Hvorfor gjør palestinere motstand?

av Gada Azam. Først publisert av Maddam – et feministisk bloggkollektiv – 16. juni 2021. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdning.

Det har vært tungt å følge med på nyhetene om den intense bombingen av palestinerne på Gazastripen. Min søster og mine tanter, onkler og søskenbarn er blant de to millioner palestinere som er innesperret i verdens største fengsel, Gazastripen.

Israel har bygd en mur rundt området som er på størrelse med Hamar kommune, og som fangevoktere er det de som avgjør hvem og hva som slipper inn og ut av området. Intens bombing av forsvarsløse mennesker er en umenneskelig handling. Min søsters hus ble truffet av en bombesplint under bombingen, men heldigvis overlevde familien også denne gangen. Samme typen ugjerninger var vi vitne til i 2014, 2012 og 2009.

I norske nyheter fremstilles hendelsene i Midtøsten som en konflikt mellom Israel og Hamas. Norske aviser og pro-israelske stemmer prøver å konstruere ett narrativ om at denne saken handler om Israels kamp mot terrorisme ved å tåkelegge Israels langvarige okkupasjon av Palestina og den daglig undertrykkelse av palestinere. Avisoverskrifter som «Israels krig mot Hamas» og «Gaza-konflikten» gir et feilaktig bilde av saken.

Palestinasaken har eksistert flere tiår før Hamas ble grunnlagt. Gazastripen er en del av Palestina og Israel undertrykker palestinere uavhengig hvor de bor, men på ulike måter. På Vestbredden bygger Israel ulovlige bosetninger på palestinsk land, i Jerusalem blir palestinere kastet ut av sine hjem, på Gazastripen lever palestinere under en ulovlig blokade og i Israel blir palestinere behandlet som annenrangsborgere.  

Jeg savner en helhetlig analyse av hvorfor vi ser mye vold i Palestina. En analyse som ser på hvorfor Hamas skyter raketter mot Israel, hvorfor palestinere i Vestbredden og Jerusalem demonstrere og hvorfor palestinere med israelsk statsborgerskap demonstrerer mot staten de er borgere av. Palestinere uavhengig hvor de bor har fått nok av langvarig okkupasjon og undertrykkelse.

Min families tragedie

Selv om jeg er født og oppvokst i Skandinavia så preger Palestinasaken meg. Det har den gjort så lenge jeg kan huske. Jeg ble født i Danmark, og som barn av to statsløse palestinere hadde jeg ikke rett til statsborgerskap da jeg ble født. Jeg tilbrakte mine tre første leveår som statsløs.

Jeg var fem år gammel første gangen jeg besøkte Palestina. Da jeg hilste på min mormor for første gang, spurte jeg henne om hun var dansk. Hennes grønne øyne og lyse hår lignet hun som jobbet i barnehagen min i Danmark, eller en hvilken som helst dansk kvinne.

Mormors liv og oppvekst har derimot vært svært ulikt livet til den gjennomsnittlige dansken. Som ung jente ble hun på lik linje med over 700 000 andre palestinere fordrevet fra sitt hjem, og endte opp som flyktning i eget hjemland.

Mine foreldre ble født i flyktningleir, og vokste opp under enkle kår uten innlagt vann, strøm eller toalett. I heimkunnskapen lærte mamma at et hus hadde flere rom: stue, soverom, kjøkken og bad. Hun syntes det var rart fordi i hennes hjem var det verken bad eller kjøkken, og oppholdsrommet ble brukt som soverom, stue og kjøkken. Heldigvis ble husene i leiren større etter hvert, og de fikk innlagt vann.

Trakassering under mine ferier i Palestina

Jeg besøkte Palestina en rekke ganger som barn. Jeg husker godt den gangen tre israelske soldater stormet huset til mine besteforeldre og fant meg i bakgården. De rettet maskingeværene mot meg, en ni år gammel jente, mens jeg forsiktig sa «mamma». De ransaket huset og forsvant. Igjen sto et vettskremt barn som ikke skjønte noe. En annen gang måtte vi gjemme oss i soverommet onkel fordi israelske soldater hadde kastet en tåregassgranat inn i huset.

Den ulovlig israelsk blokade har i flere år hindret meg i å besøke familien min på Gazastripen. Men jeg har besøkt Vestbredden og Jerusalem. Jeg husker spesielt den gangen jeg ikke fikk visumstempel i passet etter flere timer med avhør om min bakgrunn på flyplassen i Tel Aviv.  Etter avhøret fikk jeg beskjed om å forlate flyplassen og da jeg spurte etter visumstempel fikk jeg beskjed om at det ikke var nødvendig. Jeg trodde reglene var blitt endret og at man ikke lenger trengte stempel.

Da jeg ankom hjemmet til mine venner i Palestina ble de svært bekymret da jeg fortalte dem at passet ikke ble stemplet. De ba meg reise tilbake til flyplassen for å be om et visumstempel. Jeg dro tilbake, og fikk beskjed om at jeg ikke trengte visumsstempel. Da jeg prøve å forklare at jeg må forbi israelske kontrollposter for å dra til Betlehem, fikk jeg beskjed om at det ikke var noen kontrollposter.

