Folkeretten skal gjelde for alle, Støre!

av Eddie Whyte – kortere versjon først publisert i Klassekampen, 24. juni 2022

Statssekretær Henrik Thune har kommentert LO-kongressens grundige og omfattende Palestina-uttalelse som ble vedtatt med overveldende flertall tidligere denne måned. Vedtaket består av flere klare krav, men mediekommentarene er hovedsakelig rettet mot det ene – en internasjonal boikott av Israel. Hva regjeringen mener om de øvrige forslagene, får vi ikke vite noe om. Ifølge Thune vil ikke sanksjoner mot Israel bidra «verken til å løse konflikten eller bedre forholdene for den palestinske befolkningen».

Det er ikke noe nytt. Norges utenrikspolitiske linje de siste årene har vært at sanksjoner ikke bidrar til dialog – i hvert fall når det gjelder apartheidstaten Israel. Under både Høyre- og Arbeiderparti-regjeringer har Norge nemlig innført sanksjoner overfor 20 forskjellige nasjonalstater: Afghanistan, Belarus (tidl. Hviterussland), Burma/Myanmar, Burundi, Darfur-provinsen i Sudan, Republikken Guinea, Guinea-Bissau, Irak, Iran, Jemen, Den demokratiske republikken Kongo, Libanon, Libya, Mali, Nicaragua, Nord-Korea, Russland, Den sentralafrikanske republikk, Somalia, Syria, Sør-Sudan, Tunisia, Ukraina, Venezuela og Zimbabwe. Israel uteblir fra listen.

Tidligere denne uken kunne vi lese en ny FN-rapport som omhandler en lang rekke tidligere FN-resolusjoner Israel har ignorert og ikke etterlevd. Navi Pillay, FNs tidligere høykommissær for menneskerettigheter, sier at det «er klare beviser for at Israel ikke har noen intensjoner om å avslutte okkupasjonen», og påpeker samtidig at det er «den vedvarende diskrimineringen av palestinere» som gjør at volden i området ikke tar slutt.

I løpet av det siste året har rapporter fra Amnesty International, Human Rights Watch og den israelske menneskerettighetsorganisasjonen B’Tselem definert okkupasjonsmakten Israel som en apartheidstat. – Palestinerne behandles som en underlegen etnisk gruppe og blir systematisk fratatt sine rettigheter, sa Amnestys generalsekretær Agnès Callamard da deres rapport ble lansert.

Også denne uken krevde Den offentlige komiteen mot tortur i Israel (PCATI) at israelere som er involvert i tortur, skal stilles for Den internasjonale straffedomstolen (ICC) som en del av en etterforskning av mistenkte krigsforbrytelser begått av Israel i de okkuperte palestinske områdene. Den israelske menneskerettighetsorganisasjonen sa at etter 30 år med kamp mot tortur, hadde de «nådd den uheldige konklusjonen» at Israel ikke har noe ønske om å avslutte tortur, ærlig undersøke ofrenes klager og straffeforfølge de ansvarlige.

Okkupasjonsmakten Israel ignorer både folkeretten og verdensopinionen og koloniserer stadig større deler av palestinsk jord, mens både Norge og verdenssamfunnet er passive tilskuere. Det sier seg selv at det ikke er mulig å finne frem til dialogbaserte løsninger når den ene parten i konflikten aktivt fører en aggressiv koloniserings- og okkupasjonspolitikk.

Hvor er logikken i at den norske staten fortsatt later som om Israel er interessert i dialog når alle bevis viser det motsatte? Det er faktisk Israels grove brudd på folkeretten og manglende vilje til å inngå en meningsfull dialog med palestinerne som fører til at stadig flere støtter sanksjoner mot okkupasjonsmakten. Et av LOs  hovedkrav er at det internasjonale presset mot Israel må økes, med en kombinasjon av strategiske pressmidler og krav om dialog og fredsforhandlinger.

10. juni annonserte Utenriksdepartementet at varer med opprinnelse i områder okkupert av Israel skal merkes. Det er en positiv utvikling, men merking av bosettervarer overlater ansvaret til oss forbrukere. LOs krav om et lovforbud mot handel med varer og tjenester fra selskaper som medvirker til brudd på folkeretten og menneskerettigheter i okkuperte områder er like relevant som før.

I sin 1. mai-tale i Skien i år trakk statsminister Jonas Gahr Støre frem palestinernes sak: «Den har ikke vi rett til å glemme», sa han. «Okkupasjonen av Palestina må opphøre, murer må rives og palestinerne må få sin egen stat», sa han. Fine ord. Hele elleve år tidligere brukte Utenriksminister Støre stort sett den samme tomme retorikken da han besøkte AUFs sommerleir på Utøya i 2011. «Okkupasjonen må opphøre, muren må rives og det må skje nå!» Når kan vi forvente handling Støre?

LO-kongressen har nå krevd at den norske regjeringen setter handling bak ordene i Hurdalsplattformen og fører en utenrikspolitikk basert på folkeretten som også beskytter rettighetene til befolkningen i Palestina. Folkeretten skal gjelde for alle.

Last ned som PDF