av Gro Wernø, Styremedlem i Sabeel og Kairos Norge
Tidligere publisert i Vårt Land 12. februar 2021
Israelkritikk: Det er forunderlig at en journalist og debattleder generaliserer og bruker kategorier som «snill» og «slem» om israelkritiske synspunkt.
Dana Wanounou, debattleder i Vårt Land, skriver i kommentaren «Skammen over Israel», 8. februar, om hvordan hun i oppveksten ofte skammet seg over å være jøde, mye på grunn av voksnes uforstand. Hun beskriver også hvordan hun da og senere har opplevd å bli stilt til ansvar for Israels politikk. Dette er alvorlig, og det kan selvsagt ikke aksepteres. Sabeel og Kairos Norge er av dem som tydeligst har argumentert mot å knytte jøder i Norge til staten Israels politikk.
Selv om det er lett å forstå utgangspunktet, blir jeg likevel forundret når jeg ser at Wanounou beskriver det norske ordskiftet om Israel – Palestina som umodent, og hevder at « i stedet for en opplyst samtale om en kompleks situasjon, setter vi banale merkelapper som «snill» og «slem» på andre mennesker». Videre sier hun at hun tror at mange nordmenn, inkludert mange journalister, ikke tør å utfordre denne diskursen. «Historien er, og må alltid være, at Israel er slem og Palestina er snill.»
Bakteppet for denne kommentaren er det sleivete, smakløse og diskriminerende innslaget i NRK 2. februar, som både programlederen Shaun Matheson og NRK har beklaget. Wanounou sier at disse holdningene «er del av en skjev og ensidig debattkultur» vi har her i Norge, som har innslag av rasisme og jødefiendtlighet, og som er så fastlåst at det nærmest er umulig å utfordre den.
Men: dette innslaget var vel ikke noe debattinnlegg, det var snarere et ufint og stygt overtramp, som visstnok var ment å skulle være morsomt. Det er nærliggende å tenke at debattlederen her ønsker å si noe generelt om israelkritiske synspunkter, som faktisk også innimellom får slippe til i Vårt Land.
Hun blir oppfordret til å utdype synspunktene sine i Dagsnytt 18 samme dag. Her blir det ikke enklere å få tak på hva hun egentlig mener. Hun etterlyser «kritiske spørsmål til diskursen», og bruker metaforen fotballkamp -der man heier på ett lag – for å få fram den manglende debattkulturen.
Det kjennes ganske meningsløst og tungt å måtte si tydelig at min og mange andres kritiske holdning til Israels politikk ikke har noe med antisemittisme å gjøre. Israels okkupasjons- og bosettingspolitikk er i strid med Folkeretten.
Palestinerne som folk har blitt fratatt helt grunnleggende menneskerettigheter. Dette er, ut fra mine vurderinger, kritikkverdig. Og det burde være rom for å si noe om den faktiske situasjonen i Israel – Palestina, uten at en dermed blir betegnet som jødefiendtlig.
For mange jøder er det problematisk at den israelske staten selv i mange sammenhenger setter likhetstegn mellom det jødiske og det israelske. Organisasjonen «Jewish Voice for Peace» som står sterkt bl.a. blant jøder i USA, uttrykker dette på nytt og på nytt, og sier «Not in our name».
Når Wanounou snakker om det ensidige «norske narrativet om Palestina», er det nærliggende å tolke det dithen at hun mener at personer som meg – som er kritiske til staten Israels politikk – setter likhetstegn mellom det israelske og det jødiske.
«I de sammenhenger jeg er eller har vært aktiv har jeg ikke opplevd slike koplinger mellom jødisk og israelsk; tvert i mot opplever jeg at det er en høy bevissthet om viktigheten av å synliggjøre at dette ikke er synonyme begreper. Og jeg synes det er innlysende at vi som enkeltpersoner og samfunn er forpliktet til å arbeide mot antisemittiske og rasistiske holdninger. «
Derimot er det å antyde at slike koplinger generelt preger den norske debatten om staten Israels politikk i beste fall upresist. Og ut fra sammenhengen er det nærliggende å tolke det dithen at kritikk av staten Israels politikk handler om at Israel er «slem» og Palestina «snill».
Dette blir for banalt, og det er forunderlig at en journalist og debattleder generaliserer og bruker slike kategorier om israelkritiske synspunkt.
Publisert: 17. februar 2021