdag under israelsk okkupasjon. Jo mer jeg lærte om blokaden av Gaza og mangelen på grunnleggende menneskerettigheter for palestinerne på Vestbredden, jo klarere ble det for meg at jeg ikke kunne bli soldat og delta i undertrykkelsen av det palestinske folket. 

Under avhøret med hærens komité som kan gi fritak av samvittighetsgrunner, oppga jeg mine begrunnelser for å nekte militærtjeneste:

Jeg nekter, fordi jeg mener det er umoralsk og urimelig å holde det palestinske folket under militær kontroll og blokade – uten å gi dem sivile og politiske rettigheter, og kontinuerlig frata dem deres menneskerettigheter.

Jeg nekter, fordi jeg mener at alle mennesker bør styres av institusjoner som representerer dem. 

Jeg nekter, fordi jeg mener innrullering i hæren bidrar til og legitimerer okkupasjonen.

Jeg nekter, fordi jeg mener at Israel kan og bør avslutte okkupasjonen umiddelbart – enten etter inngått avtale, tilbaketrekning eller ved å gi statsborgerskap til det palestinske folket og etablering av en bi-nasjonal stat for både palestinere og israelere.

Jeg nekter, fordi jeg respekterer folkeretten og det internasjonale samfunns normer og regler, som avviser den israelske okkupasjonen.

Den dagen jeg skulle starte militærtjenesten, nektet jeg å møte fram. Da ble jeg stilt for retten i en militærdomstol. En av offiserene sa at han kunne ordne det slik at jeg slapp å gå i fengsel. Løsningen var at jeg kunne avlegge tjenesten i den israelske politistyrken.

Jeg aksepterte det – i den tro at jeg kunne jeg tjene landet mitt, uten måtte å delta i okkupasjonen. Jeg ble så innkalt til intervju i det nasjonale hovedkvarteret for politistyrkene. Det ligger i Sheikh Jarrah, i det okkuperte Øst-Jerusalem. Dit nektet jeg å dra, og sa jeg ikke ville invadere de palestinske territorier.

Det førte til at politiet avviste dette som samvittighetsgrunn. Dermed ble jeg sendt tilbake til militærdomstolen. Offiseren som opprinnelig foreslo at jeg kunne tjenestegjøre i politiet, ble sint over min «stahet», men sa at han ville prøve å få endret politiets avgjørelse.

Så ble jeg innkalt til et nytt intervju – i Vest-Jerusalem. Men der ble jeg avvist, fordi jeg ikke ville love å avstå fra å rapportere eller bruke informasjon om de okkuperte områdene som jeg fikk under polititjenesten min. Jeg ble nok en gang framstilt for militærdomstolen, og dømt til fengsel i 14 dager. 

Etter Forsvarets mislykkede forsøk på å finne en form for militærtjeneste som ikke kommer i strid med min samvittighet, er min konklusjon at det ikke er mulig å tjenestegjøre i militæret eller i politiet, uten å delta i okkupasjonen.

Etter 54 år har okkupasjonen trengt seg inn i alle sikkerhetsfunksjoner i Israel. Det er ikke til å unngå og vil bare opphøre når selve okkupasjonen kommer til en slutt.

I solidaritet, Eran, 5. juli 2021

Hva kan du gjøre?

• Skriv en støtteerklæring til Eran her
• Refuser Solidarity Network (RSN) har et eget gratis nyhetsbrev (på engelsk). Du kan abonnere her.
• Refuser Solidarity Network (RSN) er avhengig av frivillig støtte. Du kan bidra økonomisk her.

Publisert: 18. juli 2021