av Morten Heszlein-Lossius, politisk nestleder i Palestinakomiteen i Norge.
Innlegget ble først publisert i Fedrelandsvennen, 22. januar 2021.
Boikott og sanksjoner er et lovlig og fredelig verktøy for å presse stater til å følge menneskerettighetene og folkeretten.
I sitt tilsvar til mitt innlegg i Fedrelandsvennen skriver stortingspolitiker fra KrF og leder av Israels Venner på Stortinget Hans Fr. Grøvan at boikott ikke er antisemittisk i seg selv, men at det fører til antisemittisme.
Denne påstanden slutter seg til en lang rekke slike påstander, som del av en anti-boikott strategi benyttet i utstrakt grad av Israel og ensidige tilhengere. Problemet er at denne påstanden ikke har fundament i virkeligheten. Jeg utfordrer Grøvan til å vise oss all denne lett tilgjengelige dokumentasjonen.
Det har ved flere anledninger blitt prøvet i rettssaler om man kan se på boikott som antisemittisk eller oppfordring til diskriminering, blant annet i menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. Saken gjaldt 11 franske aktivister som sto utenfor et supermarked i 2009 og 2010 og oppfordret til boikott av israelske varer.
De ble til slutt dømt i Frankrikes høyesterett for oppfordring til diskriminering, men menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg dømte imot Frankrikes høyesterett, og erklærte at politisk virksomhet som oppfordring til boikott ikke kan anses å være oppfordring til diskriminering. Menneskerettighetsdomstolen er altså tydelig på at Grøvan og andres påstand om at boikott fører til antisemittisme er feil.
Boikott av staten Israel er derimot godt begrunnet. For Grøvan selv påpeker jo i sitt innlegg at Israel har noen forbedringspunkter (sic) når det gjelder håndhevingen av menneskerettigheter. La oss ta en nærmere titt på disse forbedringspunktene. De er blant annet:
Vi i boikottbevegelsen er tydelige på hva Israel må gjøre for at vi avslutter boikott-kampanjene: 1) Opphev okkupasjonen av Palestina og riv den folkerettsstridige muren. 2) Anerkjenn palestinerne i Israel som fullverdige borgere, med like rettigheter som resten av befolkningen i Israel. 3) Anerkjenn de palestinske flyktningenes rett til å returnere, som vedtatt i FNs resolusjon 194.
Det eneste vi i solidaritetsbevegelsen krever av staten Israel, er at de forholder seg til menneskerettighetene og folkeretten. At Grøvan mener at dette fører til antisemittisme stiller jeg meg uforstående til.