Norske foretak og organisasjoner erklærer seg som apartheidfrie soner

Den 29. november markerer vi FNs internasjonale solidaritetsdag for det palestinske folket. Datoen er ikke tilfeldig. For nøyaktig 74 år siden foreslo FNs generalforsamling å dele Palestina i en jødisk og en palestinsk stat. Året etter proklamerte staten Israel sin opprettelse på 77 prosent av palestinernes hjemland, helt i strid med FNs delingsplan. Det ble starten på krigen i 1948 og ved det palestinerne kaller al-nakba («katastrofen» på arabisk). 800.000 palestinere ble drevet på flukt fra sine hjem, og 531 palestinske landsbyer ble ødelagt for å gi plass til den israelske staten.

Etter 73 år har millioner av palestinske flyktninger ennå ikke fått returnere til sine hjem, Vestbredden og Gaza har vært folkerettsstridig okkupert av Israel i 54 år, palestinerne på Gazastripen har siden 2007 levd under brutal blokade. Koloniseringen av palestinsk land fortsetter med bygging av Muren og de ulovlige israelske bosettingene. Disse grove bruddene på internasjonal lov og menneskerettighetene kan vi ikke akseptere!

En måte å vise støtte og solidaritet til det palestinske folket, er å erklære seg som apartheidfri sone. 85 norske foretak og organisasjoner har så langt erklært seg som apartheidfrie soner ved å slutte seg til den internasjonale kampanjen som Palestinakomiteen støtter. De ønsker ikke å medvirke til folkerettsbrudd og ulovlige okkupasjon av Palestina, og erklærer sin bedrift eller arbeidsplass som fri for varer eller tjenester fra selskap som tjener på okkupasjon eller bidrar til apartheid.

Les mer om kampanjen her.

Kampanjen på Ringerike er i gang

-Kampanjen er godt i gang. Så langt har 10 virksomheter og organisasjoner i våre nærområder forpliktet seg til å støtte kampanjen sier leder Guro Dæhlen og nestleder Audun Bakkerud i Palestinakomiteen Ringerike. -Vi har nylig startet denne kampanjen lokalt, og vi håper mange vil slutte seg til. Det er bare å kontakte oss.

En apartheidfri sone kan f.eks. være en butikk, en institusjon, en kafe, et bilverksted, en organisasjon, en restaurant, ei gate, et nabolag, en bydel, et sted som er fri for varer, tjenester og samarbeid med israelske eller internasjonale selskap og institusjoner som bidrar til okkupasjon. En apartheidfri sone ønsker like rettigheter for israelere og palestinere.

På spørsmål om hva vi kan gjøre konkret, svarer Audun Bakkerud: -Vi må legge press på alle aktører som bidrar til finansielle, organisatoriske og akademiske samarbeidsformer med okkupasjonsregimet. Vi må kreve at Oljefondet trekker investeringer ut av virksomheter som profitterer på okkupasjon.

Foruten selskaper og foretak, mener Audun at vi bør oppfordre fagbevegelsen, bønder, kirka, ungdomsorganisasjoner til å medvirke til at kampanjen blir en stor solidaritetsbevegelse som avstår fra kjøp av varer og tjenester i strid med folkeretten. -Vi må også få kommunene våre til å følge opp etiske prinsipper i konkret handling, sier han.

Norske kommuner og fylker sier nei til varer og tjenester fra okkuperte områder.

Hva kan vi gjøre for at apartheid ikke finner sted i år 2021?

Vi skulle tro at apartheid var noe som tilhørte det forrige århundret, men FN, EU og norske regjeringer har ved flere anledninger konkludert med at Israels okkupasjonspolitikk frarøver den palestinske befolkningen frihet og grunnleggende menneskerettigheter.

Tidligere i år kunne også den israelske menneskerettighetsorganisasjonen B’Tselem og Human Rights Watch dokumentere i hver sin rapport at israelske myndigheter gjør seg skyldige i forfølgelse og apartheid overfor det palestinske folket. De israelske myndighetene gjør en systematisk forskjellsbehandling mellom israelske jøder og palestinere blant annet ved å frarøve vanlige folk fri ferdsel, ved bygging av murer og etablering av kolonier og kontrollposter på palestinsk jord. Vi ser også en kollektiv avstraffelse som blokaden av Gazastripen og fordrivelse fra egne hjem som palestinerne påføres. Vilkårlig fengsling av barn og voksne uten lov og dom er også en del av den diskriminerende praksisen.

Hva kan en liten virksomhet i Norge stille opp med?

-Å bli aktivist i kampanjen Apartheidfrie soner har vært en god opplevelse, sier Arngrim Ytterhus i Palestinakomiteen Oppland. -Jeg har hatt spennende møter med folk, lært mye og drukket mange kopper kaffe. Både hos de som synes dette er en fin måte å vise solidaritet med palestinernes sak og med de som av ulike grunner takker nei.

-Dette handler også om å stille opp for folkeretten og menneskerettighetene, og handle etisk, sier han og forteller at eier av et av foretakene som har sluttet seg til kampanjen, er Nasif Raof som er kurder og driver Lillehammer Bilverksted. Raof har opplevd hvordan folk lokalt har vist støtte til kurderne og er glad for å kunne vise solidaritet med andre.

-Også vi som forbrukere har makt, påpeker Arngrim. -Og vi vet at de fleste norske foretak og organisasjoner ikke ønsker å medvirke til folkerettsbrudd og okkupasjon. Jeg oppfordrer derfor alle på denne FN-dagen å tenke på om ikke nettopp din arbeidsplass burde være med i kampanjen Apartheidfrie soner.

av Mali Rossland, leder av BDS-utvalget