Et politisk dikt: Jeg er Israel

Jeg er Israel. I 1948 spiste jeg med glupsk appetitt 78% av Palestina, drepte, skremte deg og bytta deg ut med jøder. Ingen problemer jeg ikke løser, fordi min fortelling, hasbara, blir et ekko over nesten hele kloden. Du er problemet. Ikke jeg. Ferdig snakka.

Jeg er Israel og er sulten hele tida. I 1967 svelget jeg en kjempestor bit av Palestina: Øst-Jerusalem, Vestbredden og Gaza. Jeg laget også militære regler for deg for å kontrollere ditt daglige liv, slik jeg liker. Derfor går jeg inn i Al-Aqsa moskeen når jeg føler for det og skyter på deg hvis du gjør meg sinna.

Jeg er Israel. Min makt har ingen grenser. Ariel Sharon (statsminister fra 2002-2006) sa det rett ut: «Vi kontrollerer USA.» Vi begår aldri krigsforbrytelser. Det er bare noen papirvedtak i FN som påstår det. Vi har rett til å forsvare oss mot deg. Akkurat slik det passer oss.

Jeg er Israel, og er den fjerde mest moderne hæren i verden. Selvsagt har jeg atombomber. Hvordan i all verden tør barna dine å opponere mot mine drap og bomber med steiner? Er dere idioter alle sammen, som ikke vet at jeg elsker å gjøre hva jeg vil med kroppen din? Ja – mine drap er for å sikre freden. Selvfølgelig bare for meg. Jeg har mandat til å fortsette. Ikke bry dere om de reserve offiserene som nekter å adlyde meg og de små ynkelige Ship To Gaza båtene, som vil bryte blokaden. Blokaden- den fins ikke. Ingen kan beskytte deg.

Jeg er Israel. Den palestinske selvstyremyndigheten har jeg skapt. Det er en forlengelse av min arm. Genialt- ikke sant! Slik kan jeg lure verden til å tro at det engang kan bli en palestinsk stat eller frihet for deg. Det var likesom lille Norge og Oslo-avtalen som skapte den trosbekjennelsent, men jeg skjulte meg i bakrommet. Jeg ordner det alltid slik at jeg arresterer eller dreper Hamas ledere som virkelig ønsker å gå i dialog med Fatah. Min jobb er å holde Fatah og Hamas på hver side av bordet. Aldri sammen. Det klarer jeg fint med hjelp av USA.

Jeg er Israel. Mitt ekko finner du i de viktigste nyhetskanalene globalt. Også i Norges NRK. Det morsomste jeg vet er når lederen av giverlandsgruppa for Palestina (AHCL) i det lille fjell-landet i nord, er bekymret for hvordan palestinerne har det, men ikke tør å gjøre noe som monner mot meg.  Forretningsfolk burde lære av meg. Jeg investerer kontinuerlig millioner av dollar i PR bransjen i USA og Europa. Jeg og mitt forsvarsdepartement er verdensmestre i  å selge propaganda.

Jeg er Israel. Du, palestiner, ønsker å forhandle om fred, liksom. Du forstår ikke retorikken min. Vi kan godt forhandle, men da må du la meg kontrollere grensene, vannet ditt, lufta og alt som betyr noe for meg. Mens vi forhandler, svelger jeg alle høyde toppene på Vestbredden og fyller dem med mine kolonier, bevæpnet til tennene for å ødelegge deg helt. IDF hjelper meg alltid. De har i realiteten innført dødsstraff når du gjør motstand mot meg.

Jeg er Israel. Ønsker du fred? Jeg har tanks, siste nytt i droner, Apache og F-16 for å utrydde deg helt. Jeg er snart ferdig med å konstruere dine byer og folk i bantustaner, reservater, slik mine venner gjorde i Sør-Afrika. Da slipper vi å høre mer prat om rettferdighet og respekt for slike som deg. Du lever ditt ynkelige liv i daler uten oliventrær og frihet. På den lille stripa på Gaza likte jeg meg virkelig i mai. Hamas er mine beste fiender. Mitt hasbara og ekko har fått folk og medier til å tro at det er deg som er terrorist og ikke meg. Når jeg sprøyter dine avlinger med gift og skyter på dine ynkelige fiskebåter, har jeg fått verden til å tro at det er i selvforsvar. Uansett hva jeg gjør, blir det riktig, unntagen den siste vellykkede bombingen i Gaza, nesten tilbake til steinalderen, men ingen sanksjoner. Beskjeden er klar. Gjør det om igjen, men vent litt. Har du ikke forstått meg? Du får aldri fred før du tenker som meg.

For jeg er Israel.

av Gerd von der Lippe – etter inspirasjon av Norman Finkelstein, kjent amerikansk forfatter. Først publisert i Fedrelandsvennen.

Last ned som PDF