Møt ekstremistene som styrer Israel

Den regjerende koalisjonen spenner fra statsminister Benjamin Netanyahus konservative, høyreorienterte Likud-parti, til ytterliggående ultraortodokse religiøse partier, til de ekstreme høyrefascistene i partiet Jødisk makt. Sammen vant de et flertall på 64 av 120 seter i det israelske parlamentet, Knesset.

Alle partiene i den nye regjeringen støtter en fortsettelse av Israels diskriminerende apartheidstyre overfor palestinerne, både i okkuperte områder og inne i Israel.
Noen av partiene, inkludert Religiøs sionisme og Jødisk makt, ønsker å formelt annektere deler av eller hele Vestbredden og utvise (eller drepe) palestinere som gjør motstand.

Andre, som Likud, ønsker å fortsette de facto-annekteringen av Vestbredden gjennom utvidelse av folkerettsstridige kolonier på okkupert palestinsk land. På denne måten unngår de den internasjonale fordømmelsen som en formell annektering vil medføre. En slik politikk er en fortsettelse av den politikken som Israel har ført i mange tiår allerede.

Likud, 32 seter i Knesset. Etablert, konservativt parti på høyresiden. Har styrt Israel mesteparten av tiden de siste 25 årene (1996-1999, 2001-2005, 2009-2021, 2022- ).
Under Netanyahu har de mest rasistiske og ekstreme elementene i det israelske samfunnet blitt normalisert. Likud er ansvarlig for den massive koloniseringen av palestinsk land på den okkuperte Vestbredden og Øst-Jerusalem.

Religiøs sionisme, 7 seter i Knesset. Åpent rasistisk, homofobt parti som ønsker å innføre en konservativ, religiøs lov i Palestina/Israel og utvise palestinere. Drev valgkamp som del av en enhetlig, ekstrem høyreorientert valgliste, konstruert av Netanyahu, som inkluderte partiene Jødisk makt og Noam. I forkant av valget advarte pro-israelske demokrater i den amerikanske kongressen Netanyahu mot å inkludere politikere fra Religiøs sionisme, Jødisk makt eller Noam i regjeringen fordi det ville gjøre det vanskeligere å slå tilbake mot kritikk av Israel.

Jødisk makt, 6 seter i Knesset. Enda et åpenlyst rasistisk, høyreekstremt parti som krever utvisning av palestinere. Består av tilhengere av den voldelige, USA-fødte rabbineren Meir Kahane. Kahanes Kach-parti ble forbudt i Israel på 1980-tallet på grunn av partiets ekstremt rasistiske ideologi. Kach og andre kahanistgrupper ble stemplet som terrororganisasjoner av USA etter at en av tilhengerne hans massakrerte 29 palestinere i Hebron på Vestbredden i 1994.

Noam, 1 sete i Knesset. Lite, ultraortodokst anti-LHBTQ+-parti som hovedsakelig er kjent for sitt kvinnehat og sin homofobi. Etablert i 2019. I november i fjor åpnet israelsk politi etterforskning av Noams spirituelle leder og stifter av partiet, Rabbi Tzvi Tau, etter at minst åtte kvinner anklaget ham for seksuelle overgrep.

Shas («Toraens voktere»), 11 seter i Knesset. Høyreorientert, religiøst parti som representerer ultraortodokse jøder med røtter i Nord-Afrika, Midtøsten og Spania (sefardiske jøder). Rabbiner Ovadia Yosef, Shas’ avdøde grunnlegger og innflytelsesrike åndelige leder, var en notorisk rasist som forkynte at palestinere og andre ikke-jøder «bare ble født for å tjene [jøder]. Uten det har de ingen plass i verden; bare for å tjene Israels folk.»

United Torah Judaism, 7 seter i Knesset. Høyreorientert, religiøst parti som representerer ultraortodokse jøder av europeisk opprinnelse (Ashkenazi).

73 år gamle Benjamin Netanyahu, Israels lengstsittende statsminister (1996-1999, 2009-2021, 2022-), er tilbake som statsminister etter halvannet år i opposisjon. Han er for tiden siktet for flere tilfeller av korrupsjon, og hans allierte i Jødisk makt ønsker å vedta en lov som vil gi ham immunitet mot straffeforfølgelse. Dette har utløst store demonstrasjoner i Israel.

Netanyahu har jobbet iherdig i tre tiår med å undergrave det internasjonale samfunnets innsats for å skape fred i Palestina og Israel. Han er ansvarlig for byggingen av hundretusenvis av ulovlige bosettingsenheter på okkupert palestinsk land og for andre alvorlige krigsforbrytelser, inkludert krigsforbrytelsene som har blitt begått under gjentatte angrep på Gaza.

Gjennom utvidelser av bosettinger og andre tiltak, har han sabotert Oslo-avtalen som ble signert på 1990-tallet mellom Israel og PLO. Etter sin første periode som statsminister ble han filmet på video mens han skrøt til en gruppe bosettere: «Jeg satte de facto en stopper for Oslo-avtalen.»