I løpet av to uker ble jeg gang på gang stoppet av israelske soldater som spurte etter visumstempelet i passet. De mente at jeg oppholdt meg ulovlig i landet, og truet meg med fengsel. Jeg kontaktet det svenske konsulatet i Øst-Jerusalem for å få hjelp siden jeg er svensk statsborger. I konsulatet fikk jeg høre at de var kjent lignende historier. Dette var taktikk fra israelsk side, de ville gjøre oppholdet mitt ubehagelig for at jeg ikke skal ønske å vende tilbake. Hva jeg har opplevd er småting sammenlignet med hva palestinere i okkupert Palestina utsettes for daglig.

Israel er en apartheidstat

Både den amerikanske menneskerettighetsorganisasjonen Human Right Watch og den israelske menneskerettighetsorganisasjonen Btselem kaller Israels behandling av palestinere i de okkuperte områdene og i Israel for apartheid. Ifølge Human Right Watch rapporten » A Threshold Crossed: Israeli Authorities and the Crimes of Apartheid and Persectution» er Israel en apartheidstat fordi myndighetene har en intensjon om å opprettholde dominans av israelske jøder over palestinere i okkuperte områder og i Israel. Staten favoriserer israelske jøder og undertrykker og forfølger palestinere. Israel har også begått umenneskelige handlinger mot palestinere som er ledd i undertrykkelsen. Apartheid er en forbrytelse mot menneskeheten og rammer palestinere på ulike måter.

Palestinere på Gazastripen har levd i 14 år under en ulovlig blokade, og har knapt tilgang til strøm og rent vann. Blokaden er ulovlig fordi den anses å være en kollektiv straff i henhold til folkeretten. Israel bygger ulovlige israelske bosetninger på okkupert palestinsk land både på Vestbredden og Øst-Jerusalem.

De ulovlige bosetningene er Israels fremste redskap for å sikre flere israelske innbyggere på palestinsk land, og for å kontrollere mest mulig palestinsk land. Palestinere blir kastet ut av hjemmene sine slik at israelske militante bosettere kan flytte inn. 

Den siste tiden har vi vært vitne til dette i det palestinske nabolaget Sheikh Jarrah i Øst-Jerusalem.  Palestinere som er så uheldige å bo i nærheten av ulovlige israelske bosettere lever i konstant utrygghet og usikkerhet. Dersom israelske bosettere finner det for godt å angripe palestinere eller palestinsk eiendom, vil bosetterne få beskyttelse av militæret.

Israel bygger også veier som er forbeholdt ulovlige israelske bosettere på okkupert palestinsk land. Palestinere må bruke andre veier, og møter mange kontrollposter når de reiser mellom byer i sitt hjemland. Ifølge UN OCHA var det 593 israelske kontrollposter på Vestbredden i 2020. Vi må heller ikke glemme den ulovlige separasjonsmuren på Vestbredden som skiller palestinske områder fra hverandre, og skiller familier.

Palestinere i staten Israel opplever andre undertrykkende strukturer enn palestinere i okkupert område. Israel har de siste ukene arrestert palestinere med israelsk statsborgerskap fordi de har demonstrert mot bombing av Gazastripen og fordrivelsen av palestinere fra Øst-Jerusalem. Palestinere i Israel er de palestinerne som ble igjen etter at Israel hadde fordrevet majoriteten av palestinere fra sine landsbyer i 1948. Mange av dem fikk etter hvert israelsk statsborgerskap. Som et segregert folk i sitt hjemland blir de behandlet som annenrangs borgere.

Ifølge den palestinske menneskerettighetsorganisasjonen Adalah finnes det i dag 66 lover i Israel som diskriminerer palestinere med israelsk statsborgerskap.

Nedgradering av palestineres menneskeverd

Det er mange som støtter opp om apartheid og okkupasjonen av Palestina, og årsakene til at de støtter Israels politikk finner vi religion, ideologi og rasisme. Ved å fremstille palestinere som terrorister og usiviliserte mennesker legitimerer de undertrykkelse. Norske medier spiller også en rolle i måten de omtaler palestinere.

For noen år tilbake deltok jeg på et debattprogram på TV. Under sendingen måtte jeg bruke taletiden på å fortelle hvorfor min familie i Palestina fortjener å leve, og ikke bli bombet i hjel. Etter sendingen var jeg frustrert over at media viser lite interesse over sorgen og fortvilelsen som palestinere opplever over å ha mistet sitt land, og over de mange menneskene som har mistet livenes sine som følge av okkupasjonen. Hvorfor kommer ikke den palestinske stemmen mer frem i media?

«Palestinere har de samme drømmer og mål for livene sine som andre folk. De vil ha en jobb, være sammen med familien og leve i frihet, trygghet og sikkerhet. Hvorfor er det så vanskelig å forstå? » – Gada Azam

Når verdenssamfunnet ikke beskytter palestinere mot overgrep og forblir tause, da har palestinere ingen andre valg enn å stå opp for seg selv. Palestinere vil ha de menneskerettighetene som du og jeg har, og så lenge Israels undertrykkende og diskriminerende strukturer opprettholdes vil motstanden eksistere. Hvem godtar å leve under okkupasjon eller apartheid? Verken nordmenn eller sør-afrikanere godtok det, og det gjør heller ikke palestinere.

Publisert: 21. juni 2021