Onsdag 17. april (den palestinske fangedagen) kom den palestinske fotballspilleren Mahmoud Sarsak til Bergen for å fortelle om blant annet sin 96 dager lange sultestreik mens han satt i administrativ forvaring i Israelsk fengsel, situasjonen i Gaza og situasjonen for idrettsutøvelse i Palestina. Møtet var i Egget på Studentsenteret og om lag 70 stykker møtte opp. Her følger et sammendrag av Sarsaks innledning.
Arrestert i 2009
Mahmoud Sarsak er fra Rafah på Gaza-stripen. Han er en av om lag 750 000 fanger som har vært i israelsk fangeskap. 22. juli 2009 ble han arrestert på grenseovergangen Erez, da han skulle til Vestbredden for å signere kontrakt med Balata fotballklubb. Alle papirene hans var i orden. Han reiste sammen med to andre fotballspillere. På Erez ble han tatt av grensepolitiet, mens de to andre ble sendt hjem. Spillerne som ble sendt hjem fikk beskjed om at de ville bli arrestert om de noen sinne prøvde å krysse Erez igjen.
Torturert i fengsel
I 45 dager ble han torturert og forhørt, flere ganger så han døden i øynene. Han fortalte oss om noen av de forskjellige metoder de torturerte han og hans medfanger på. Praksisen fortsetter til tross for at den strider mot alle internasjonale regler og blir stadig gjenstand for sterkere kritikk. – Israels terror var større enn mitt håp om å spille fotball, sa Sarsak. Han ble satt i såkalt administrativ forvaring, fengsling uten lov og dom. En torturmetode er at armer og bein blir lenket i gulvet, i en 2×2 meter stor celle med temperatur på kun 7 grader. Mange blir bevisstløse under denne metoden.
Ødela ryggen
«Bananmetoden» er betegnelsen på en annen utbredt metode. Fangene blir satt på en liten krakk, uten stolrygg. Beina blir lenket mot gulvet og armene mot føttene, slik at ryggen ble bøyd bakover, og kroppen tar form som en banan. En kunne bli sittende slik 2-3 dager før noen av fangevokterne kom og sjekket hvordan det gikk. Denne torturmetoden har gjort at Sarsak i dag har store ryggplager.
Gjennomvåt fengselscelle
«Slakteri» kalles en annen metode. Da ble en hengt i armene i en slakterkrok som ble heist sakte oppover til så vidt berører bakken med tærne. Deretter får en slag i nakken. En medfange av Sarsak ble blind som følge av denne torturmetoden. Det hendte at han ble utsatt for kontinuerlig høy Black Metal-liknende musikk, om og om igjen, uten pause. Etter flere døgn med denne torturen, uten å kunne hvile, fikk han endelig beskjed om å kunne hvile i cellen. Endelig tenkte han, men cellen var fylt med vann, og madrassen gjennomvåt. Det var umulig for han å sove før neste torturrunde.
Tilsto ikke
Under de tre årene han satt i israelsk fangenskap satt han stort sett i en liten celle, uten lys eller vinduer. Når han begynte sultestreiken, prøvde fangevokterne å tvangsfôre han og sette han på isolat for å knekke han. De torturerte han for å få han til å tilstå noe han ikke har gjort. Mange blir tvunget til å tilstå etter mye tortur, men han kunne ikke tilstå noe han ikke hadde gjort.
Fanger blir nektet medisinsk behandling
Israel driver en planlagt og programmert terror. Mange fanger mister livet, fordi de ikke får medisinsk behandling. En fange døde av kreft for 12 dager siden i fangenskap, eneste behandlingen han fikk var Paracet. I dag er det 21 kritisk syke i fangenskap og de vil komme til å dø på grunn av manglende medisinsk behandling, noe de har krav på. Fanger får også langvarige plager etter at de er blitt frigitt. Rygg og luftveisplager er vanlig.
Barn i fangenskap
Mange palestinske barn sitter i Israelske fengsler, barn helt ned i 12-årsalderen. De blir torturert i fengsel og blir fratatt oppveksten. Det er også palestinske kvinner i fangenskap. Flere var gravide da de ble fengslet og mistet fostrene etter spark og slag. Israel prøver å drepe håpet vårt. Fangene blir et nummer når de havner i fengsel. Mahmoud mistet utdannelse og alle mennskerettigheter. På tre år så han ikke sin egen familie.
Flere idrettsanlegg bombet
-Israel påstår at de er et demokrati. Fanger har blitt drept i israelske fengsel. De blir begravd uten familie til stede og uten at noen vet hvor. De dreper våre idrettsfolk, nå blir også idrettsanlegg bombet av Israel, sier Sarsak. Idrettsfolk blir tatt på kontrollposter, på vei til fotballtrening og kamper. To fotballspillere sitter nå i administrativ forvaring.
Palestina stadium i Gaza by var et stort anlegg med overnattingsbygg, også tilpasset handikap-fotball. Palestina stadium ble bombet i krigen i 2009, og en del av stadion ble ødelagt, men man så for seg at det fremdeles var mulig å reparere stadion. Etter bombingen i november 2012 derimot, var den totalskadet. Det kunne ikke lengre spilles fotball på banen. Det bygges flotte stadium, men de blir bombet. Mange stadium og baner på Gaza har blitt bombet flere ganger, flere av dem er bygd med norske midler.
Fotball som brobygger
For palestinere kan fotballen være en brobygger og forene mennesker. Selv om Israel prøver å bombe og ødelegge denne drømmen, vil den forsette å leve.
Det irriterer Sarsak at UEFAs president Michel Platini har latt Israel arrangere U21-turnering. Dette på tross av at han vet hva Sarsak og andre idrettsutøvere har gått gjennom og at palestinske fotballstadioner blir bombet. Han sa når han var i Palestina at palestinere utsettes for kriminell handlinger, men allikevel gir han U21 til Israel. Sarsak avsluttet med å oppfordre de norske spillerne til å revurdere deltakelsen i U21-mesterskapet.
Her kan du lese nyhetssaker om Mahmoud Sarsak sitt besøk i Norge i:
Dagsavisen
Klassekampen
BT (fra Adresseavisa)