Netanyahu har spilt en stor rolle i Israels dreining mot ytre høyre de siste tiårene.

Beryktet ekstremist, provokatør og tilhenger av den rasistiske rabbineren Meir Kahane (1932-1990), som manet til slaveri og etnisk rensing av palestinere. Advokat. Bor i den ulovlige bosettingen Kiryat Arba på Vestbredden.

Som minister for nasjonal sikkerhet, vil har han ansvar for å føre tilsyn med Israels politistyrke og paramilitære grensepoliti på Vestbredden. Disse to enhetene ble tidligere kontrollert separat. Han har fått utvidede fullmakter i sin nye rolle.

Ben-Gvir ønsker å etablere et «migrasjonsdepartement» for å utvise palestinere med israelsk statsborgerskap som han anser som «illojale». Etter valget i 2022 uttalte han at «det er på tide å vise [palestinere] hvem som er herre i huset her.»

Han ønsker også å påtvinge israelsk suverenitet over Haram al-Sharif (kjent for jødene som Tempelhøyden) i det okkuperte Øst-Jerusalem, og foretar hyppige provoserende besøk nettopp her. I august 2022 besøkte han området og erklærte: «Jeg er her, vi er eierne, Israel er eieren av Tempelhøyden.»
I januar i år utstedte han ordre om at alle palestinske flagg må fjernes fra offentlige steder.

Beryktet rasist, selverklært «stolt homofob» og ultranasjonalist. Advokat som har brukt store deler av karrieren sin på å forsvare israelske ekstremister i de okkuperte områdene. Kommer til å være finansminister de to første årene av regjeringstiden, og deretter innenriksminister og enten utdannings- eller samferdselsminister i to år.

Sier at han vil at Palestina/Israel skal styres «som det ble styrt i kong Davids og kong Salomos dager – av Torah-loven».

Ønsker å annektere den okkuperte Vestbredden og utvise palestinere som ikke aksepterer permanent underkastelse under Israels apartheidstyre. Bor i en bosetting på Vestbredden i et hus bygget i strid med både israelsk lov og internasjonal lov.

Var medstifter og leder for en høyreorientert organisasjon som jobber for å hindre palestinere i å bygge hjem i Palestina/Israel. I henhold til koalisjonsavtalen vil han være ansvarlig for å føre tilsyn med palestinsk bygging på den okkuperte Vestbredden, som allerede er sterkt begrenset av Israel.

Etter valget i 2022 uttalte han at menneskerettighetsorganisasjoner utgjør en eksistensiell trussel mot Israel og bør behandles som sådan av den nye regjeringen. Dette inkluderer å beslaglegge midlene deres og bruke juridiske og militære tiltak for å undertrykke dem.

Støtter en shoot to kill-policy for palestinere, inkludert barn, som kaster stein mot sine israelske okkupanter.

Leder for det ultraortodokse Noam-partiet, som har som viktigste kampsak å slå ned på homofil praksis og fjerne rettigheter for LHBTQ+-personer. Etter valget i 2022 uttalte han at han ønsker å avlyse Jerusalems pride-parade, som han kaller «en promiskuøs vederstyggelighet». Netanyahu har avvist at paraden vil bli avlyst. 

Erklærte seg skyldig i anklager om skatteunndragelse i desember 2022 som en del av en tiltalepruting som tillot ham å gå inn i regjering etter valget. Har tidligere tilbrakt nesten to år i fengsel etter å ha blitt dømt for å ha mottatt bestikkelser da han var innenriksminister.

Blir innenriksminister og helseminister de to første årene av koalisjonsregjeringen, etterfulgt av to år som finansminister. Vil også være visestatsminister under Netanyahu i hele regjeringsperioden.

Mangeårig, fremtredende høyreekstrem settler-aktivist som bor i en av de mest ekstreme og voldelige bosettingene på Vestbredden, midt i den palestinske byen Hebron.

Som leder av det nyopprettede departementet for nasjonale mål, vil hun ha ansvaret for en regjeringsavdeling som bosetter høyreorienterte jøder i palestinske og blandede nabolag i Israel for å presse palestinere ut av områdene.

Aktiv i den messianske Temple Mount-bevegelsen, som jobber med å bygge et jødisk tempel på Haram al-Sharif/Tempelhøyden i det okkuperte Øst-Jerusalem.

I 2011 ble sønnen hennes dømt til ett og et halvt års fengsel av en israelsk domstol for å ha kidnappet og overfalt en 15 år gammel palestinsk gutt, som ble utsatt for grov vold og forlatt bundet, bevisstløs og naken på et øde område. Strock hevdet at dommen mot sønnen var urettferdig, og at han ble dømt fordi hun er «lojal mot Israel».