av Olav Fykse Tveit, preses i Bispemøtet, Den norske kirke. Først publisert i Dagen.
Dagens redaktør har skrevet en lederartikkel 1. juli under overskriften «Selvrettferdig kirke ofrer jødene». Han rører ved farlige retoriske strenger når han taler om å «ofre jødene» og beskylder en hel kirke å være «selvrettferdig».
Ved å bruke slike uttrykk i en lederartikkel, kan han komme til å bygge opp og legitimere en hatretorikk. Utsagn i kommentarfeltet etter Dagens lederartikkel gir klare signaler om at det er slik det fungerer.
Forholdet mellom kirken og jødene er et altfor viktig tema til å bli behandlet med den type usaklighet som denne lederartikkelen bærer preg av. Dette forholdet engasjerer mange, også Den norske kirkes ledelse. Men nettopp derfor gir det seg også uttrykk i ønske om en dialog med norske jøder i dag, og tilsvarende på internasjonalt plan.
Det er et sterkt engasjement mot anti-semittisme blant våre biskoper og i Mellomkirkelig råd. Vi mener ikke at vi har gjort nok eller alt rett, men det er et helhjertet ønske om å bidra i så måte. Dialog er ikke noe vi har bare når en er enige. Noe av det vanskelige her er den kompliserte konflikten mellom Israel og Palestina.
Vi prøver å lytte til og forstå de ulike parter i konflikten. Vi hører at våre jødiske venner mener vi skal lytte mer til den israelske side. Det har aldri fra vår side vært et ønske om å avslutte en dialog. Det har vi formidlet gjentatte ganger.
Selbekk kaller det «selvrettferdighet» fra Den norske kirkes side når jeg har skrevet at vi med et engasjement for en rettferdig fredsløsning og menneskerettigheter for våre palestinske søstre og brødre i kirkene der prøver å tale «rettferdighetenes sak». Det er uforståelig hva han mener med et slikt uttrykk i denne sammenhengen. Vi taler ikke vår kirkes sak eller vår egne interesser her. Det kan heller ikke være et krav til bidrag i en debatt at en ikke har tatt stilling til noen av de sentrale stridsspørsmålene.
Norske regjeringer kritiserer den israelske regjerings okkupasjonspolitikk med anneksjon av palestinske territorier fordi den undergraver målet om en fredelig tostatsløsning. Det er den samme posisjon som er fremmet fra Den norske kirkes side i offentlig debatt. Det gjør vi samtidig som vi ønsker en god dialog med jøder i Norge og har et mål om å bekjempe anti-jødiske og anti-semittiske holdninger og uttrykk.
Dagens lederartikkel har flere ubegrunnede påstander og uheldige sammenkoplinger. De kan bli svært motproduktive for en saklig debatt og for dialog mellom ulike grupper med tanke på å bekjempe anti-semittisme.
Selbekk skriver at Den norske kirke ikke har lært noe som helst av historien. Hvordan kan han skrive det? Vi vet alle at kirkens historie er full av anti-jødiske holdninger og handlinger, og vi forholder oss aktivt til det på ulike måter. Vi har lært mye og vil lære stadig mer, for eksempel i flere initiativ blant annet i samarbeid med HL-senteret i Oslo med tanke på å kurse prester og andre i kirken.
Selbekk synes å lage en spesielt farlig kopling: Fordi kirken har vært medskyldige i det som skjedde med jøder i Europa, skulle kirkene ikke engasjere seg i en rettferdig løsning for det palestinske folk.
Det kan i verste fall bety at palestinere skal unngjelde for kirkens og europeiske samfunns feil tilbake i historien. Det er i alle fall ikke å lære av historien.
Det er uheldig å lage kopling mellom den israelske regjerings politikk og forholdet til jøder generelt, internasjonalt og i Norge. Med den argumentasjon som Selbekk fremfører, kan han komme til å bidra nettopp til det.
Her har vi alle et ansvar. Jeg har et håp om at vi erkjenner uenighet i en del av spørsmålene rundt konflikten i Midtøsten, og fortsetter å arbeide for manges felles anliggender: Å bekjempe konflikt, urettferdighet, anti-semittisme, rasisme, hatretorikk og vold. Da må vi alle gjøre vårt for å unngå eskalering av konflikter gjennom usaklig retorikk.
Publisert: 11. juli 2021