Gi meg to sider…

av Hanne Edøy Heszlein-Lossius

I går feiret vi vår grunnlovsdag. Vi feirer frihet, grunnloven vår, våre rettigheter som frie borgere. Natt til i går ble to kollegaer av meg i Gaza drept. Jeg har reist til Gaza utallige ganger de siste 7 årene. For meg er det personlig. Her har jeg venner og nære kollegaer. Flere har mistet livet de syv årene jeg har lært Gaza å kjenne. Jeg har postet utallige innlegg for å få andre til å forstå hvor fullt av liv Gaza er. Hvordan de er mennesker, akkurat slik du og jeg er.

I dag landa jeg på Flesland, og så denne boka på bokhandelen i avgangshallen. Denne kunne like gjerne vært skrevet om Hamas. Jeg leser uttalelser fra ulike politiske hold om deres syn på Hamas, og jeg tenker at noens frihetskjempere alltid er andres terrorister. Akkurat slik Nelson Mandela stod på våre terrorlister på 80-tallet.

Jeg tviler på at noen norske politikere ville kalt Mandela en terrorist i dag. Men det var vanlig under kampen mot apartheid. Makt definerer aldri rett, aldri glem det!

Så leser jeg intervjuet med min venninne, Karima, som NRK har gjort. Den tøffe turnuslegen som gir sin fulle støtte til motstandskampen i Gaza. Til de av dere som tenker dette er vanskelig, at det er «en konflikt» og at «saken har to sider», så vil jeg si: Gi meg to sider av apartheid i Sør-Afrika. Gi meg to sider av holocaust. Gi meg to sider av tysk okkupasjon av Norge.

De valgte å slåss. Gaza valgte å slåss for livet. Forankret i folkeretten, valgte de å slåss. For sine barn, valgte de å slåss. Nå slåss Gaza for livet. Det er det eneste de har igjen. Og jeg gir dem min uforbeholdne støtte til å slåss for livet. For i spennet mellom denne støtten og det å la være, ligger en evig avgrunn av umenneskelighet.

Last ned som PDF